Draugen og fagforeninger

Da næringen utover 1980- årene etablerte virksomhet nordover på norsk sokkel, fulgte fagforeningene med. Da Draugen ble bestemt utbygget i 1988, kom arbeidet med å etablere fagforeningsklubber raskt i gang. Flere forbund organiserte klubber knyttet til drift av Draugen både offshore og på land.

I Norge er arbeidslivet i stor grad bygget rundt «den norske modellen» – en samfunnsmodell med en sterk velferdsstat, et regulert arbeidsliv og et inngripende samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter, såkalt trepartssamarbeid. Topartssamarbeidet reflekterer partene i arbeidslivet – arbeidsgivere og arbeidstakere. Samarbeidet foregår lokalt på arbeidsplasser og bygger på åpne prosesser og medvirkning i forholdet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Både to- og trepartssamarbeidet innebærer et likeverdighetsprinsipp og er avhengig av gjensidig tillit, god kommunikasjon og gjensidig anerkjennelse av roller og ansvar. Arbeidstakermedvirkning har lange tradisjoner i norsk arbeidsliv. Det ble skrevet inn i hovedavtalen mellom partene i arbeidslivet allerede på 1930-tallet.[REMOVE]Fotnote: Meland, Trude (2018). Norsk Oljemuseums årbok. Sikkerheten utfordres.

Shell ble etablert i Norge så tidlig som i 1913 og har lang tradisjon for salg og distribusjon av oljeprodukter. (Se artikkel Norske Shell) Selskapet har nesten like lang tradisjon med fagforeninger.  Den første fagforeningen var Norsk Transportarbeiderforbund, som mange av selskapets sjåfører var fagorganisert i.

Shell-raffineriet på sola, forsidebilde, draugen og fagforeninger,

I 1967 åpnet Shell sitt eget raffineri i Sola kommune utenfor Stavanger (se artikkel Shell raffineriet). Også ved raffineriet ble det tidlig startet en husforening som etter hvert ble en del av NOPEF, det senere IndustriEnergi. I Norske Shell var det altså en lang tradisjon med sterke fagforeninger. Da Draugen-feltet skulle bygges ut var det en selvfølge for det norske selskapet at det måtte etableres et samarbeid med arbeidstakerne og deres organisasjoner.

For utenlandske selskap er ikke forståelsen for partssamarbeid og fagforeninger alltid like stor. Norske Shell er et datterselskap av Royal Dutch / Shell, som er er et stort multinasjonalt selskap. Mange i gruppen og av eierne syntes nok den norske arbeidstakerinvolveringen var en underlig greie.[REMOVE]Fotnote: Intervju med Tor Arnesen, 14. november 2017, intervjuer Trude Meland.

Men Norske Shell hadde tro på at involveringen var riktig og viktig. I Norge er det et forskriftskrav at fagforeningene skal involveres i design og utforming av arbeidsplasser med tanke på ergonomi. Men da Draugen-plattformen skulle planlegges var det ingen fagforening å konferere med. Det var på dette tidspunktet ingen ansatte i Draugen offshoreorganisasjon. Norske Shell var ikke operatør på andre felt og hadde derfor få ansatte med offshoreerfaring. Så Shell trengte hjelp fra andre kanter.

Erfaringen hentet de hos Statoil. Statoil var på dette tidspunkt rettighetshaver eller medeier i Draugen. Fagforeningsfolk fra Statoil med erfaring fra norsk sokkel, og disse kommenterte planene for Draugen-plattformen. Kommentarene ble lagt ved planen for oppstart og drift.

Oppstart av fagforeningsklubber

I løpet av 1989 startet arbeidet med å ansette folk i driftsorganisasjonen for Draugen. Shell tok et bevisst valg da de rekrutterte ansatte fra sitt eget raffineri med fagforeningserfaring. Tillitsvalgte fra raffineriet ble også invitert til dialog med selskapet om hvordan Draugen-organisasjonen kunne få en best mulig start på fagforeningssamarbeidet på den nye plattformen. For den norske ledelsen var det viktig at det ble etablert god fagforeningsvirksomhet, at de ble involvert tidlig og at de ble gitt en posisjon hvor de kunne utføre arbeidet sitt på best mulig måte.[REMOVE]Fotnote: Intervju med Tor Arnesen, 14. november 2017, intervjuer Trude Meland.

draugen og fagforeninger

På Shell-raffineriet var Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (NOPEF) tilnærmet enerådende, så det var ikke overraskende at NOPEF tok tidlige initiativer knyttet til fagorganiseringen på Draugen.[REMOVE]Fotnote: NOPEF og OFS kjører i tospann på Draugen, NOPEF Aktuelt nr. 2 1993. Før jul i 1991 ble en avdeling av NOPEF etablert for ansatte i prosjektorganisasjonen, den senere driftsorganisasjonen for Draugen. På møtet ble et interimsstyre valgt.

En konkurrerende fagforening, Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS), etablerte i løpet av våren 1992 en egen OFS klubb i Draugen-organisasjonen.[REMOVE]Fotnote: 10 års jubileum for OFS klubben A/S Norske Shell, Ofsa nr. 4 2002. s. 13.
Denne var primært for offshoreansatte. NOPEF var tilknyttet LO, mens OFS var en frittstående fagforening og det oppsto raskt spenninger mellom de to fagforeningsklubbene. For å få til et bedre samarbeid ble «Draugen-utvalget» opprettet i mai 1992.[REMOVE]Fotnote: NOPEF og OFS kjører i tospann på Draugen, NOPEF Aktuelt nr. 2 1993 .Gjennom arbeid i utvalget klarte NOPEF og OFS å koordinere sine krav og klarte i samarbeid å framforhandle en avtale for de landbaserte ansatte. Avtalen var klar i januar 1993. Senere ble en tilsvarende avtale inngått for offshoreansatte.

draugen og fagforeninger,

Et tredje forbund kom også på banen. I 1992 organiserte flere kontoransatte i driftsorganisasjonen på land seg i Norges Arbeidslederforbund (NALF). NALF skiftet i 1998 navn til «Lederne». Lederne opprettet også en klubb for teknikere, der ledende teknikere på Draugen-plattformen organiserte seg.

Flotellet Regalia og utenlandsk arbeidskraft

Den første arbeidskonflikten knyttet til Draugen kom allerede våren 1993, før plattformen i det hele tatt var installert på feltet. Norske Shell leide inn flotellet Regalia for å få større boligkapasitet under ferdigstillingen av Draugen-plattformen. Flotellet ble liggende ved Draugen fra 10. juli til 9. desember. Regalia var registrert på Bahamas, og eid av selskapet Rockwater UK, men det var datterselskapet Rockwater Norge som hadde fått totalentreprisen på arbeidet som skulle utføres på riggen. Britiske Kelvin fikk forpleiningskontrakten. Etter fagforeningenes oppfatning planla den britiskdominerte eiergruppen å benytte seg av utenlandsk arbeidskraft for å unngå norske lønns- og arbeidstidsbetingelser. Fagforeningene reagerte kraftig på dette, og mente at norske tariffer skulle gjelde for alle utenlandske selskap som fikk oppdrag i Norge.[REMOVE]Fotnote: Strid om forpleiningskontrakt på Draugen. NTB tekst 6. mai 1993.

Arbeidsformidlingen i Kristiansund støttet fagforeningene og sendte brev til Oljedirektoratet hvor de informerte om at de hadde satset mye på å gi kompetanse innen catering til arbeidsledige fra distriktet, og at de var skuffet over at utenlandsk arbeidskraft skulle brukes innen catering på Draugen.[REMOVE]Fotnote: Referat fra planleggingsmøte vedr. tilsyn mot AS Norske Shell og Esso i 3. kvartal, Utarbeidet av Oljedirektoratet 17. juni 1993. Fra referatprotokoll SAST/A101366

draugen og fagforeninger,

Kampen om norsk tariff for ansatte på Regalia hadde bakgrunn i debatten om norsk EU-medlemskap fram mot folkeavstemningen i november 1994. I mai 1992 hadde EØS-avtalen mellom EFTA-landene og EU blitt undertegnet, og det ble vedtatt at avtalen skulle iverksettes  1. januar 1994 og videreføres uansett utfall av folkeavstemningen. EØS-avtalen gir Norge adgang til EUs indre marked, der målet er at nasjonale grenser ikke skal hindre handel, investeringer og flytting. Særlig OFS fryktet at et EØS-medlemskap kunne få omfattende konsekvenser for oljevirksomheten. Frykten var at tilslutning til EUs indre marked ville føre til sosial dumping gjennom undergraving av norske faglige rettigheter. Det ble av fagforeningene sett på som særlig viktig at det ble utformet en lov som skulle sikre at avtaler mellom partene i arbeidslivet måtte legges til grunn for utenlandske selskaper. På britisk sokkel gikk flere i en 2 uker på og 2 uker fri arbeidsrotasjon, mens på norsk sokkel vekslet de fleste mellom 2 uker på og 4 uker fri, og 2 uker på og 3 uker fri.[REMOVE]Fotnote: Tønnesen, Oddleiv: Arbeidstidsordninger på norsk og britisk sokkel, OFSA nr. 4. 1998 s. 12-13.

Da saken om Regalia kom opp, kontaktet OFS stortingsrepresentanter fra ulike partier for å informere dem om sitt syn på saken. Tora Aasland Houg fra Nei til EU-partiet SV tok saken opp i spørretimen, og næringsminister Finn Kristensen fra Ap slo i sitt svar fast at det var en forutsetning at norske tariffavtaler skulle gjelde om bord på Regalia.[REMOVE]Fotnote: Stortingsforhandlinger 1992/93 Vol. 137 Nr. 7c Spørretime 12. mai 1993. Tora Aasland Houg

Dette fikk konsekvenser. Rockwater og Kelvin snudde, og i juni 1993 ble det klart at størsteparten av besetningen likevel kom til å være norsk.[REMOVE]Fotnote: Bergflødt, Ørjan: Med Rockwater’s «Regalia» på Draugen. Med norsk arbeidskraft for norske varer og tjenester, OFSA nr. 3. 1993. s. 6.

Samarbeid mellom fagforeningene

Draugen-utvalget fungerte godt. I et intervju med lederne i de tre forbundene i 1997 la alle vekt på at det hadde vært et sjeldent godt samarbeid mellom de tre fagforeningene på Draugen.[REMOVE]Fotnote: Nye fagforeningsledere på Draugen. Shell UP mai 1997 s. 14.

Jevnlige møter mellom fagforeningene hvor lederne koordinerte sine forhandlingsutspill hadde ført til at arbeidstakerne framsto som samstemt i møte med arbeidsgiveren. Jevnlige møter med arbeidsgiveren Shell hadde gjort situasjonen mer oversiktlig for arbeidstakersiden. Nå skal det sies at slikt samarbeid ikke var unikt i sektoren. OFS og NOPEF hadde allerede i 1992 innledet et aktivt samarbeid for ansatte på flyttbare innretninger. Men på Draugen så samarbeidet ut til å fungere godt både for arbeidstakene og arbeidsgiveren.

Streiker

Om det skyltes det gode samarbeidet, eller har andre årsaker har ikke Draugen vært rammet av streik knyttet til lokale konflikter. Det er ikke dermed sagt at Draugen ikke har vært rammet av streik, men da som del av landsomfattende aksjoner i forbindelse med sentrale lønnsforhandlinger.[REMOVE]Fotnote: Samtale 8. mars 2017 på Råket med fagforeningslederne Ola Krogsrud i SAFE og Atle Wadstensvik i IndustriEnergi, Gunleiv Hadland fra Norsk Oljemuseum.
I april 1996 var Draugen en av flere offshore-intallasjoner som ble tatt ut i streik. OFS var opprinnelig en organisasjon kun for offshoreansatte, men i 1996 ønsket de å utvide medlemsgrunnlaget med konstruksjons- og vedlikeholdsansatte som var ansatt på land, men arbeidet offshore i perioder.[REMOVE]Fotnote: OFS fikk svarteper i Nordsjøen: Oljestreik avblåst da ansatte fikk nok, Aftenposten 10. mai 1996. Fagforeningen krevde egen tariffavtale for disse gruppene, de såkalte ISO-fagene (isolatørene, stillasbyggerne og overflatebehandlerne). Arbeidsgiverorganisasjonen Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mente at Fellesforbundet, en LO-tilknyttet fagforening, allerede hadde avtalerett og nektet derfor å opprette egen tariffavtale med OFS. Landansatte OFS-medlemmer som arbeidet innen konstruksjon og vedlikehold gikk ut i streik 10. april, i et forsøk på å presse gjennom en tariffavtale.[REMOVE]Fotnote: Ønsker siste reis for OFS, Klassekampen 4. mai 1996. For å legge tyngde bak kravene valgte fagforeningen å ta ut noen enkeltklubber offshore i sympatistreik. Streiken som ble gjennomført fra 4. til 9. mai 1996 førte til at produksjonen ble stengt ned på Heimdal, Oseberg C, Ula, Statfjord B og C, Gullfaks A og B samt på Draugen og Snorre. På Draugen var produksjonen stengt på grunn av vedlikehold, så streiken fikk ikke stor konsekvens for drift av Draugen.[REMOVE]Fotnote: Mindre tap enn antatt av oljestreiken, NTB-melding 5. mai 1996.Enkelte på Draugen nektet også å være med på streiken.[REMOVE]Fotnote: Avblåste oljestreik, Dagens Næringsliv 10. mai 1996. OFS-medlemmer på Ekofisk og Valhall var også tatt ut i streik, men nektet å delta.

