Is stanset produksjonenDet er ikke lett med sommertid

Brønnhendelsen på Draugen

person av Trude Meland, Norsk Oljemuseum
I forbindelse med en kabeloperasjon på Draugen oppsto en uønsket situasjon. Det begynte med at en gassløftventil skulle skiftes ut. Det var i utgangspunktet en udramatisk hendelse. Norske Shell ønsket å oppgradere gasslaftventilen med en ny type ventil. Problemet var at gassløftventilen satt et stykke ned i brønnen og for å kunne få den opp møtte først en brønnsikringsventil som satt lengre oppe i brønnen trekkes ut.
— Lite hefte om faregjenkjenning, utgitt av Shell.
© Norsk Oljemuseum

Idet denne brønnsikkerhetsventilen ble trukket gjennom ventiltreet som sto oppe på plattformen, satte den seg fast. En brønnsikringsventil sitter i brønnen som en sikring eller barriere mot en utblåsning. Alle brønner skal ha flere slike barrierer. Men konsekvensen av at brønnsikringsventilen sto fast, var det nå bare en barriere igjen for å sikre brønnen. Det var en arbeidsventil som kunne opereres manuelt. Resten av sikringene i ventiltreet ble blokkert av brønnsikringsventilen.

Norske Shell, Ptil og Seawall, som var operatør for kabeloperasjoen, samarbeidet om å finne en løsning på den nå alvorlige situasjonen.[REMOVE]Fotnote: Petroleumstilsynet. (2011, 25. mai). Granskningsrapport, Bortfall av brønnbarrierer i forbindelse med kabeloperasjon på Draugen innretningen. (Aktivitetsnummer 005093016, 25. mars 2011). Hentet fra http://www.ptil.no/getfile.php/1314059/Tilsyn%20p%C3%A5%20nettet/Granskinger/2010_1367_Granskningsrapport%20etter%20hendelse%20p%C3%A5%20Draugen%20og%20varsel%20om%20p%C3%A5legg.pdf Løsningen ble å presse brønnsikringsventilen tilbake i brønnen. Så ble to mekaniske plugger satt ned i brønnen over brønnsikringsventilen.[REMOVE]Fotnote: Petroleumstilsynet. (2011, 23. mai). Pålegg til Shell etter brønnhendelse på Draugen. Hentet fra http://www.ptil.no/barrierer/palegg-til-shell-etter-bronnhendelse-pa-draugen-article7872-828.html Etter fire dagers intens arbeid, var brønnen sikret.

Norske Shell hadde umiddelbart etter hendelsen varslet Petroleumstilsynet (Ptil). Ptil vurdert den som så alvorlig at de bestemte seg for å igangsette granskning. Tilsynet konkluderte med at siden brønnen på et tidspunkt bare hadde en gjenværende barriere mot oljestrømmen hadde hendelsen storulykkepotensiale.

Tilsynet påpekte også at det under arbeidet med brønnoperasjonen hadde vært stor fare for fallende gjenstander i forbindelse med opprigging og at et eventuelt kabelbrudd kunne føre til at verktøystrengen falt ukontrollert innvendig i brønnen.

I granskningsrapporten kom det fram at Shell på flere punkt hadde brutt regelverket, blant annet gjennom mangelfull styring, risikovurdering og brønnkontroll.

At Norske Shell og Seawell ikke hadde stanset produksjonen fra resten av brønnene etter at brønnventilen satt seg fast, mente Ptil var et grovt brudd på sikkerheten. Selskapene burde ha stengt ned produksjonen på Draugen. Et eventuelt kabelbrudd kunne ha ødelagt den siste barrieren til brønnen, den manuelle arbeidsventilen. Da ville det ikke vært noen sperrer igjen som kunne holde oljestrømmen tilbake. Resultatet ville da vært en utblåsning.

Petroleumstilsynet ga A/S Norsk Shell varsel om pålegg etter granskningen av brønnhendelsen. Et varsel om pålegg er noen Ptil gir før et eventuelt pålegg Et varsel om pålegg er ikke en sanksjon, men en del av saksbehandling hvor Ptil ber selskapet gå igjennom og kommentere granskningen. Varselet kan ses på som et første steg før det fattes et enkeltvedtak.

Et pålegg derimot, er et enkeltvedtak bestemt ut fra regelverket og er juridisk bindende for mottakeren. I mai 2011 kom pålegget som innebar tre punkter som Shell måtte følges opp innen 1. juli samme år.

Det første var at selskapet både måtte vurdere og etterprøve egne kriterier for å videreføre brønnintervensjon i en brønn hvor barrierene ikke fungerte som de skulle, samtidig med at produksjonen fra de andre brønnene fortsatte.

Det andre var å vurdere egne kriterier for å iverksette interne undersøkelser eller granskning av alvorlige hendelser med bortfall av barrierer i brønnområdet på plattformen.

Det siste elementet var at Shell måtte vurdere egne kriterier for forsvarlig brønnkontroll og behov for risikoreduserende tiltak ved gjennomføring av brønnintervensjon.

Is stanset produksjonenDet er ikke lett med sommertid
Publisert 25. mai 2018   •   Oppdatert 18. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Hvem har ansvar når alarmen går?

person av Trude Meland, Norsk Oljemuseum
Hvem har ansvaret når alarmen går på Draugen?
— Her fra en storm i 2013. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Politimesteren er den øverste sjefen som har ansvaret for sokkelberedskapen. Siden midten av 1980-tallet har politiet i Kristiansund hatt ansvaret for beredskapen på kontinentalsokkelen mellom 62°N og 65°30’N.

I 2013 kom regjeringen med forslaget om ny politireform som blant annet innebar sammenslåing Nordmøre og Romsdal med Sunnmøre politidistrikt og at politimesteren skulle flytte til Ålesund. Forslaget fikk temperaturen til å stige på Nordmøre og slå gnister i en fogderidebatt som har skapt og stadig skaper splid i Møre og Romsdal.

Ansvar for sokkelberedskapen

Med både Shell og Statoil til stede er Kristiansund blitt oljehovedstaden i Møre og Romsdal.

I rundt 30 år har ansvaret for beredskapen på kontinentalsokkelen i området omtrent mellom Ålesund i sør og Brønnøysund i nord ligget Kristiansund. Det inkluderer blant annet Draugen, Ormen Lange, Åsgard og Njord. Det dekker også landanleggene Tjeldbergodden og Nyhamna. Som et av fire distrikt har Nordmøre og Romsdal politidistrikt hatt ansvar innen strategisk- og operasjonell ledelse dersom en hendelse skulle oppstå på en oljeinstallasjon offshore. De fire politidistriktene som var tillagt politimyndighet på kontinentalsokkelen var Rogaland politidistrikt sør for 62°N, Nordmøre og Romsdal politidistrikt mellom 62°N og 65°30’ N, Helgeland politidistrikt mellom 65°30’N og 68°30’N og Troms politidistrikt nord for 68°30’N samt havområdene utenfor Svalbards territorialfarvann. Rogaland politidistrikt hadde bistandsansvar ved etterforskning av større saker forbundet med petroleumsvirksomheten også nord for 62 breddegrad.[REMOVE]Fotnote: Politidirektoratet. (2011).  PBS 1 Politiets beredskapssystem del 1. Retningslinjer for politiets beredskap:103

Hva er egentlig politiets ansvar?

Politimesteren har ansvaret for all politimyndighet innenfor sitt sokkelansvarsområde. Og er ansvarlig for den politiinnsatsen som kreves for å løse et oppdrag på sokkelen. I etterkant av et oppdrag er han eller hun også ansvarlig for etterforskningen.

Sokkelpolitidistriktenes oppgave er å ha et oppdatert planverk for kontinentalsokkelberedskapen, de skal samarbeide med Forsvaret om øvelser og ha kontakten med operatørselskapene og påse at også de kjenner sin funksjon under en reell hendelse. I tillegg er det politiets oppgave å opprette mottakssteder for evakuering ved hendelser på sokkelen. Politiet skal ha jevnlig kontakt med Petroleumstilsynet. Sokkelpolitidistriktene må ha egne etterforskere med kompetanse i saker forbundet med petroleumsvirksomheten og de må ha polititjenestepersoner med spesialkompetanse i overtakelse av en installasjon etter en eventuell aksjonsfase.

