Jul på Draugen

person Per Sælevik, Norske Shell
Draugen har alltid vært en arbeidsplass hvor humor har vært en vesentlig del av arbeidsmiljøet og et viktig bidrag til trivselen om bord.
— Juletre i messa på Draugen i 2006. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Hver jul på Draugen har det vært tradisjon å ta ut en kone eller samboer som overraskelse for en person som er ute i julen, forteller Per Sælevik. Det er en ganske vanskelig operasjon å «smugle» vedkommende om bord så det ikke blir oppdaget.

Et år var det fruen til Gunnar Sembsmoen som ble «smuglet» om bord. Gunnar viste ingen ting og tradisjonen tro skulle dette avdekkes ved kaffepausen på lille julaften. Fru Sembsmoen var plassert oppi en stor pappeske som var satt på ei tralle og trillet inn i dagligstuen, godt teipet igjen.

Så er det trekning på den heldige vinner som får oppgaven med å åpne pakken. Hele plattformen var samlet og stemningen stor. Oppi hatten det skulle trekkes fra var det 20 lapper, alle med Gunnar Sembsmoen på…..

«Og den heldige vinner er Gunnar Sembsmoen» roper plattformsjefen. Gunnar går frem til pappesken, og før noen klarer å stoppe han tar han opp Leatherman kniven, kjører den gjennom pappen og spretter opp esken…… Det går et gisp gjennom forsamlingen.

Så spretter fru Sembsmoen opp, uskadd, Gunnar blir helt slått ut før han kan gi kona en god velkomstklem til stor applaus fra salen.

Det har også blitt laget sanger til enkelte anledninger. Til julen 2004 laget Per Sælevik denne sangen:

Det er julekveld på Draugen, stakkars oss som lider her.
For vi lengter hjem til barna og til de som vi har kjær.
Det er usselt stelt med maten den er kald og lite god,
Det er knekkebrød og brunost som har myglet fra i fjor.

For i hjemmet sitter alle slurper i seg vin og øl.
Det er lutefisk og ribbe, pinnekjøtt og rødvins søl.
Vi må holde oss til kjeksen, siste båt kom alt for sent,
det var storm i 14 dager, og i frysa var det rent.

På lugaren er det ensomt, kaldt og ikke er det lys,
Vi har ikke mere diesel, og velferden må forbys,
Klokken syv så stenges vannet, ingen dusj og toalett
Vi må lure oss på dekket for å lire av en skvett.

Sulten, utmattet og skjelven går så alle hver til sitt,
under dyna skjelver kroppen, som et lite mareritt
Så til slutt tar sulten over ut til livbåten jeg går,
Det er siste håp å finne mat før døden til meg når.

Ut på dekket så jeg lusker, det er kuling i fra nord,
For der ute i min livbåt finnes kjeks og den er god,
Skjelven åpner jeg en pakke, sulten som en voksen gutt,
til min sorg så må jeg lese den på dato har gått ut.

Men da ser jeg langt der ute, en lanterne som er tent,
Det er syltelabb og hummer for om bord er intet glemt,
Så kan saus og drikke flyte, fisk og kjøtt med konjakk smak,
Det ble jul for oss her ute, endelig i ro og mak.

jul på draugen,
Det er alltid stas når julenissen kommer på besøk. Jul på Draugen i 2003. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum

 

Publisert 30. juli 2018   •   Oppdatert 3. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *