Kapasitetsøkning

person Finn Harald Sandberg, Norsk Oljemuseum
Allerede få måneder etter at oljeproduksjonen var i gang på Draugen-feltet begynte Shellorganisasjonen å se på mulighetene for å øke kapasiteten på produksjonsanlegget.
— Draugen sin uoffisielle logo.
© Norsk Oljemuseum

I februar 1994 ble det kjent at operatørselskapet vurderte muligheten til å øke dagsproduksjonen med mellom 30 og 50 prosent.[REMOVE]Fotnote: Dagens Næringsliv 14. februar 1994, «Ekstra mrd. Til Draugen-eierne»

En oppjustering av oljeproduksjonen med 40 000 fat om dagen ville kunne gjennomføres med å bore to nye brønner og foreta noen små modifikasjoner på plattformen. Dette vil øke lønnsomheten betraktelig – men det var visse skjær i sjøen.

Selv om Shell mente at Draugen var økonomisk robust var det blitt stilt en del spørsmål knyttet til feltets lønnsomhet etter at oljeprisene hadde falt jevnt og trutt fra 20 dollar per fat sommeren 1992 til under 15 dollar per fat høsten 1993. Selskapet hevdet at feltet fremdeles ville klare seg godt på dette prisnivået og at det til og med ville kunne overleve med priser ned mot 10 dollar fatet.

Dekket design og innhold, hovedprosessen, forsidebilde,
I prosessanlegget blir det produsert, behandlet og eksportert olje og gass. Foto: Shadé Barka Martins/Norsk Oljemuseum

En økning av produksjonen til over 100 000 fat daglig ville utløse den såkalte glideskalaen. Denne ordningen ga regjeringen anledning til å øke sin eierandel i feltet med drøye 15 prosent. Selv om produksjonsøkningen ville være svært lønnsom for feltet og staten, kunne den vise seg ulønnsom for de tre lisensinnehaverne Shell, Statoil og BP. Selskapene truet med å si nei til en økning hvis glideskalaen ville bli gjort gjeldende.[REMOVE]Fotnote: Bergens Tidende 25. august 1994, «Dragkamp om Draugen»

Selv med en uavklart situasjon gjennomførte Shell nye brønnboringer i løpet av 1994 og utover våren 1995 ble det forhandlet fram et kompromiss som resulterte i et Stortingsvedtak 12. juni 1995. Lisenseiernes argumentasjon om at en full iverksettelse av glideskalaens bestemmelser ville gjøre det ulønnsomt for dem å øke produksjonen, ble bare delvis tatt til følge, og det endte med at staten økte Statoils andel med 8 prosent og reduserte Shells og BPs andeler med henholdsvis 4,8 og 3,2 prosent.

Selv om eierendringene ble gjort gjeldende fra 1. juli tjuvstartet plattformen med å øke produksjonen til 140 000 fat daglig fra 28. juni.

Shell var slett ikke fornøyd med den nye eierfordelingen, men «den kan vi leve med» var driftsdirektør Knut Engebretsens korte kommentar.[REMOVE]Fotnote: Bergens Tidende 29 juni 1995, «Kraftig økning på Draugen»

 

Se også artikkel: «Rettighetshavere på Draugen»

Publisert 24. august 2018   •   Oppdatert 9. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *