Arkitektens rolle
Bernt Bekke hadde flere års erfaring med utforming og konstruksjon av boligområder på plattformer gjennom sin ansettelse i oljeselskapet Phillips. Han ble værende i Draugen-prosjektet helt fram til produksjonen av olje startet høsten 1993.
arkitektens rolle,De fleste plattformene med betong-understell som ble bygd på 1980-tallet var designet med et dekk satt sammen av moduler – med en egen boligmodul plassert lengst mulig unna de områdene med størst konsekvenser i tilfelle eksplosjoner eller branner. Spesielt etter at Statfjord B-plattformen i 1976 hadde fått pålegg fra Oljedirektoratet om å skape et sikrere område for mannskapets lugarer og oppholdsrom. Hovedregelen var at bolig- og rekreasjonsområdene måtte skilles fra bore- og prosessområdet med en solid brann- og eksplosjonsvegg. For å bevare styrken i denne veggen måtte man finne løsninger som betød et minimum av penetreringer, eller hull, for gjennomføring av rør, kabler eller ventilasjonskanaler.
Dekket på Draugen-plattformen skulle bli et såkalt integrert dekk der de ulike funksjonsområde var bygd inn i et altomfattende fagverk av stålbjelker med store dimensjoner. Dette skulle by på store utfordringer, men også helt spesielle muligheter.
En arkitekts rolle i arbeidet med å utforme et arbeids- og boligmiljø på en plattform er mer omfattende enn å utforme en bygning på land. Plassen som står til rådighet er veldig begrenset og man skal ta hensyn til både arbeidsmiljø og komfort på fritiden. Blant annet er støy et vesentlig problem på en slik arbeidsplass. Ønskene om fasiliteter og egnede arealer for å holde seg i form både fysisk og psykisk er det viktig å ta hensyn til. Men den begrensede plassen setter ofte stopper for ideelle løsninger.
arkitektens rolle,Av sikkerhetsmessige årsaker var det blitt satt konkrete krav til arbeidsmiljø – i mange tilfeller strengere i Norge enn på britisk sektor. Dette fikk Bekke merke ganske raskt etter å ha blitt engasjert som arkitekt på Draugen-prosjektet. Under et besøk til Shell Expros hovedkvarter i London ble han vist rundt i de forskjellige avdelingene og fikk se modeller av Shell sine boligkvarter på plattformer på britisk sektor. I forhold til hva man var blitt vant til på norsk side av grensen, var fellesarealene som kantine og fritidsrom ofte mindre, og dessuten var det på den tiden stort sett firemanns lugarer. Shell hadde kanskje ønsket at man kunne bygge til engelsk standard, men valgte å ikke utfordre de norske kravene.
Et annet krav, som ikke var absolutt, var krav om dagslys i maksimalt antall lugarer.
For å få til gode løsninger som ga operatørene gode arbeidsforhold var det avgjørende for utformingen at arkitekten forsto de ulike arbeidsoperasjonene som skulle gjennomføres. Det var viktig med god tilkomst for vedlikehold og betjening av utstyrskomponenter, der dette hadde bygningsfysiske utfordringer. Dessuten var det viktig å ta hensyn til å redusere utvikling av slitasjeskader ved rutinearbeid. Det ble viktig å vurdere alle operasjoner og krav til tilkomst og arealer for utvidelse i rom som hadde med strømforsyning og ventilasjonsanlegg og andre tekniske systemer å gjøre, i tillegg til det som skulle forgå i administrative arealer, på verksted og laboratorium, og ikke minst kontrollrommet – i det hele tatt var det viktig at arkitekten visste hva som skulle forgå i de delene av plattformen som ikke omfattet boring eller oljeproduksjon og -behandling.
arkitektens rolle, skilt,For at det ikke skulle bli unødig gjennomgang i brann- og eksplosjonsveggen, måtte det bygges et avskjermet hvileområde inne i området for hjelpesystemer (utility area). Plassering og utforming av pauserommet (dirty coffee shop) ble gjort i nært samarbeid med driftsorganisasjonen. Dette var et område man kunne slappe av i uten å måtte skifte fra arbeidsantrekk slik man måtte når man skulle inn i boligavdelingen. Mellom hvert av hovedmåltidene, som ble servert hver 6. time, ble det tid til kaffe og noe å bite i ‘coffee shopen’. Området måtte derfor også omfatte vaske- og garderobemuligheter.
arkitektens rolle,Det skulle vise seg etter hvert at rommet mellom de store bærebjelkene mellom hoveddekket og øvre mezzaninedekk under boligkvarteret skulle by på en helt spesiell mulighet for fritidsaktivitet. Ved ikke å installere et mezzaninedekk kunne man få til et rekreasjonsrom – en gymsal med så stor takhøyde at man kunne spille ulike ballspill. Dette var uvanlig, men ikke desto mindre populært. I begynnelsen var badminton en av yndlingsaktivitetene om bord, men etter hvert avløst av innebandy, spinning og volleyball. Bredden på plattformen ga i tillegg rom for en skikkelig garderobe og ekstra rom til vekttrening. Et veldig populært område på fritida som ikke var dagligdags på alle plattformene i Nordsjøen.
arkitektens rolle,I forbindelse med garderoben ble det også installert et solarium og en sauna. Ikke minst det siste var et tilbud for å bli kvitt resultatet av all den gode maten som ble servert om bord!
En av oppgavene til arkitekten var å bidra til trivsel gjennom kunstnerisk utsmykning. Bekke fungerte som utsmykningskomiteens sekretær. Budsjettet var på 2,5 til 3 millioner kroner (en uvanlig stor sum på denne tiden), og ble brukt på to måter:
- Innkjøp av verker av profilerte kunstnere fra nordvest-landet
- Utstillingskunst fra en separatutstilling i Stavanger Kunstforening, der komiteen kunne plukke ut etter eget ønske
I trappeoppgangene opp til lugarene ble veggene kledd med et spesialutviklet plastlaminat som var støpt slik at man fikk en fortelling basert på norrøn mytologi og gamle sagn. Denne fortellingen gikk fra nederste til øverste etasje.
(Les mer Kunst på Draugen)
På toppen av boligblokka finner vi Helikopterdekket. I denne forbindelsen måtte arkitekten sørge for en sikker og effektiv løsning som sørget for at registrering ved inn- og utsjekk gikk raskt unna. Det var også arkitekten som var bindeleddet med luftfartsmyndighetene for å avklare at deres krav til sikker transport av gods og folk ble tilfredsstilt.
arkitektens rolle, skilt,En offshore arkitekt er altså ansvarlig for en utforming som gjør at arbeidsoppgaver kan utføres effektivt og at det psyko-sosiale miljøet om bord er tatt hensyn til både på jobb og i fritiden. Det krever god kommunikasjon med de som skal tilbringe mye tid om bord og inngående kunnskap om arbeidsprosesser og rutiner.
Kilde: Bernt Bekke intervjuet av Finn H. Sandberg 25.8.2017