På grunn av dårlig organisering og intern splittelse ble streiken avsluttet uten at OFS hadde oppnådd noe. Delvis som følge av den mislykkede aksjonen valgte OFS – som inntil da hadde vært en uavhengig fagforening – i mars 1997 å melde seg inn i Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS), for å kunne stå sterkere.[REMOVE]Fotnote: Meland, Trude: ABC- fra husforening til LO, Norsk Oljemuseums årbok 2015.
Klubbene på Ekofisk og Valhall gikk over til NOPEF som følge av konfliktene.

Streiken i 2000 fikk derimot konsekvenser for Draugen. I 13 dager, fra 10. til 23. juni 2000 var produksjonen stengt ned på Draugen da medlemmer av OFS og Lederne gikk til streik med krav om fleksibel pensjonsalder fra 57 år til 62 år.[REMOVE]Fotnote: Oljestreiken kan bli lang, oljeprisen over 30 dollar. Stavanger Aftenblad 13. juni 2000. Også Åsgard B og Heimdal ble rammet av streiken. Arbeidsgiverforeningen Oljeindustriens Landsforening (OLF) mente derimot at det ikke var spesielle forhold ved arbeidet som skulle tilsi lavere pensjonsalder for offshorearbeidere enn for andre grupper i samfunnet.[REMOVE]Fotnote: Streik i oljesektoren, nyhet på VGs nettsted publisert 10. juni 2000: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/streik-i-oljesektoren/a/3042078/ OLF svarte på streiken med å varsle lockout fra 23. juni for alle medlemmer på norsk sokkel organisert i OFS og Lederne som ikke allerede var i streik. Lockouten ville omfattet totalt 2003 medlemmer av OFS og 676 medlemmer av Lederne. Arbeidskonfliktene kunne dermed komme til å berøre hele den norske kontinentalsokkelen og få store konsekvenser for den norske stat. Den 23. juni 2000 bestemte regjeringen at arbeidstvisten skulle avgjøres ved tvungen lønnsnemnd, og streiken ble avsluttet.[REMOVE]Fotnote: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/lonnsnemnd_i_nordsjoen/id242644/ Fagforeningene fikk ikke gjennomslag for noen krav, i og med at Rikslønnsnemndas kjennelse ga arbeidsgiversiden fullt medhold.[REMOVE]Fotnote: Oljearbeidere raser mot Rikslønnsnemnda, NTB tekst 13. september 2000.

OFS ble i august 2005 en del av Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren (SAFE) sammen med de andre YS-forbundene NOFU og PARAT/PRIFOIL. Målsetningen var å skape et mer samlende fagforbund innen energisektoren. LO-forbundene NOPEF og Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund slo seg i 2006 sammen til det nye forbundet Industri Energi (IE), også det for å få mer slagkraft.

Nedbemanninger på plattformen og driftsstøtte fra land

I Draugen- organisasjonen og i Norske Shell har det vært flere nedbemanningsrunder og omorganiseringsprosesser. Fagforeningene prøvde å argumentere mot nedbemanninger, ut fra at det ikke var sikkerhetsmessig forsvarlig. Samtidig har også fagforeningene måttet ta hensyn til at produksjonen på Draugen begynte å avta i årene etter 2001, noe som har krevd nedbemanning og effektivisering for å drifte Draugen økonomisk forsvarlig over lengst mulig tid.[REMOVE]Fotnote: Samtale 8. mars 2017 på Råker i Kristiansund med fagforeningslederne Ola Krogsrud i SAFE og Atle Wadstensvik i IndustriEnergi, Gunleiv Hadland fra Norsk Oljemuseum.En endringsprosess for Draugen- organisasjonen iverksatt fra 2002 fikk i Shell navnet «Shaping Up for the Future», med mål om reduserte driftskostnader og tilrettelegging for effektiv drift med mindre bemanning.[REMOVE]Fotnote: Petroleumstilsynet: Tilsyn – styring av HMS i Norske Shell, datert 27. februar 2004. http://www.ptil.no/nyheter/tilsyn-styring-av-hms-i-norske-shell-article1057-702.html

Det ble analysert hvilke deler av organisasjonen som hadde ledig kapasitet. Som et resultat av denne analysen ble flere funksjoner slått sammen, og flerfaglighet ble over tid innarbeidet som en del av stillingsbeskrivelsene.[REMOVE]Fotnote: Telefonintervju med Alf Kristian Lillebo, 14. mai 2018. Gunleiv Hadland fra Norsk Oljemuseum. I perioden 2002-2004 ble fast offshore bemanning redusert med 7 stillinger.[REMOVE]Fotnote: Presentasjon Draugen and Ormen Lange, Ptil Annual meeting 6th of february 2008. Shell Exploration & Production.

draugen og fagforeninger,

Blant annet ble det slutt på egen stilling som radiooperatør. De tillitsvalgte argumenterte mot beslutningen og la vekt på at blant annet at i forbindelse med alarmer og krisesituasjoner kunne radiooperatørens kompetanse og erfaring ikke erstattes av andre.[REMOVE]Fotnote: Draugen fjerner radio-operatørene. Tillitsvalgte frykter at det kan svekke sikkerheten, Tidens krav 24. oktober 2003. I 2004 ble sykepleieren gitt ansvar for radiokommunikasjon ved helikoptertrafikk, og fikk også ansvar for værobservasjoner. Kontrollrommet overtok også enkelte arbeidsoppgaver som radiooperatøren hadde hatt. Den tidligere radiooperatøren ble omskolert til HMSK-leder. Kran og material stillingene ble kombinert til en stilling. Stillingen som konstruksjonsleder ble også faset ut.[REMOVE]Fotnote: Endringsprosesser. Shell presentasjon til møte med Petroleumstilsynet 20. september 2005.

En annen strategi for å redusere antall personer offshore har vært å flytte arbeidsoperasjoner som tidligere var utført offshore til land. Et eksempel er stillingen som produksjonsleder på nattskiftet, som i 2004 ble faset ut offshore til fordel for økt produksjonsstøtte fra land.[REMOVE]Fotnote: Endringsprosesser. Shell presentasjon til møte med Petroleumstilsynet 20. september 2005. En stilling som produksjonsleder på land ble opprettet, og driftsstøtte-organisasjonen på land ble utbygd. Stillingene på land ble besatt av personell med offshore-erfaring, og vekslet mellom å arbeide på land og offshore. Mest mulig administrative oppgaver ble overført til landorganisasjonen.

Ormen Lange og mer aktivitet

I 2007 var det produksjonsstart for gassfeltet Ormen Lange, som ligger omtrent 120 km nordvest av Kristiansund. Ormen Lange ble bygget ut med undervannsinstallasjoner tilknyttet landanlegget på Nyhamna i Aukra kommune utenfor Molde. På Nyhamna ble SAFE den dominerende fagforeningen, i motsetning til på Draugen der det er tre omtrent like aktive fagforeninger.[REMOVE]Fotnote: Samtale 7. mars 2017 på Draugen med Werner Frøland, fagforeningsleder i Lederne- avdeling teknikere i Shell. Gunleiv Hadland fra Norsk Oljemuseum.

Ormen Lange, operasjonssenter.

Driftsdirektøren for Draugen fikk fra desember 2007 også ansvar for driften av Ormen Lange, der driften foregår fjernstyrt fra land. De to driftsorganisasjonene ble samkjørt, og flere ansatte med erfaring fra Draugen ble med i organisasjonen knyttet til Ormen Lange. Det ble opprettet et eget operasjonssenter knyttet til Shells driftskontor i Kristiansund for å støtte driften av Draugen og Ormen Lange, og det ble mulig med mer fjernstyring og oppfølging fra land også knyttet til  Draugen. I forbindelse med omleggingen av driften ble det igangsatt omorganiseringer med mål om å redusere den faste bemanningen på plattformen. Fagforeningene var i denne prosessen særlig bekymret for sikkerheten, og samarbeidet med driftsledelsen for å ivareta sikkerheten ved omorganiseringen. Reduksjon av antall ansatte offshore var ikke unikt for Draugen, men gikk inn i en generell tankegang i olje- og gassindustrien om å flytte arbeidsoppgaver til land for å redusere driftskostnader.[REMOVE]Fotnote: Telefonintervju med Alf Kristian Lillebo, 14. mai 2018. Gunleiv Hadland fra Norsk Oljemuseum.

Operasjonssenteret ga økte muligheter for overvåkning og samarbeid i sanntid, og Draugen kunne driftes fra land om ønskelig. Eksperter kunne sitte på land og arbeide i direkte diskusjon og samvirkning med offshore-organisasjonen. Slik samhandling forutsatte raske datalinjer og oppsett for sikker kommunikasjon, som ble installert i forkant av åpningen av operasjonssenteret.[REMOVE]Fotnote: IT Security and Architecture for Integrated Operations: Examples from deliveries to Ormen Lange and Draugen, Amsterdam 2008. https://www.onepetro.org/conference-paper/SPE-112279-MS  En generell utvikling i arbeidet offshore er at de menneskestyrte  prosessene   har   blitt   færre,  mens  kommunikasjonen  i  stadig større grad gjøres mellom maskiner.[REMOVE]Fotnote: Paulsen, Gard: Informasjon over Nordsjøen:  Telekommunikasjoner på norsk sokkel, BI Sandvika 2005.

Opprettelsen av operasjonssenteret på land kan ses i sammenheng med flere oljeselskapers arbeid med E-drift eller «integrerte operasjoner». E-drift innebærer bruk av informasjonssystemer til å fjernstyre utstyr og prosesser, og tilpassing av arbeidsoppgaver knyttet til dette.[REMOVE]Fotnote: St. meld. nr. 38 (2003-2004): Om petroleumsvirksomheten https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Stmeld-nr-38-2003-2004-/id404848/sec3

Målet er at tiltakene skal bidra til å redusere driftskostnader og optimalisere produksjonen, og dermed forlenge produksjonstiden. Satsingen på e-drift gjorde at fast bemanning offshore kunne minimaliseres ytterligere.

De tillitsvalgte i fagforeningene har vært involvert i å gjøre sikkerhetsvurderinger, og kommentere stillingsendringer og endringsprosesser. Fagforeningene var opptatt av å ivereta tryggheten ved omorganiseringene. Et spørsmål var om man ved arbeid og opphold ute på plattformen ville føle seg mer eller mindre trygg ved fjernstyring og flytting av kontrollromsfunksjoner til land. Ved færre ansatte offshore kunne det bli for få til stede i krisesituasjoner, særlig i forbindelse med eventuelle brudd i kommunikasjonen med land. Det ble stilt krav til ny kompetanse og omstilling blant de ansatte. På den positive siden kunne antall helikopterreiser reduseres og færre ville oppholde seg offshore. Det var også bekymring for om arbeidsoppgaver kunne bli overført til lavkostland, siden overvåkning og fjernstyring potensielt kunne skje på svært lang avstand.[REMOVE]Fotnote: E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted https://www.forskningsradet.no/csstorage/vedlegg/furre.pdf Flytting av arbeidsoppgaver til land kan også sees i sammenheng med utbyggingen av Ormen Lange, som representerte en drivkraft i teknologiutviklingen knyttet til fjernstyring fra land.[REMOVE]Fotnote: eDrift på norsk sokkel – det tredje effektiviseringsspranget. Rapport utgitt av OLF i 2003, s. 24.

Fagforeningenes rolle

Fagforeningsvirksomheten på Draugen ble bygget opp med grunnlag i ansatte som tidligere hadde vært aktive i fagforeningsarbeid ved Shell-raffineriet. Et element som har vært viktig er at det har vært tre forskjellige fagforeningsklubber i aktivitet. For det meste har de tillitsvalgte klart å samarbeide, og samordne tilnærming til arbeidsgiver og myndigheter. Fagforeningene har måttet håndtere nedbemanninger og omorganiseringer med flytting av arbeidsoppgaver til land. Fagforeningene så at det var behov for kostnadseffektiv drift, men var opptatt av at kostnadskutt ikke måtte gå ut over sikker drift av feltet.[REMOVE]Fotnote: De tillitsvalgte er med på laget, i heftet Shell Drift Draugen, utgitt av A/S Norske Shell i 2005.

Ansatte i driftsorganisasjonen har vært tatt ut i streik, men dette har vært som resultat av sentrale konflikter, og ikke på grunn av lokale forhold.