Politireformen

Fra 1. januar 2016 ble antall politidistrikt redusert fra 27 til 12 gjennom det som er blitt kalt nærpolitireformen. Nordmøre og Romsdal ble slått sammen med Sunnmøre og Politidirektoratet ønsket at hovedsete og politimesteren for Møre og Romsdal politidistrikt skulle legges til Ålesund.

hvem har ansvaret når alarmen går, kart, illustrasjon,
Nærpolitireformen, som trådde i kraft 1. januar 2016, minsket antall politidistrikt fra 27 til 12.

Beslutningen var ingen overraskelse. Ålesund er den største byen i fylket og geografisk er den plassert midt mellom Bergen og Trondheim. Rekrutteringsgrunnlaget var ifølge Politidirektoratet også størst i Ålesund.

Men hvem skulle da overta sokkelansvaret utenfor Møre og Trøndelagskysten? Fra regjeringens side var det ønskelig at sokkelansvaret ble delt på to politidistrikt – Sør-Vest med Stavanger og Nord med Tromsø – men det fikk ikke gjennomslag i Stortinget. Sokkelansvaret skulle fortsatt deles mellom fire distrikt. Men skulle ansvaret for Norskehavet følge politimesteren til Ålesund eller skulle Kristiansund beholde beredskapen?

I Kristiansund og omegn ble det mobilisert kraftig for å beholde politimesteren og sokkelansvaret i nordmørsbyen. I flere høringsuttalelser blir det vektlagt at Kristiansund gjennom 30 år har etablert et stort beredskapssamvirke, som innebar at det var lett å samle ressurser og kompetanse hvis ulykken var ute. Byen hadde sokkelkompetansen, helikopterbase og planer for hva som måtte gjøres for å motta eventuelt skadde personer.

Denne samhandlingen mellom politiet og oljenæringens beredskapsressurser i Kristiansund, ble sett på som vesentlig for at politiet skulle kunne oppfylle sine forpliktelser i sokkelansvaret.

Ved en hendelse kunne selskapene raskt ha sin liaison på plass hos politiet. Denne fysiske tilstedeværelsen var viktig for å kunne koordinere arbeidet på best mulig måte. Selv om politiet hadde og har ansatte med spesialkompetanse på petroleumsvirksomheten er de avhengig av spesialkompetansen fra oljeindustrien ved hendelser offshore eller på petroleumsrelaterte anlegg på land, slik som Nyhamna og Tjeldbergodden.[REMOVE]Fotnote: Høring _ Røksund, A., & Norge Justis- og beredskapsdepartementet. (2013). Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer : Politianalysen : Utredning fra et utvalg oppnevnt av Justis- og beredskapsdepartementet 8. november 2012 : Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 19. juni 2013 (Vol. NOU 2013:9, Norges offentlige utredninger (tidsskrift : trykt utg.)). Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning.– fra Kristiansund kommune, Kom Vekst – Kristiansund og omegn vekst av 3. oktober 2013, Nordmøre og Romsdal politidistrikt av 4. september 2013 og Orkide – Ordfører- og rådmannskollegiet på Nordmøre av 2. oktober 2013.

Frykten var at flytting av politimesterembetet og dermed sokkelansvaret til Ålesund ville føre til kritisk tap av spesialkompetanse, lavere effektivitet, tidstap og økte kostnader.[REMOVE]Fotnote: Inderhaug, Erik. (2016, 27. januar) Politiforum. Hvordan skal politiet sikre denne?

hvem har ansvaret når alarmen går,
Shell sitt hovedkontor i Kristiansund. Foto: Heine Schjølberg/A/S Norske Shell

Ved å legge hovedsetet til Ålesund var fryktene at politiets strategiske og operasjonelle ledelse skulle bli splittet fra det øvrige beredskapsmiljøet for kontinentalsokkelvirksomheten. Hvis noe skulle hende på Draugen ville politiet gå inn i andrelinjeberedskapen og i løpet av få minutter være fysisk tilstede i Norske Shell sitt beredskapsrom på Råket.

Forkjemperne for Ålesund mente at beredskapen i de fleste tilfeller ville være knyttet til en alvorlig hendelse som ville kreve at politiet etablerte en kriseledelse. Og om den ble styrt fra Ålesund eller Kristiansund ville være underordnet.

Fagmiljøet i Kristiansund ville kunne bestå og løse oppgaver innen sokkelberedskapen uavhengig av plasseringen til politimesteren.

