Nye havbunnsbrønner i sør og vest
Utbyggingen ville øke reservene med cirka 13 millioner standard kubikkmeter olje. Det var 9 prosent av hele feltets utvinnbare oljereserver etter datidens beregninger.
Beslutningen kom som følge av at teknologien for å knytte havbunnsbrønner opp mot faste og flytende installasjoner hadde utviklet seg med 7-mils-steg i 1990-årene. Felter som var for små til å forsvare oppbygging av en egen prosessplattform, kunne i stedet bygges ut med forholdsvis rimelige standard havbunnsbrønner som ble knyttet opp mot en prosessplattform, en flytende produksjonsinnretning eller endatil til et prosessanlegg på land.
Flerfaseteknologien gjorde det mulig å sende ubehandlet brønnstrøm over stadig lengre avstander.
Utbygging av mindre satellittfelt var blitt en lønnsom affære – noe som kom godt med for oljeselskapene rundt årtusenskiftet da oljeprisene droppet ned mot 10 dollar fatet. En fordel med havbunnsbrønnene var at de var raske å installere og sette i produksjon.
Garn Vest – helt vest i Draugenområdet – var først ut og ble bygd ut med to undervannsbrønner knyttet opp via en 3,3 km lang fleksibel rørledning til prosessanlegget på Draugen. Kontraktstildeling for subsea-delen på Garn Vest skjedde 31. mai 2000. Kværner Oilfield Products a.s på Lysaker utenfor Oslo vant kontrakten på undervannsutstyr for 130 millioner kroner til Draugen-feltet.[REMOVE]Fotnote: NTBtekst. 06.06.2000, «Draugen utvides for 130 millioner kroner». Undervannsutstyret var ferdig installert i juli 2001.[REMOVE]Fotnote: Adresseavisen, 05.02.2001, «Draugen leverer olje helt til 2016».
Utbyggingen av Rogn Sør ble godkjent våren 2001. Kværner Oilfield hadde opsjon på levering av utstyr til Rogn Sør også – den siste dreneringsbrønnen som var planlagt bygd på Draugen.[REMOVE]Fotnote: NTBtekst. 06.06.2000, «Draugen utvides for 130 millioner kroner». I 2002 boret og installerte boreplattformen «Transocean Winner» to undervannsbrønner slik at produksjonen kunne starte i januar 2003.
Transportrøret for brønnstrømmen fra Rogn Sør går via Garn Vest. Satellittfeltene bidro til å øke og forlenge oljeproduksjonen på Draugen – noe som var gunstig etter at oljeprisene for alvor igjen begynte å stige etter 2002.
Til sammen investerte Shell 1,5 milliarder kroner i utvikling av områdene Garn vest og Rogn sør. Det var ikke bare Kværner som tjente på oppdragene. Også Kristiansunds næringsliv nøt godt av utbyggingene. De største lokale leverandørene Aker Møre Montasje og Vestbase fikk oppdrag i et omfang av 70–90 millioner kroner. Oppdraget med rørledningen gikk til Coflexip Stena Offshore, mens det nye vannbehandlingssystemet på Draugen ble utført av Aker Offshore Partner på Stord.[REMOVE]Fotnote: Adresseavisen. 30.05.2001, «Draugen større».
Nødlanding mens brønn A5 synkerOljelekkasje