Hovedprosessen

person Finn Harald Sandberg, Norsk Oljemuseum
Den viktigste oppgaven for produksjonsanlegget på Draugen-plattformen er behandle den væsken som kommer opp fra reservoaret slik at den omformes fra en blanding av både vann, olje og gass til produkter som kan behandles hver for seg.
— I prosessanlegget blir det produsert, behandlet og eksportert olje og gass. Foto: Shadé Barka Martins/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Brønnstrømmen, blandingen av vann, olje og gass, blir først ført inn i en separator (førstetrinn). Temperaturen på væsken holdes over 60oC og trykket på 8 bar. Ved denne temperaturen og dette trykket blir det enkelt å skille olje og vann fra hverandre. Fordi vann er tyngre enn olje kan vannet tappes ut fra bunnen av den store separasjonstanken mens Væskestrømmen som nå inneholder mye mindre gass og vann går så til videre behandling. Vannet som skilles ut kalles som regel produsert vann og tømmes direkte ut i havet. Utskilt gass (som er lettest av de tre elementene) kan ledes ut fra toppen av tanken..

Det opprinnelige produksjonsanlegget på Draugen var designet for å kunne håndtere en væskemengde (olje + gass + vann) på opptil 135 000 fat per dag (21 500 Sm3/døgn) som tilsvarer en oljeproduksjon på ca. 90 000 fat per døgn. Mengden av kondensat ble vurdert å være så lite lønnsom at prosessen ble konsentrert om å skille ut gass og olje som separate produkter. Nesten alt av kondensat ble med i gasstrømmen.

det lekker og lekker, 1994, forsidebilde, hovedprosessen,
Det er mange rør på plattformer. Disse skal frakte alt fra olje, kondensat, sjø-vann, produsert ferskvann til brann- og ballastvann. Foto: Shadé Barka Martins/Norsk Oljemuseum

Mye vann og gass blr tatt ut i første trinn, men det er fortsatt mer som må fjernes før oljen har riktig kvalitet. På vei til andre trinns separasjon varmes væskestrømmen opp til 70oC og trykket reduseres til 0,6 bar. I denne separatoren skilles mer gass ut fra væskestrømmen og fjernes via et eget røropplegg. Nå er oljen fri for nesten alle uønskede elementer og er klar for å eksporteres. Den lagres midlertidig i de store lagertankene som er en del av fundamentet på plattformen.

Den utskilte gassen fra andretrinns separator blandes med gassen fra førstetrinns separator. Denne sammensatte strømmen komprimeres til et trykk på 37 bar og kjøles ned til 30oC. På denne måten skilles det ut enda mer vann og deler av gassen brukes til drivstoff for generatorene om bord på plattformen.

draugen gasseksport,
Gass til feltet Husmus. Foto: Shadé Barka Martins/Norsk Oljemuseum

Det meste av gassen ble imidlertid kjørt gjennom ytterligere en tørkeprosess slik at enda mer vann fjernes. Deretter ble gasstrømmen komprimert opp til 135 bars trykk, slik at den kunne sendes ned i et eget reservoar (Humus). Vanninjeksjon i nordre og søndre del av feltet har bidratt til å opprettholde trykket i hovedreservoaret, og på denne måten sørget for at mer olje kunne produseres. I praksis viste det seg at anlegget etter noen enkle oppgraderinger kunne produsere over 100 000 fat per døgn.

I de første årene etter at produksjonen var kommet i gang ble mesteparten av gassen reinjisert mens deler ble brukt til drivstoff for turbinene som drev kraftgeneratorene. I planenene lå det en mulighet til på en enkel måte å endre litt på prosessen når man fant en  løsning på gasseksport og -salg. Dette ble gjort på slutten av 1990-tallet og eksport av gass startet i 2000 gjennom en rørledning mellom Draugen og Åsgard Transport.

Publisert 4. oktober 2018   •   Oppdatert 9. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *