VNG blir store på norsk sokkelNew kids on the block

Store verdier

person Finn Harald Sandberg, Norsk Oljemuseum
I løpet av 25 år har Draugen plattformen produsert olje og gass til en samlet verdi av mer enn 250 milliarder norske kroner.
— Foto: Frank Berglund/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Draugen ble oppdaget sommeren 1984, i en unik porøs struktur som senere har vist seg å være et ekstremt produktivt reservoar (link). Det ble snart en kandidat for produksjonsutvikling i en periode hvor nye funn måtte stå i kø for autorisasjonssamtykke (link). Den norske regjeringen hadde nettopp åpnet Norskehavet for leteboring, og en rekke samarbeidspartnere hadde letebrønner i Haltenbanken-området. Mange parter motsatte seg ideen om å åpne opp nye arealer og krysse den tidligere ikke-gå-sone nord for den 62. breddegraden av frykt for at det kunne skade det rike fiskeriet i Haltenbank-området (link). Nå vet vi at denne frykten var ubegrunnet; fiskeriene og petroleumssektoren har i alle årene siden 1993 vært i stand til å operere i harmonisk sameksistens i Norskehavet.

Da Draugen startet produksjonen av olje 19. oktober 1993 hadde man forventninger om å kunne produsere 68 millioner Sm3 oljeekvivalenter eller omtrent 430 millioner fat (nesten utelukkende olje).[REMOVE]Fotnote: Oljedirektoratet Faktahefte 1983

Gjennom de 25 år som er gått har man økt den utvinnbare mengden til omtrent 140 millioner Sm3 oljeekvivalenter.[REMOVE]Fotnote: Oljedirektoratet Faktasider, Felt – ODs nettsted 1.10.2018

store verdier, graf,
Figur 1

I løpet av disse årene har A/S Norske Shell også gjort endringer i produksjons-apparatet slik at den maksimale produksjonsmengden per dag er vesentlig økt siden feltet ble satt i drift (les mer om kapasitetsøkning og oppdateringer).

Figur 1. Den årlige produksjonen nådde sitt maksimum i 2001. Da hadde produksjon og eksport av gass blitt inkludert året i forveien.[REMOVE]Fotnote: Oljedirektoratet Faktasider, Felt – ODs nettsted 1.10.2018

Figur 2 Totalt har Draugen generert verdier på nesten 250 milliarder norske kroner siden 1993. Inntektene er beregnet ut fra produksjonsprofilen hentet fra Oljedirektoratets Faktasider høsten 2018 og en årlig gjennomsnittlig oljepris hentet daglig fra Dagens Næringsliv.

store verdier, graf,
Figur 2
VNG blir store på norsk sokkelNew kids on the block
Publisert 11. oktober 2018   •   Oppdatert 17. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Boreriggen på Draugen fjernes

person Finn Harald Sandberg, Norsk Oljemuseum
I januar 1997 ble det besluttet at boreriggen på Draugen skulle fjernes. Det planlagte brønnprogrammet var ferdig og det var ikke behov for den store vedlikeholdskrevende konstruksjonen lenger. Arbeidet startet 10. april, og ble avsluttet 10. mai.
— Boremodulen til Draugenplattformen er konstruert og bygget av Hitec Dreco. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Transocean Drilling, som hadde overtatt Aker Drilling, fikk oppdraget med å demontere og fjerne boreriggen.[REMOVE]Fotnote: Shell UP juni 1997, nr. 5.

Hele borepakken med unntak av slampumpene var modularisert (bygd som et byggeklossystem) i relativt små enheter for å muliggjøre  og forenkle fjerning og gjenbruk. Dette viste seg fordelaktig og gjorde at hele jobben kunne gjennomføres med lite mannskap og at kranene på plattformen kunne håndtere de enklete modulene. Det var ikke behov for innleie av tungløftefartøy noe som gjorde beslutningen om fjerning mye lettere å ta rent økonomisk. Det ble heller ikke behov for ekstra fartøyer til transport da en nylig inngått samseilingsavtale for feltene på Haltenbanken (som inkluderte større forsyningsfartøy) gjorde det mulig å sende delene som returlast uten ekstra kostnader.  Alt arbeidet ble utført uten noen form for ulykker eller uønskede hendelser.

Produksjonen pågikk for fullt under hele rivingsprosessen.

boreriggen på draugen fjernes,
Draugendekket under bygging på Kværner Rosenberg Verft i Stavanger. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum

Etter fjerning ble boreriggen mellomlagret på Vestbase for senere på høsten å bli sendt videre til Forus ved Stavanger. I løpet av våren var riggen blitt solgt til Stavangerfirmaet Hitec.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad 16.oktober 1997, «Hitec kjøper borerigg» som hadde levert riggen i samarbeid med det kanadiske selskapet Dreco. Hitec hadde tenkt å bruke boremodulen i et spesielt prosjekt som det aldri ble noe av.

På begynnelsen av 2000-tallet kom det en forespørsel til Sandnes-firmaet RC Consultants om å levere et anbud for en helt spesiell jobb. Tilbudet ble formidlet av Hitec som hadde fått en forespørsel fra den norske agenten til det russiske statsoljeselskapet Rosneft. De skulle bygge om løftefartøyet «Ispolin» til boreskip.  Til det trengte Rosneft en borerigg som kunne monteres på skipet. Med «Ispolin» skulle den første brønnen bores i den russiske delen av Det kaspiske hav.

RC Consultant vant anbudskonkurransen og tegnet kontrakt med Rosneft. Dermed er dette både historien om eksport av norsk petroleumskunnskap, gjenbruk av norsk offshoreutstyr og et eksempel på Russlands satsing for å øke landets oljeproduksjon på den tiden.

Kontrakten hadde opprinnelig et samlet omfang på 120 millioner kroner. Den omfattet anskaffelse av boremodulen og ingeniørtjenester knyttet til å teste, transportere, installere og sette boremodulen i drift.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad 4. februar 2003, «Russisk borerigg gir kontrakt til Sandnes»

I løpet av våren 2003 ble boremodulen prøvemontert og testet ved Offshore Marine i Sandnes under overvåkning av fem russiske ingeniører. Deretter ble riggen demontert i to deler og transportert til byen Astrakhan ved Det kaspiske hav. Dette arbeidet ble gjennomført uten problemer av noen art.

«Boremodulen har kun boret fem brønner på Draugen fra 1993, så det regner jeg som nesten ubrukt utstyr», sa Egil Tjelta, administrerende direktør i RC Consultants til Aftenbladet.

Transporten av de to delene riggen nå var delt fra Sandnes til Russland ble gjennomført i april 2003. Den ble sendt langs to ulike ruter. Den ene delen gikk med lekter gjennom Gibraltarstredet og Middelhavet til Svartehavet og videre via kanalsystemer til det kaspiske hav. Den andre delen ble sendt på en spesialtilpasset elvebåt via St. Petersburg og videre på det russiske kanalsystemet og på den store elven Volga som har sitt utløp i det kaspiske hav. Ferdigstillelsen på fartøyet ble gjort i Astrakhan.

Men nå begynte problemene! Det ikke de norske ingeniørene visste var at boringen skulle foregå på veldig grunt vann. Skipet skulle faktisk legges på bunnen fordi det kaspiske hav bare hadde et dyp på fem til ti meter i dette området. Med all erfaring fra norske forhold og internasjonale krav knyttet til sikkerhet ble alle varsellamper tent.

Selve monteringen av boretårnet og utstyret var ikke problemet, men at sikkerheten rundt boreoperasjonene ikke var godkjent gjorde at boretillatelsen lot vente på seg. Riktignok ble riggen omdøpt av selveste president Vladimir Putin, men det hjalp ikke på regelmakerne. Prosjektet ble stoppet, men «Ispolin» ble brukt til andre boreoperasjoner senere i Det kaspiske hav.

Publisert 2. juli 2018   •   Oppdatert 4. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk