Kristiansund vant kampen om oljeindustrien i Midt-Norge. Etter mange års intensivt arbeid ble Kristiansund base- og senere driftsby for deler av oljevirksomheten i Norskehavet. En nødvendig forutsetning for det var at byen hadde flyplass.

Arbeidet med å omdanne Kristiansund til en oljeby ble drevet fram av en liten klikk fremsynte menn som allerede så da mulighetene for Kristiansund som «Midtnorsk oljehovedstad».

På tidlig 1970-tall var det oljefeber i Norge og flere små oljeselskap ble etablert gjennom salg av folkeaksjer. Alle og enhver kunne kjøpe aksjer og profittmulighetene ble sett på som gode.

Norsk sokkel nord for 62. breddegrad ble åpnet for leteboring i 1979. Det skjedde etter en opprivende konflikt i det politiske miljøet.

I desember 1978 ble Midt-Norsk Baseservice AS etablert. Det var et distriktsselskap som skulle «arbeide for aksjonærenes deltakelse i og nytte av den virksomheten som oljeleting og den eventuelle senere produksjonsfase vil utløse»

Olje- og gassindustrien er den viktigste næringen i Kristiansund. Den er også helt avgjørende for byens flyplass og ikke minst for opprettelsen og driften av helikopterbasen.

På begynnelsen av 1980-tallet var aktiviteten på sokkelen blitt så stor at sentrale politikere var bekymret for at næringen skulle ødelegge for annen norsk industri. Flere av beslutningene som ble tatt i Stortinget skulle vise seg å ha innvirkning på planlegging og utforming av Draugen.

Fra midten av 1980 årene bygget Norwegian Contractors opp et meget aktivt betongteknologisk miljø i Norge. Det mest synlige resultat av NCs satsing innen material, produkt- og produksjonsutvikling, er det skjeve tårn i Hinnavågen – bedre kjent som Skråtårnet.

I mars 1984 fikk tre selskap tildelt rettigheter til leting og utvinning på blokk 6407/9, feltet som senere fikk navnet Draugen, Statoil med 50 prosent og BP Norway Limited U.A. fikk 20 prosent og A/S Norske Shell fikk 30 prosent. Shell ble utpekt som operatør.

Shell ble utpekt til operatør for lisens nummer 093 i den 8. konsesjonsrunden. Allerede den første letebrønnen viste et stort potensiale for et drivverdig funn.

Trondheim ønsket på midten av 1980-tallet å bygge opp oljeindustrien i byen og kastet seg inn i kampen om å få driftsorganisasjonen for Draugen lagt til byen. Men så skjedde ikke. Driften ble lagt til Kristiansund – og Trondheim tapte kampen om arbeidsplassene. Hvordan skjedde det? Noe av forklaringen kan spores til 1970- og 80-tallets store internasjonale politiske stridsspørsmål – apartheidregimet i Sør-Afrika.

I mai 1987 la Shell fram en drivverdighetserklæring for Draugen-feltet. I løpet av tiden fra den andre avgrensningsbrønnen i august 1985 og fram til mai 1986 hadde operatøren vurdert mange ulike alternativer til plattformløsning, og var kommet fram til fire konsepter som skulle vurderes videre.

«Skal vi bo i en spøkelsesby?» Det var ordfører i Kristiansund Øivind Jensen som stilte spørsmålet høsten 1988.

Endelig! Fredag 17. november 1989 åpnet A/S Norsk Shell kontor i Kristiansund. Draugen var første felt som skulle settes i drift nord for Stad, og etablering av industrikontoret var historisk, ikke bare Nordmørsbyen, men for hele landsdelen.

Moss Rosenberg Verft i Stavanger fikk i begynnelsen av 1990 oppdraget med å sette sammen det store puslespillet som dekket på Draugen plattformen representerte. Det er designet som et integrert dekk som betyr at komponenter og utstyrspakker monteres på plass ved byggestedet.

Olje- og energiminister Eivind Reiten ga uforbeholden ros til Norske Shell for eksemplarisk oppførsel da han la ned grunnsteinen til Draugen. Hendelsen skjedde 28. august 1990 i byggedokken til Norwegian Contractors (NC) i Jåttåvågen utenfor Stavanger sentrum. NC, som hadde fått byggekontrakten for betongunderstellet til Draugen, hadde startet arbeidet i dokken en måned tidligere.

I Shell systemet ble det utlyst en navnekonkurranse før åpningen av feltet – og det var Draugen som vant.

23. august 1991 gikk betongunderstellet til Sleipner A plattformen til bunns i Gandsfjorden under prøvenedsenkning.

Samtidig som Draugen-organisasjonen etablerte seg i Kristiansund, og Shell planla for oppstart av Draugen-feltet fikk selskapet stor oppmerksomhet for en ny reklamekampanje. «Shell-dama», i Marianne Krogness skikkelse, har blitt omtalt som en av norgeshistoriens mest vellykkede markedskampanjer.

Flytting til en ny by krever ofte sitt, men å flytte 200 ansatte med familier nesten 900 kilometer nordover krever mer.

Tidlig på vårparten i 1993 skulle den mest kritiske delen av Draugen-prosjektet utføres. «Mating» på fagspråket, eller sammenkobling av betongstrukturen (GBSen - Gravity Base Structure) og dekket. GBS’en lå ute i Vatsfjorden ferdig støpt med sine 270 meter og dekket lå ved kai inne i Vats.

Sammenkoplingen av dekk og bærestruktur og plassering på Draugenfeltet ble ikke helt uten utfordringer.

Klokken 00:40 den 19. oktober 1993 ble den aller første oljen produsert i Norskehavet. Et tidspunkt, en dato og en begivenhet som er viktig i norsk petroleumshistorie. Dette var første gang på norsk sokkel det ble produsert olje nord for 62. breddegrad.

Draugen produserte olje i nesten en måned før produksjonen måtte stenges ned igjen. 14. november 1993 ble det oppdaget olje på havet rundet den splitter nye plattformen, den første på midtnorsk sokkel.

Kong Harald V foretok den offisielle åpningen av Draugen-feltet onsdag 1. desember 1993. 145 kilometer ut i havet nord-vest for Kristiansund, klokken kvart over tolv, trykket kongen på produksjonsknappen.

Det skulle gå nok en måned før Draugen igjen måtte stenges ned. For andre gang på de to månedene som var gått siden oppstarten, oppsto en lekkasje.

Norske Shell og Norwegian Contractors (NC) fikk et nytt problem å hanskes med i mai 1994 – et halvt år etter Draugen var satt i produksjon. Plattformen – som sto på et bein, var avhengig overtrykk under plattformen for å sikre balansen uansett vær og vind.

Trener for landslaget i skihopp, Trond Jøran Pedersen, ble 12. september 1994 tatt av politiet da han kjørte i 179 kilometer i timen på motorsykkel i en 80 sone. Pedersen mistet sertifikatet for fjerde gang i denne episoden. Dette var selvsagt en uheldig hendelse, men hva hadde det med Draugen å gjøre?

Draugen-plattformen var bakgrunnen for at Olav Olsen fikk tildelt Gustave Magnel-medaljen i gull i 1994.

I juni 1995 ble det oppdaget at et rør som lå på 230 meters dyp på havbunnen mellom Draugen-plattformen og vanninjeksjonsbrønnen i sør (SWIT) var røket tvers av. Shell visste ikke hvordan bruddet hadde oppstått.

29. juni 1995 begynte Draugen-feltet å produsere langt mer enn tidligere. Det var langt fra tilfeldig. Produksjonsøkningen skyldtes at en ny produksjonsbrønn var boret og koblet på prosessanlegget på plattformen. Det var også boret en ny brønn for reinjisering av vann som ble satt i drift.

Boring av A5 var ferdig og juletreet skulle settes på plass. For å gjøre det, satte de en drillpipe ned på toppen av juletreet hvor kroneventilen står og gjengene passer.

Det var stor uenighet om oppgjøret for byggingen av plattformdekket ved Kværner Rosenberg. Saken lot seg ikke løse ved forhandlinger mellom partene og saken måtte avgjøres ved voldgift.

12. mai 1999 strømmet 1,2 millioner liter gass ut fra en ventil som ved en feiltakelse ble stående åpen. Gassen ble under voldsomt trykk presset inn på plattformområdet hvor folk jobbet. Hendelsen var potensiell ytterst farlig. En liten gnist fra slag mot metall kunne vært nok til å antenne gassen.

På millenniums kvelden ble det laget et forrykende show som det sannsynligvis ikke fantes maken til på sokkelen.

13. januar 2000 skjedde det igjen – det oppsto brudd på en 10 tommers fleksibel vanninjeksjonsledning som førte vann til Nordre vanninjeksjonsramme (NWIT).

Det var stor jubel da A/S Norske Shell for første gang raffinerte sin egen olje i Norge. Det skjedde i 1967, mens den offisielle åpningen ble markert året etter. Selskapet hadde allerede i mange år hatt et importanlegg på samme tomten, men nå kunne de altså lage både flybensin, bensin, White Spirit, samt forskjellige svartoljeprodukter.

Det var knyttet stor spenning til da brønn A4 skulle testes for kapasitet. Casing var øket og reservoir folkene hadde stor tro på at dette kunne bli en av Nordsjøens beste produsenter.

Retten til å injisere gass fra Draugen i Husmus-reservoaret var tidsbegrenset, og en ny løsning måtte finnes.

En ekstrem kuldebølge herjet Norge vinteren 2001. Ved Røros ble det målt helt ned til 43,5 minusgrader. Også i Kristiansund ble det satt kulderekord.

Med stor iver og et bredt smil styrte stortingspolitikeren Kjell Magne Bondevik hovedkrana på Draugen-plattformen på Haltenbanken. Det var midt i valgkampen i 2001 og Bondeviks første tur til en plattform på Haltenbanken.

Under en NATO-øvelse i mars 2002 oppsto flere kritiske situasjoner. Den ene var mellom to italienske jagerfly fra Italian Air Force og et helikopter fra CHC Helikopter Service på vei fra Kvernberget til leteriggen «Regalia». Et sted over Haltenbanken den 8. mars kom et helikopter av typen Eurocopter AS 332 Super Puma nær jagerflyene. Den militære flykontrollen hadde ikke meldt fra til jagerflyene om at helikopteret befant seg i deres vei.

Fredag 13.desember 2002 var en dag da beredskapen på Haltenbanken fikk prøvd seg. Dagen startet med et branntilløp på en av de andre installasjonene i Norskehavet.

For å øke Draugenområdets produksjon og Ievetid ytterligere, planla Shell rundt 2000 en utbygging med havbunnsbrønnene Garn Vest og Rogn Sør, og knytte dem opp mot Draugen-plattformen.

Et lite oljeflak ble oppdaget fem til seks kilometer fra Draugen-plattformen, ved undervannsinstallasjonene på Rogn Sør.

Et oljeflak på om lag en nautisk mil i omkrets ble oppdaget en sen mandag kveld i mai 2003. Det viste seg å være det til da tredje største utslippet på norsk sokkel. Mellom 500 og 800 kubikkmeter olje hadde rent ut i havet rundt Draugen-feltet. Det var bare fire måneder etter forrige utslipp på Draugen-feltet.

Helikopteret var på vei fra Kvernberget i Kristiansund med retning Draugen da døren i passasjerkabinen falt av. Det var 19 passasjerer og to piloter ombord i helikopteret da døren falt av. Ingen personer kom til skade.

Draugen har alltid vært en arbeidsplass hvor humor har vært en vesentlig del av arbeidsmiljøet og et viktig bidrag til trivselen om bord.

Stormene feide med vindkast langt over grensen for orkan styrke over Haltenbanken i januar 2005.

Produksjonen ble igjen stengt ned etter det ble oppdaget en lekkasje på Draugen-plattformen.

Det er ikke ofte det skjer, men 15. mars 2005 ble et helikopter med 18 personer om bord truffet av lynet. Helikopteret var på vei fra Kristiansund til Åsgard B-plattformen da det måtte nødlande på Draugen. Ingen personer kom til skade.

Da Shell fikk operatøransvaret for lisens 255 på Haltenbanken den 12. mai år 2000 var det med et håp om å finne flere reserver i tilknytning til Draugen-feltet.

Stuplivbåtene på Draugen skapte problemer. Det viste seg at takkonstruksjonen på livbåtene ikke ville tåle belastningen av fritt fall fra plattformdekket til havoverflaten som de var konstruert for.

I forbindelse med lasting av olje fra Draugen til tankfartøyet Navion Scandia oppsto et brudd i lasteslangen. Dette førte til at mellom tre og ti kubikkmeter olje rant ut på havet.

Ingen kom til skade da fire personer havnet i sjøen etter at en mob-båt kantret ved Draugen-plattformen.

Sterk vind og minusgrader gjorde sitt for å stenge ned produksjonen på Draugen-feltet. Vind på 40 knop i kombinasjon med syv minusgrader ble for mye.

I forbindelse med en kabeloperasjon på Draugen oppsto en uønsket situasjon. Det begynte med at en gassløftventil skulle skiftes ut. Det var i utgangspunktet en udramatisk hendelse. Norske Shell ønsket å oppgradere gasslaftventilen med en ny type ventil. Problemet var at gassløftventilen satt et stykke ned i brønnen og for å kunne få den opp møtte først en brønnsikringsventil som satt lengre oppe i brønnen trekkes ut.

Det er mange som ikke klarer å tilpasse seg overgang fra vinter- til sommertid. Så heller ikke kontrollsystemet på Draugen.

Mange store ombygginger/modifikasjoner er blitt foretatt gjennom de 25 år plattformen har produsert.

Tankskipet «Grena» fikk æren av å hente last nummer 1000 fra Draugen-feltet.

En del av en kran knakk, og en testbag på 15 tonn falt i havet under testing på Draugen-plattformen.

«Svart» smøreolje som rant ut fra Draugen fikk Miljødirektoratet til å reagere. Utslippet av smøreoljen var på 930 kilogram og utgjorde i 2012 nesten halvparten av utslippene av de mest miljøfarlige kjemikaliene på norsk sokkel. Utslippet i 2013 var noe lavere.

I 2014 ble VNG Norge AS– Verbundnetz Gas AG – partner i Draugen-lisensen. VNG kjøpte Chevrons andeler på 7,56 prosent. Det var del av selskapets langsiktige satsing på norsk sokkel, og styrking av posisjonen på Haltenbanken.

I løpet av 25 år har Draugen plattformen produsert olje og gass til en samlet verdi av mer enn 250 milliarder norske kroner.

Etter 25 år er det slutt mellom Draugen og Shell. Nye krefter overtar driften av kjempen i Norskehavet.