Norske Shell så helst at politiets sokkelansvar forble i Kristiansund og kom med en uttalelse i høringsrunden, selv om de ikke formelt sto på høringslisten. Selskapet framhevet samarbeidet de hadde hatt med Nordmøre og Romsdal politidistrikts sokkeldivisjon og viktigheten av å ivareta og videreutvikle det gode samarbeidet mellom politi og Shell sin beredskapsorganisasjon. Shell savnet konkretisering av hvordan viktige forhold skulle ivaretas med hovedsete i Ålesund.

«Vi har opplevd at forståelse av oljeindustrielle prosesser, planverk, beredskapsorganisering og bransjespråk hos operasjonssentra, stabsfunksjoner og operative innstasledere har hatt positiv betydning for håndtering og etterforskning av hendelser på sokkelen. Slik kompetanse er opparbeidet gjennom god kommunikasjon og samtrening. Vi kunne ønsket oss en tydeliggjøring av hvordan dette er tenkt videre.» uttalte Shell.[REMOVE]Fotnote: Inderhaug, Erik. (2016, 27. januar) Politiforum. Hvordan skal politiet sikre denne?

Ikke bare beredskap – men arbeidsplasser

Kristiansund har ved flere tilfeller etterlyst statlige og offentlige arbeidsplasser. Som det ble fremhevet i høringsuttalelsen fra KOM Vekst (Kristiansund og omegn vekst) fikk Ålesund og Molde i perioden 2009 til 2013 fått henholdsvis 190 og 139 nye statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser. Kristiansund hadde fått en.[REMOVE]Fotnote: Høring _ Røksund, A., & Norge Justis- og beredskapsdepartementet. (2013). Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer : Politianalysen : Utredning fra et utvalg oppnevnt av Justis- og beredskapsdepartementet 8. november 2012 : Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 19. juni 2013 (Vol. NOU 2013:9, Norges offentlige utredninger (tidsskrift : trykt utg.)). Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning.– fra Kristiansund kommune, Kom Vekst – Kristiansund og omegn vekst av 3. oktober 2013, Nordmøre og Romsdal politidistrikt av 4. september 2013 og Orkide – Ordfører- og rådmannskollegiet på Nordmøre av 2. oktober 2013. Da byen i 2014 tapte kampen om sykehuset i Nordmøre og Romsdal til Molde, forsvant fremtiden for mange kompetansekrevende arbeidsplasser fra byen og regionen. Med det bakteppet skapte det et stort engasjement på Nordmøre da saken om lokalisering av politimesterens hovedsete dukket opp. Det var ikke bare beredskapen som var viktig, arbeidsplasser sto også på spill.

hvem har ansvaret når alarmen går, nyhet,
Utdrag fra nyhetsfeeden til justis- og beredskapsdepartementet.

Saken endte med at politimesterembetet ble lagt ned i Kristiansund og flyttet til Ålesund sammen med et betydelig antall arbeidsplasser. Det ble derfor oppfattet som en kompensasjon til byen da regjeringen besluttet at politiets lønns- og regnskapssenter med 70 arbeidsplasser skulle legges til Kristiansund. Justisminister Anders Anundsen bedyret riktignok at dette ikke var en kompensasjon, men en ett ledd i avtalen med Venstre fra 2016 om utflytting av statlige arbeidsplasser.[REMOVE]Fotnote: Stortinget, skriftlig spørsmål fra Ingrid Heggø (A) til justis- og beredskapsministeren. Dokument nr. 15:1539 (2015-2016), 9.9.2016

Det ble raskt klart at 70 ikke var 70, men 50. En annen avdeling, Direktorat for økonomistyring, som var lokalisert i Stavanger skulle nemlig i samme omorganisering overta deler av politiets lønnsoppgaver. 20 av de lovde arbeidsplassene ble dermed aldri opprettet i Kristiansund, men i Stavanger.

For igjen å kompensere for «tapet» av 20 arbeidsplasser skulle det nå opprettes 20 stillinger ved Skattekontoret i Kristiansund. Og Kristiansund endte likevel til slutt på 70 nye statlige arbeidsplasser. Ifølge Kristiansund kommunen oversteg de 70 arbeidsplassene tapet av reduksjonen i politiet.[REMOVE]Fotnote: Kristiansund – Informasjonsblad fra Kristiansund kommune. Nr. 7 juli 2017.

Publisert 20. mars 2018   •   Oppdatert 23. september 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk