Brønnhendelsen på Draugen

Idet denne brønnsikkerhetsventilen ble trukket gjennom ventiltreet som sto oppe på plattformen, satte den seg fast. En brønnsikringsventil sitter i brønnen som en sikring eller barriere mot en utblåsning. Alle brønner skal ha flere slike barrierer. Men konsekvensen av at brønnsikringsventilen sto fast, var det nå bare en barriere igjen for å sikre brønnen. Det var en arbeidsventil som kunne opereres manuelt. Resten av sikringene i ventiltreet ble blokkert av brønnsikringsventilen.

Norske Shell, Ptil og Seawall, som var operatør for kabeloperasjoen, samarbeidet om å finne en løsning på den nå alvorlige situasjonen.[REMOVE]Fotnote: Petroleumstilsynet. (2011, 25. mai). Granskningsrapport, Bortfall av brønnbarrierer i forbindelse med kabeloperasjon på Draugen innretningen. (Aktivitetsnummer 005093016, 25. mars 2011). Hentet fra http://www.ptil.no/getfile.php/1314059/Tilsyn%20p%C3%A5%20nettet/Granskinger/2010_1367_Granskningsrapport%20etter%20hendelse%20p%C3%A5%20Draugen%20og%20varsel%20om%20p%C3%A5legg.pdf Løsningen ble å presse brønnsikringsventilen tilbake i brønnen. Så ble to mekaniske plugger satt ned i brønnen over brønnsikringsventilen.[REMOVE]Fotnote: Petroleumstilsynet. (2011, 23. mai). Pålegg til Shell etter brønnhendelse på Draugen. Hentet fra http://www.ptil.no/barrierer/palegg-til-shell-etter-bronnhendelse-pa-draugen-article7872-828.html Etter fire dagers intens arbeid, var brønnen sikret.

Norske Shell hadde umiddelbart etter hendelsen varslet Petroleumstilsynet (Ptil). Ptil vurdert den som så alvorlig at de bestemte seg for å igangsette granskning. Tilsynet konkluderte med at siden brønnen på et tidspunkt bare hadde en gjenværende barriere mot oljestrømmen hadde hendelsen storulykkepotensiale.

Tilsynet påpekte også at det under arbeidet med brønnoperasjonen hadde vært stor fare for fallende gjenstander i forbindelse med opprigging og at et eventuelt kabelbrudd kunne føre til at verktøystrengen falt ukontrollert innvendig i brønnen.

I granskningsrapporten kom det fram at Shell på flere punkt hadde brutt regelverket, blant annet gjennom mangelfull styring, risikovurdering og brønnkontroll.

At Norske Shell og Seawell ikke hadde stanset produksjonen fra resten av brønnene etter at brønnventilen satt seg fast, mente Ptil var et grovt brudd på sikkerheten. Selskapene burde ha stengt ned produksjonen på Draugen. Et eventuelt kabelbrudd kunne ha ødelagt den siste barrieren til brønnen, den manuelle arbeidsventilen. Da ville det ikke vært noen sperrer igjen som kunne holde oljestrømmen tilbake. Resultatet ville da vært en utblåsning.

Petroleumstilsynet ga A/S Norsk Shell varsel om pålegg etter granskningen av brønnhendelsen. Et varsel om pålegg er noen Ptil gir før et eventuelt pålegg Et varsel om pålegg er ikke en sanksjon, men en del av saksbehandling hvor Ptil ber selskapet gå igjennom og kommentere granskningen. Varselet kan ses på som et første steg før det fattes et enkeltvedtak.

Et pålegg derimot, er et enkeltvedtak bestemt ut fra regelverket og er juridisk bindende for mottakeren. I mai 2011 kom pålegget som innebar tre punkter som Shell måtte følges opp innen 1. juli samme år.

Det første var at selskapet både måtte vurdere og etterprøve egne kriterier for å videreføre brønnintervensjon i en brønn hvor barrierene ikke fungerte som de skulle, samtidig med at produksjonen fra de andre brønnene fortsatte.

Det andre var å vurdere egne kriterier for å iverksette interne undersøkelser eller granskning av alvorlige hendelser med bortfall av barrierer i brønnområdet på plattformen.

Det siste elementet var at Shell måtte vurdere egne kriterier for forsvarlig brønnkontroll og behov for risikoreduserende tiltak ved gjennomføring av brønnintervensjon.