Draugen setter rekorder

person Finn Harald Sandberg, Norsk Oljemuseum
Draugenplattformen har vært en meget produktiv og driftssikker plattform. Da verdens nordligste og høyeste plattformvar var på plass i Norskehavet og satt i produksjon skulle det bli flere rekorder.
— Den offisielle åpningen av Draugen fant sted 01.12.1993 med flagg og faner. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Ved tusenårsskiftet etter 7 års drift og i en periode med lave oljepriser var det viktig med positive meldinger. Den lokale avisa kunne slå fast at Norske Shell hadde fullt fokus på norsk oljeproduksjon og Midt-Norge spesielt. Artikkelen fokuserte på Draugens mange positive sider og skrev blant annet:

«Det er også satt et par verdensrekorder på Draugen. Denne gangen er det Draugen som kan skilte med lengst kontinuerlig oljeproduksjon, med 176 dager uten produksjonsstans. Den andre rekorden er at Draugen har den ene brønnen som alene har hatt en produksjon på 76 775 fat olje i løpet av ett døgn. Det er høyest dagsproduksjon fra en enkelt brønn.»[REMOVE]Fotnote: Tidens Krav 19.1.2000 «Har fullt fokus på midtnorsk sokkel»

At dette skulle være verdensrekorder ble kanskje ikke bevist, men sitatet viser at gladmeldinger var viktig i denne perioden

I jubileumsåret 2003 ble også rekordene trukket fram. I en større artikkel i Adresseavisen omtales Draugen som «Juvelen i kronen» og trekker igjen fram de gode resultatene:

«Da operatørselskapet Norske Shell høsten 1987 søkte myndighetene om å produsere feltet, planla de en produksjon på 90 000 fat olje i døgnet. Da de kom i gang fra 19. oktober 1993, klarte de fort å hente opp mye mer. På det meste har Shell hentet opp 230 000 fat olje i døgnet. Over mange år har produksjonen ligget på et nivå over 200 000 fat med tørr olje, uten at vannet har trengt inn. En verdensrekord er også satt 150 kilometer nordvest av Kristiansund; ingen enkeltstående produksjonsbrønn har produsert mer enn 77 000 fat i døgnet.

Verdien av disse rekordene er store . 77 000 fat som var resultatet 12.10.2003 betød en verdi på nesten 47 millioner kroner eller mer enn 32 000 kroner per minutt. Den ene brønnen som satte rekorden 20. oktober 2000 bidro det døgnet med en halv million på plussiden.»[REMOVE]Fotnote: Adresseavisen 16.10.2003 «Draugen er Norges mest lønnsomme tiåring»

I perioden 2010 til 2013 var det stor optimisme knyttet til mindre gassforekomster i nærheten av Draugen-feltet. Særlig var det lille gassfeltet Linnorm en het kandidat for oppkobling til plattformen. Dette ville kunne holde liv i plattformen enda lenger enn den forlengede produksjonsperioden fram til 2024 (fra opprinnelig 2020). Planene for utbygging av Linnorm er imidlertid lagt på is. Det er allikevel verdt å merke seg den optimismen som rådet i jubileumsåret slik den kom til uttrykk i Tidens Krav:

«Om noen måneder runder det første oljefeltet som ble satt i drift nord for Stad sitt 20. år. Da planen for utbygging og drift ble levert til myndighetene i 1988, var Draugen-feltet ventet å få en levetid på 17 år og en utvinningsgrad på 38 prosent.

Nå er Shells hårete mål å ta ut hele 75 prosent av ressursene fram til 2036. Det vil i så fall være verdensrekord for oljefelter offshore.»[REMOVE]Fotnote: Tidens Krav 7.5.2013 «Nr. 1.000 fra Draugen»

I dette tilfellet var det kanskje lokalpatriotismen som tok begrepet verdensrekord i bruk. Shell hadde også sendt ut en mer nøktern pressemelding der det blant annet stod:

– Draugen har stabilt levert råolje siden oppstarten i 1993. Feltet har levert mye større volum enn opprinnelig forventet, og ligger an til gullmedalje når det gjelder utvinningsgrad. I henhold til opprinnelige planer skulle Draugen ha stengt produksjonen etter 17 -20 år, men levetiden skal forlenges betraktelig.[REMOVE]Fotnote: Teknisk Ukeblad 21.10.2013 «Flyttet brønnen en kilometer, fikk et helt oljefelts produksjon tilbake»

Draugen setter rekorder, stemning, regnbue,
Draugen i regnbue. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum

Utvinningsgrad

For å sette den siste rekorden i perspektiv kan vi se på Draugen i et norsk perspektiv. Det er en generell oppfatning at de petroleumsressursene som er funnet på norsk kontinentalsokkel har spesielt gode produksjonsegenskaper i forhold til store deler av verden for øvrig derfor hadde man kanskje også lett for å sette likehetstegn mellom best i Norge og best i verden – noe som ikke alltid er helt sant.

Utvinningsgrad regnes som den andelen det teknisk og økonomisk gjenvinnbare petroleumsvolumet i reservoaret i forhold til total mengde i reservoaret før produksjonsstart (Stock Tank Oil Initially In Place – STOIIP).

For å kunne gjøre sammenligninger med felt med ulikt blandingsforhold mellom olje og gass omgjøres alle petroleumsmengder til oljeekvivalenter for å finne den totale mengden i reservoaret.

Sammenlignet med alle de 115 felt som er, har vært eller snart skal være i produksjon på norsk sokkel er dette en 22 plass – altså ikke helt i toppen av listen når alle typer felt sammenlignes.

Det er imidlertid en stor forskjell mellom felt som hovedsakelig produserer olje og de som bare utvinner gass. For å skille mellom de ulike kategorier brukes ofte forholdet mellom de utvinnbare olje – og gassreservene ofte kalt ‘oil-gas-ratio’ OGR – jo høyere tall jo større oljeandel

draugen setter rekorder, graf, illustrasjon,
Figur 1

Som figur 1 viser er det mer vanlig at typiske oljefelt har en lavere utvinningsgrad enn gassfelt.

Tar vi for oss de mest typiske oljefeltene (OGR > 0,9) slik figur 2 viser, blir påstanden om Draugen i ypperste klasse ganske tydelig. På norsk sokkel er det per 31.12.2017 bare Grane som har en litt større utvinningsgrad 67,2 % mot Draugens 66,9 %.[REMOVE]Fotnote: Oljedirektoratet (2018) Faktasider – Felt http://factpages.npd.no/factpages/Default.aspx?culture=no Lastet ned 30.4.2018

Publisert 24. august 2018   •   Oppdatert 10. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *