Petoro – en statlig partner
Petoro er et heleid statlig selskap som forvalter statens eierandeler på norsk kontinentalsokkel, SDØE-andelene. SDØE (Statens Direkte Økonomiske Engasjement) er de andelene staten eier i utvinningstillatelser, felt, rørledninger og landanlegg tilknyttet norsk kontinentalsokkel og som gjør staten til en direkte deltaker i petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Eierandelene i utvinningstillatelser utgjør en tredjedel av Norges olje og gassreserver.
Petoro er ikke operatør, men opererer ellers som et ordinært oljeselskap hvor målet er å oppnå høyest mulig inntekt for sin eier, staten. Men Petoro skiller seg også fra andre selskaper på den måten at det kun er rettighetshaver, men ikke eier av andeler på norsk kontinentalsokkel. De forvalter SDØE andelene, men det er staten som er eier. Statens portefølje (SDØE-porteføljen) representerer en tredel av Norges olje- og gassreserver.
Petoro får derfor ikke inntektene fra SDØE, men betaler heller ikke for investeringer. Alle utgifter og inntekter SDØE genererer, kanaliseres over statsbudsjettet. Som eier må staten dekke sin del av investeringene og kostnadene og får en tilsvarende del av inntektene fra utvinningstillatelsen. Petoros egne driftskostnader dekkes av årlige bevilgninger over statsbudsjettet.
Petoro selger heller ikke sin petroleum selv. Equinor selger statens olje og gass sammen med sin egen.
Navnet Petoro er sammensatt av petra som betyr stein eller petroleum som betyr oljestein og oro som betyr gull.
Etableringen av SDØE og Petoro
Petoro ble stiftet 9. mai 2001, men selskapets historie startet på mange måter allerede i 1985 ved etableringen av SDØE.
Tidlig på 1980-tallet gikk diskusjonen høyt om Statoils raske fremvekst til en dominerende posisjon i norsk oljevirksomhet og i norsk økonomi generelt. Regjeringen Willoch var bekymret for at det relativt unge selskapet skulle forvalte en så stor del av statens inntekter.
I et bredt kompromiss som ble forhandlet frem mellom Willoch-regjeringen og Arbeiderpartiet, ble det besluttet å overføre om lag halvparten av Statoils eierandeler i lisenser til det som fikk navnet Statens direkte økonomiske engasjement.
SDØE ble etablert i 1985. Staten hadde eierandeler i utvinningstillatelser også før det, men da gjennom Statoil som staten var eneeier av. Som en del av kompromisset ble Statoils andeler delt i en direkte økonomisk del til staten (SDØE) og en del til Statoil. Dette innebar at staten fikk eierandeler i både olje- og gassfelt, rørledninger og landanlegg.
Eierandelene i olje- og gassfeltene blir bestemt av Olje- og energidepartementet i forbindelse med tildelingen av utvinningstillatelsen. Størrelsen på eierandelene varierer fra felt til felt.
Hovedpoenget med etableringen av SDØE var å skille ut den del av den kontantstrømmen som ellers ville tilfalt Statoil, og føre denne rett inn i statskassen. For å oppnå dette måtte staten selv gå inn i rollen som direkte eier i lisensene på sokkelen, med tilsvarende ansvar for investeringer, driftskostnader og eksponering for risiko.
Det statlige embetsverket hadde ikke mulighet for å drive forretningsvirksomhet i den skala SDØE krevde. Statoil ble derfor spurt om å forvalte SDØE-andelene. Det gjorde Statoil helt fram til selskapet ble delprivatisert i 2001. I denne perioden var SDØE lite synlig. Både partnere og offentligheten så bare Statoil. Forvalterordningen innebar at selskapet solgte statens olje og gass sammen med sin egen. Det er en ordning som har fortsatt også etter at Petoro ble etablert.
I forbindelse med børsnoteringen av Statoil i 2001, ble altså ansvaret for oppfølging av SDØE-porteføljen overført fra Statoil til et nytt, statlig forvalterselskap, Petoro.
Petoros oppgave var å forvalte statens eierandeler i petroleumsvirksomheten. Men Stortinget satt begrensninger for selskapets virksomhet. Petoro fikk ikke være operatør og det ble satt en maksgrense på 60 ansatte. Det var viktig at det nye, statlige selskapet ikke skulle vokse seg til et nytt Statoil.
I 2007 fusjonerte Statoil og Hydro. Taket for antall ansatte i Petoro ble da opphevet. Petoro ville nå ha behov for å gjøre mer selvstendig teknisk og kommersielt arbeid. Omsetningen av produksjonen står fortsatt Equinor for.
Petoro som rettighetshaver
En av oppgavene Petoro har som rettighetshaver, både på Draugen og alle andre lisenser er, i henhold til regelverket, å legge forholdene til rette for at operatørene skal kunne drive felt på en forsvarlig og effektiv måte. Dette gjelder ikke minst innen områder som helse, miljø og sikkerhet (HMS).
Petoro har, som alle andre rettighetshavere, plikt til å engasjere seg for å få en positiv utvikling innen sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på den norske sokkelen.
Det er Petroleumstilsynet (Ptil) som fører tilsyn med HMS på norsk kontinentalsokkel. I 2002 og i 2015 gjennomførte Ptil tilsyn med Petoro som rettighetshaver.
Tilsynet i 2002 innebar tilsyn med hele Petoros engasjement på norsk sokkel. Og Ptil sto i etterkant igjen med «et positivt inntrykk etter revisjonen hos Petoro». Selskapet hadde både et fungerende styringssystem for HMS og selskapet skjøttet sin påse-plikt og hadde en både aktiv og bevisst holdning til rollen som rettighetshaver.
I 2015 ble et nytt tilsyn gjennomført, men da spesifikt på selskapets rolle i Draugen-lisensen. Tilsynet omfattet også Norske Shell som operatør. Heller ikke denne gang ble funnet avvik eller forbedringspunkt.
«Det generelle inntrykket etter tilsynet var at både Norske Shell og Petoro har tilfredsstillende styring knyttet til temaene for tilsynet, og det ble ikke avdekket brudd på forskriftsbestemmelser. Det ble heller ikke identifisert forbedringspunkter», heter det i tilsynsrapporten.
Det ser ut til at Petoro som partner og forvalter av statens eierandeler skjøtter jobben sin bra. Det er viktig når Petoro er per 2018 er det klart største selskapet på norsk sokkel når det gjelder produksjon av olje og gass. Staten, gjennom Petoro, har direkte deltakerandeler i 203 utvinningstillatelser, 39 produserende felt og andeler i 16 interessentskap i rørledninger og landanlegg. Netto kontantstrøm fra SDØE i 2018 anslås til 77,4 milliarder kroner.