Helikopterbasen på Kvernberget

person av Trude Meland, Norsk Oljemuseum
Olje- og gassindustrien er den viktigste næringen i Kristiansund. Den er også helt avgjørende for byens flyplass og ikke minst for opprettelsen og driften av helikopterbasen.
— Helikopterterminalen i Kristiansund. Foto: A/S Norske Shell/Norsk oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Helikopterbasen var sentral i avgjørelsen som i sin tid gjorde at Kristiansund ble en oljeby. Da Norske Shell i 1987 bestemte at driftskontoret for Draugen skulle lokaliseres i nettopp Kristiansund, var det et viktig argument at byen allerede hadde helikopterbase.

I 1975 ble Kristiansund utpekt av regjeringen som hovedforsyningsbase for oljevirksomhet på Haltenbanken og i Norskehavet og fire år senere ble disse havområdene åpnet for leteboring. (se artikkel: Åpning av sokkelen nord for 62.)

Med Kristiansund som naturlig utgangspunkt for leteboring meldte behovet seg også for en base for transport av personell til leteriggene. Valget falt på Kristiansund Lufthavn, Kvernberget.

Saga Petroleum som første selskap ut med boring i Norskehavet, ble tidlig kontaktet av Helikopter Service om transport av personell og utstyr til boreriggene. Det kom i stand en samarbeidsavtale i februar 1980 og første turen ut i havet fra Kvernberget var nettopp til Saga Petroleums «Byford Dolphin» 30. juni 1980. Det var et Sikorsky Bell 212 helikopter som fikk æren av å gjennomføre jomfruturen.

Forholdene var kummerlige for både ansatte og passasjerer de første årene. Det startet med noen Moelven-brakker som tjenestegjorde som lagerrom, kontor, oppholdsrom og avgangshall. Håndtering av gods og passasjerer ble satt ut til et lokalt spedisjonsfirma. Helikopter Service våget ikke å investere i bedre fasiliteter. Til det var fremtiden for usikker.[REMOVE]Fotnote: Hegerberg, H. (2004). Et stille diplomati : Oljebyen Kristiansund 1970-2005. Kristiansund: Kristiansund kommune: 128. Men med stigende aktivitet ble det behov for et mer permanent anlegg.

I 1981 ble den første helikopterterminalen tatt i bruk, en brakke hvor selskapets ene helikopter var stasjonert.[REMOVE]Fotnote: Olsen-Hagen, Gulstad, Gynnild, Gulstad, Anne Blix, Gynnild, Olav, Avinor, & Riksantikvaren. (2010). Kristiansund lufthavn, Kvernberget : Dokumentasjon for arkivmessig bevaring. Gardermoen: Avinor. Året etter sto en hangar på 750 kvadratmeter ferdig, med plass til to helikoptre. Nå var det mulig å utføre vedlikeholdsoperasjoner på helikoptrene i Kristiansund. Det ble også åpnet en 200 kvadratmeter stor kontor- og verkstedsfløy.[REMOVE]Fotnote: Romsdalsposten. (1982, 13. august) Start på noe som kan vokse seg større.

De neste tre årene var preget av jevn økning i aktiviteten og Helikopter Service investerte i nytt helikopter. Nå hadde de to helikoptre stasjonert i Kristiansund.[REMOVE]Fotnote: Tidens Krav. (1984, 8. september) To helikoptre på Kvernberget.

1985 var et toppår i denne perioden. Året var preget av stor lete- og boreaktivitet utenfor Møre- og Trøndelagskysten. Så fulgte en periode fra 1985 til 1990 hvor aktiviteten gikk i bølgedaler. Redningen ble stortingsvedtaket fra 1987 som utpekte Kristiansund til å holde helikopterbase, i tillegg til forsyningsbase og driftsby for Draugen. Byen skulle også være vertskap for helikoptertransport og basefunksjoner for Heidrun-feltet.  Norske Shell inngikk i 1992 avtale med Helikopter Service om en tre år lang kontrakt om frakt av personell og utstyr til Draugen, med mulighet til forlengelse.

Rettere sagt inngikk Norske Shell og Conoco i fellesskap en avtale med Helikopter Service. Det var første gang to oljeselskap inngikk en felleskontrakt for transport av personell og gods på norsk sokkel. Kontrakten på 85 millioner kroner var den største enkeltkontrakten innen oljevirksomheten i Kristiansund til da.[REMOVE]Fotnote: Adresseavisen. (1992, 19. mai) Økt virksomhet i Kristiansund. Med den avtalen i havn, kunne Helikopter Service øke bemanningen. Nye medarbeidere ble ansatt og staben på basen økte fra 13 til 18 ansatte.

I 1992 startet installeringen av Draugen-plattformen, som innebar at passasjertallet fikk et kraftig løft. I 1993 ble 14 000 personer fraktet mellom Kvernberget og offshoreinstallasjonene. Med det sikret basen tredjeplassen over mest trafikkerte helikopterterminaler i landet.

En ny helikopterterminal til nærmere 15 millioner kroner kom på plass i 1993.

Kamp om basen

Kvernberget har altså fungert som helikopterbase på Haltenbanken og i Norskehavet siden første leteboring. Det betyr ikke at det ikke har vært kamp om basen.

I 1980 vekket det en viss forbitrelse i deler av Trøndelag da Saga Petroleum valgte Helikopter Service og Kvernberget for helikoptertransporten til å fra feltene offshore. Det ble fra flere hold hevdet at Ørland i Sør-Trøndelag ville være et mer fornuftig valg enn Kvernberget. Ørland Flystasjon hadde et topp moderne utstyr og «det er mildt sagt forbausende at ikke en av Nord-Europas største og mest moderne flyplasser er aktuell som base for helikopter. Det finnes ikke maken til regularitet i avganger som den Ørland kan vise til», uttalte Arnfinn Astad fra Bjugn på et møte for kommunene i Sør-Trøndelag. Og fortsatte: «Jeg tror tiden vil vise at svært mange av de flygningene som egentlig skal gå fra Kvernberget vil gå om Ørland.»[REMOVE]Fotnote: Adresseavisen. (1980, 20. mai) Ørland bør bli helikopterbase. Deler av Sør-Trøndelag hadde trengt den økonomiske effekten en helikopterbase kunne gitt.

Men Saga sto på sitt og mente det mest praktiske var å operere ut fra Kvernberget, både på grunn av nærhet til forsyningsbasen, men ikke minst på grunn av at flyplassen i Kristiansund hadde et bedre utbygget rutenett enn Ørland.

Ørland ga seg likevel ikke og fikk hjelp av Sør-Trøndelag fylkeskommune som fulgte opp saken og fremmet forslaget om helikoptertransport fra Ørland for Samferdselsdepartementet. I 1984 kom svaret fra Samferdselsdepartementet som i fellesskap med Olje- og energidepartementet vendte tommelen ned for Ørland. De fremholdt at Kvernberget hadde fylt funksjonen som helikopterbase på en tilfredsstillende måte, og at det derfor ikke var behov for å satse på Ørland.[REMOVE]Fotnote: Adresseavisen. (1984, 6. juni) Ingen Base på Ørlandet.

Flere meldte seg etter hvert inn i kampen. En gjenganger de neste årene var Trondheim Lufthavn, Værnes.

Allerede før lokalisering av drift, forsynings- og helikopterbase for Draugen-feltet kom opp til diskusjon i Stortinget var kampen mellom Møre og Romsdal og Trøndelag i full gang. Kampen sto ikke alene om helikoptertrafikken, men all landbasert virksomhet knyttet til oljefeltene utenfor Møre, Trøndelag og Nordland. Det gjaldt med andre ord både forsyningsbase, driftsorganisasjon, ilandføring og helikopterbase. Norske Shell hadde gitt uttrykk for at de ønsket alt utenom ilandføring til Kristiansund. Oljen fra Draugen skulle bøyelastes, så ilandføringslokaliseringen var dermed ikke aktuell.

I 1998 var det Statoilansatte på Stjørdal som kastet seg inn i kampen og ba om at Statoil startet helikopterflyginger til Haltenbanken og Norskehavet med Værnes som hovedbase. Helikoptertrafikken fra Kristiansund og Brønnøysund burde reduseres til støttefunksjoner. Det ville være enklere for statoilansatte på Stjørdal å komme seg ut til og inn fra feltene, samtidig som offshorearbeidere fra andre steder i landet enn Midt-Norge da kom inn til Værnes flyplass som hadde bedre utbygget rutenett enn Kvernberget.

Et viktig argument for de statoilansatte var sikkerhet. Det ble argumentert med at Værnes hadde en større flyteknisk ekspertise enn Kvernberget

Kravet ble motsagt av nettopp sikkerhetsmessige årsaker. Værnes ville innebære en lengre transport over land, noe som kunne føre til økt fare for ising. En Sintef-rapport om helikoptertrafikken utenfor Midt-Norge som ble bestilt etter Norneulykken,[REMOVE]Fotnote: Et helikopter fra Helikopter Service AS på vei fra Brønnøysund til produksjonsskipet «Norne» havarerte i 1997 i Norskehavet ca. 100 nautiske mil vest-nordvest for Brønnøysund. Alle om bord, to flygere og ti passasjerer, omkom.konkluderte med at det tryggeste alternativet var å fly fra enten Kvernberget eller Brønnøysund. Det var også kortere distanse derfra til installasjonene, enn det var fra Værnes.[REMOVE]Fotnote: Adresseavisen. (1998, 5.mai) Sier nei til helikopterbase på Værnes.

Men værnesforkjemperne ga seg ikke så lett.

Kampen fortsetter

Det kom stadig kritikk til fasilitetene på Kvernberget. Terminalen var liten og gammeldags. «Venteberget» ble det kalt – et håpløst sted å slappe av i ventetiden. Det var mangel på sitteplasser.

I 2000 la Braathen SAFE ned flyrutene mellom Kristiansund og Trondheim og værnesforkjemperne fikk ny vind i seilene. Uten direktefly ville det bli svært tungvint og svært dyrt for oljearbeidere fra Trøndelag å komme seg til Haltenbanken. De måtte reise via Gardermoen til Kristiansund, før de kom seg på helikopteret videre til plattformen.[REMOVE]Fotnote: NRK. 2002, 30. mai) Ønsker helikopterbase på Værnes.

På denne bakgrunn kastet også Senterpartiets Johan J. Jakobsen seg inn i kampen. På direkte spørsmål måtte olje- og energiminister Olav Akselsen (AP) svare på muligheten for transport med helikopter fra Værnes til Haltenbanken. Jakobsen vektla at en helikopterbase på Værnes ville være avgjørende for om Aker Verdal kunne delta i konkurranse om drifts- og vedlikeholdsoppdrag offshore. Med mangel på direkteflyvninger mellom Trondheim og Kristiansund ville det bli umulig for verftet å hevde seg. Jakobsen understreket at Værnes ikke skulle komme i konflikt med helikopterbasen i Kristiansund, men fungere som et supplement. Svaret fra ministeren var klart: «Styresmaktene og operatørane har i desse sakene [Plan for utbygging og drift] avgjort at helikoptertenesta skal leggjast til Kværnberget. Denne avgjera ligg fast.» [REMOVE]Fotnote: Skriftlig spørsmål fra Johan J. Jakobsen (Sp) til olje- og energiministeren. Dokument nr. 15:333 (2000-2001) Innlevert 6. april 2001 – besvart 24. april 2001 av olje- og energiminister Olav Akselsen.

Trass i at Olje-og energiministeren slo fast at flytting av helikopterbasen var uaktuelt, ba oljearbeiderne nok en gang om at basen ble flytta fra Kvernberget til Værnes. De så muligheten med en ny minister. Flere arbeidstakerforeninger henvendte seg nå til Einar Steensnæs (KrF) om på ny utrede Værnes som helikopterbase. Heller ikke denne gangen fikk de gjennomslag.

I alle runder om lokalisering av helikopterbasen kjempet Kristiansund og Nordmøre med alle midler. Så viktig var basen for Kristiansund.

Hvor helikopterbasen for olje- og gassfeltene i Norskehavet skulle ligge, var nedfelt i konsesjonsvilkårene fra Stortinget, men med jevne mellomrom ble altså flytting av helikoptertjenesten tatt opp igjen. Både politikere, næringsliv og oljearbeidere fra Trøndelag og Nordland har gjentatte ganger kommet med krav om å flytte hele basen fra Kristiansund.

Men alltid har det endt med det samme resultat: At statsråder i olje- og energidepartementet, av ulik politisk farge, har slått fast at konsesjonsvilkårene Stortinget vedtok, ligger fast. Oljeselskapene som opererer på Haltenbanken og Norskehavet har hatt samme syn som statsrådene. Norske Shell har også gitt klart uttrykk for at det har vært uakseptabelt å flytte helikoptertjenesten, eller å dele mellom Kvernberget og Værnes. Støtten fra Norske Shell og andre næringslivsaktører har vært viktig for bevaringen av Kvernberget helikopterbase.

Nå må det snart bygges!

Noe måtte gjøres med Kvernberget helikopterterminal. Kapasiteten var sprengt. Terminalen ble i sin tid bygd for en årlig trafikk på rundt 18 000 passasjerer. I 2005 ble det fraktet nesten 70 000 oljearbeidere til og fra oljeinstallasjonene i Norskehavet. Planleggingen av en ny helikopterterminal startet allerede i 2000, men det skulle ta mange år før den ble en realitet.

I 2008 kom Kristiansund Lufthavn, Kvernberget omsider inn i Avinors langtidsplaner. Men også disse planene ble sprengt. I 2012 var en ny rullebane på plass og et nytt driftsbygg et tatt i bruk. Men felles terminalbygg for flyplass og helikopter har latt vente på seg. Etter nåværende planer er byggestart for et nytt terminalbygg satt til 2018 og drømmen er å ha det klart til 50 års jubileet for Kristiansund lufthavn i 2020.

Publisert 19. mars 2018   •   Oppdatert 2. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *