Linnorm – ble ikke som håpet for Draugen
Det tok fire år før boringen startet opp, men i midten av juni 2004 begynte mannskapet om bord på riggen Transocean Leader på den første brønnen. Det skulle ta nesten et helt år før brønnen var ferdig, men 2. juni 2005 ble boringen avsluttet med et lite funn. Det ble boret flere letebrønner i det som ble kalt «Gullblokka» i 16. konsesjonsrunde, men resultatet ble ikke funn som var store nok til å utløse umiddelbare planer for utbygging. Totalt ble det funnet mindre enn man håpet og det var gass med høy temperatur og under høyt trykk i reservoaret.[REMOVE]Fotnote: Oljedirektoratets Faktasider (2018) Dessverre, kan man kanskje si, for fram til da var det hovedsakelig olje Shell håpet på. De optimistiske planene for feltet med navnet Onyx ble derfor tonet ned. En ny brønn ble likevel boret i løpet av våren 2007 for å få bedre forståelse av reservoaret.
Etter hvert ble det gjort flere gassfunn lenger nord utenfor Helgelandskysten. Det mest lovende var Luva (omdøpt til Aasta Hansteen 8. mars 2012) som var blitt funnet i 1997. En større utbygging hadde imidlertid latt vente på seg delvis fordi funnene hadde vært for små og man var avhengig av at det ble bygget en rørledning for transport av gass. Fra 2007 fantes det to større rørledninger fra Norskehavet: Langeled og Åsgard Transport, men de systemene hadde ikke nok ledig kapasitet til å håndtere økte mengder fra nord.
I 2010 ble det satt ny fart i arbeidet med å finne en utbyggingsløsning. Som en følge av stor optimisme ble det arrangert en navnekonkurranse for å gi feltet et nytt navn.[REMOVE]Fotnote: Shell World Norge (1 – 2010) s. 27 Onyx ble derfor på høsten omdøpt til Linnorm. I tillegg til invitasjonen til å finne nytt navn, innehold det første nummeret av internmagasinet Shell World Norge flere optimistiske artikler om forventningene til Onyx. I en stor artikkel om ‘Spennende tider for ONYX’ sier prosjektleder Tom Egil Karlsen:
«Før jul i fjor kom vi til første store milepæl som markerte at vi hadde gjennomgått en vellykket mulighetsstudie. I prosjektverden kalles dette for «Decision Gate (DG) 2». Neste skritt blir å se nærmere på hvordan en utbygging kan skje i praksis. I denne runden ser vi, i samarbeid med våre partnere, på alle mulige forskjellige løsninger for en utbygging. Vi jobber litt i «vidvinkel» før vi snevrer inn på de alternativene som viser seg best.»[REMOVE]Fotnote: Shell World Norge (1 – 2010) s. 6
Også direktørene Grethe Moen og Knut Mauseth blir sitert på sin optimisme om Onyx.
Sommeren etter ble det i en pressemelding gjort klart at beste løsningen for Linnorm var å ha Draugen som vertsplattform. Gassen skulle via et undervannsanlegg kobles til Draugen-plattformen og sammen med gassen fra Luva ville den bli fraktet i rør til Nyhamna der den kunne behandles og sendes sammen med gassen fra Ormen Lange via rørledningssystemet Langeled til Easington i England.
Dette skulle la seg gjøre ved å installere en 3000 tonn tung prosessmodul om bord på Draugen i tillegg til en del større modifikasjoner. Planene viste at Linnorm skulle kunne komme i drift i 2017 og Luva ett år seinere og det var satt i gang et detaljeringsprosjekt for å finne endelig utforming.[REMOVE]Fotnote: Helge Hegerberg, Adresseavisen (15.6.2011) Draugen tar Linnorm s. 27
Tidlig høsten 2012 så det ut for at Shell i samarbeid med flere oljeselskaper, og særlig med Statoil, hadde funnet en løsning som kunne innebære en utbygging av flere felt i området – alle tilknyttet et nytt transportsystem som ble kalt Norwegian Sea Gas Infrastructure – i dag bedre kjent som Polarled.[REMOVE]Fotnote: Stein Tjelta, Sysla Offshore (13.01.2012) Shell går videre med Linnorm På det tidspunktet ble Linnorm og Aasta Hansteen sett på som bærebjelkene for å kunne få til lønnsomhet for alle gassfeltene langs Helgelandskysten.
I en konsekvensutredning som ble presentert av Shell i september 2012 så man igjen for seg en havbunnsløsning med en 50 kilometer lang rørledning knyttet til Draugen-plattformen.[REMOVE]Fotnote: A/S Norske Shell (September 2012) PUD for Linnorm del 2 konsekvensutredning Draugen måtte bygges ut til å kunne prosessere 15 millioner kubikkmeter gass per dag. Dette ville kreve bygging og installasjon av flere nye moduler på plattformen. Et prosjekt for utbygging av Linnorm ble anslått til å kunne kreve opp mot 10 milliarder kroner.
På dette tidspunktet hadde oljeprisen steget til godt over 100 dollar per fat (og gassprisene var også skyhøye) og det så ut for at markedet skulle stabilisere seg på en tresifret oljepris. Prosjektledelsen så for seg at lisensen ville kunne fatte en investeringsbeslutning høsten 2013.
Linnorm-PUDen var forventet levert i januar 2013, men 20. november 2012 ble utbyggingen utsatt på ubestemt tid, i påvente av resultater fra brønner som skulle bores lenger syd på feltet. Det var store forhåpninger til at dette arbeidet ville kunne øke reservegrunnlaget og dermed rettferdiggjøre en utbygging for hele feltet. Det var håp om å kunne finne gassforekomster. Men 5. september ble brønnen i praksis erklært tørr og dermed så det ut til at Linnorm ble endelig oppgitt.
Kommunikasjonssjef for undersøkelse og produksjon Terje M. Jonassen uttalte til pressen at: «Dette var ikke det vi håpet på da vi startet boringen. Når det gjelder Linnorms fremtid er det ikke tatt noen beslutning ennå. Veien videre vil nå bli diskutert med partnerne i lisensen som i felleskap kommer til å avgjøre dette.»[REMOVE]Fotnote: Toril Hole Halvorsen, Petro.no (20.09.2013) Linnorm-beslutning i høst
Shell har ikke gitt opp Linnorm, selv om det første løpet mot utbygging ikke førte fram. Området vurderes fremdeles i 2018 i lys av nye løsninger som kan gjøre Linnorm til et økonomisk og teknisk gjennomførbart prosjekt.
Helikopter truffet av lynMåtte stenge produksjonen