Tildeling av utvinningstillatelse

person Finn Harald Sandberg, Norsk Oljemuseum
I den femte tildelingsrunden som ble gjennomført i 1979 ble det for første gang utlyst blokker nord for 62. breddegrad og i 1984 (åttende runde) ble det for første gang utlyst blokker langs hele den norske kysten fra sør i Nordsjøen til Barentshavet i nord samtidig.
— Draugen-feltet er en del av blokk 6407/9 som ble gitt utvinningstillatelse i forbindelse med niende konsesjonsrunde 9. mars 1984. Foto: Shadé Barka Martins/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

A/S Norske Shell fikk andeler i to lisensgrupper i åttende tildelingsrunde.[REMOVE]Fotnote: Oljedirektoratet: Faktahefte 1987 I lisens nummer 087 i blokk 16/4 der Norsk Hydro ble valgt til operatør. Denne lisensen har foretatt to prøveboringer som begge har resultert i tørre brønner.

rettighetshavere på draugen, historie, 1984, logo
A/S Norske Shell, Statoil og BP Norway Limited U.A.

Shell ble utpekt til operatør for lisens nummer 093, partnere var Statoil og BP. Lisens nummer 093 går i dag under navnet Draugen.

Draugen ble en umiddelbar suksess! Tildelingen ble offentliggjort 9. mars og allerede 26. juni var boringen av første letebrønn i gang. 7. september ble boringen avsluttet og brønnen viste klare tegn på et stort og godt reservoar med hovedsakelig olje. Draugen var funnet bare 6 måneder etter tildeling! Noe som er uvanlig.

Det skulle også vise seg at Shell klarte å opprettholde et høyt tempo også i utviklingen av feltet. Godkjenning av plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 1989 mindre enn fem år etter funnet og Draugen startet produksjon av olje mindre enn 10 år etter den vellykkede boringen. Sammenlignet med felter i samme størrelsesorden på norsk kontinentalsokkel i samme tidsperiode var dette omtrent 5 år raskere enn gjennomsnittet.

Totalt ble det i 1984 tildelt 17 blokker med lisens nummer fra 86 til 100. Fem lisenser omfattet blokker i Nordsjøen, fem i Norskehavet mellom Trondheim og Brønnøysund (der i blant Draugen) og fem i Barentshavet.

Blokker med suksess

Den åttende konsesjonsrunden som ble gjennomført i 1984 har i ettertid vist seg å være en av de aller mest vellykkede i form av antall drivverdige funn.

Blokk 34/7 var det området som det var knyttet størst forhåpninger i 1984. Lisens nummer 89 som omfatter 34/7, har vist seg å inneholde ulike reservoarer og senere blitt delt opp i felt med ulike navn: Snorre utbygd med to plattformer, Sygna, et lite felt, utbygd som subsea knyttet til Statfjord i likhet med satellittfeltet Statfjord Øst, og i tillegg undervannsfeltene Tordis (knyttet il Gullfaks C) og Vigdis (knyttet til Snorre A).

Lisenser som i tillegg til Draugen og 34/7 ble tildelt i samme runde har resultert i følgende feltutbygginger:

  • Fram (i Nordsjøen) i produksjon fra oktober 2003
  • Tyrihans (Norskehavet) i produksjon fra juli 2009
  • Mikkel (Norskehavet) i produksjon fra august 2003
  • Åsgard (Norskehavet) i produksjon fra mai 1999
  • Heidrun (Norskehavet) i produksjon fra oktober 1995
  • Snøhvit (Barentshavet) i produksjon fra august 2007
draugen gasseksport,
Åsgard B. Photo: Øyvind Hagen/Statoil

I tillegg vurderes (i 2018) feltet Peik for utbygging mer enn 30 år etter tildeling. Fire lisenser er vurdert som ikke lønnsomme å utvikle.

De feltene som helt eller delvis fikk tildelt reserver i form av blokktildelinger i åttende konsesjonsrunde, har hatt en utvinnbar mengde oljeekvivalenter som totalt utgjør 1,75 milliarder standardkubikkmeter oljeekvivalenter eller 11 milliarder fat.[REMOVE]Fotnote: Oljedirektoratet. (2018) Faktasider – Felt – Reserver Hentet fra http://factpages.npd.no/factpages/Default.aspx?culture=no Lastet ned 27.04.2018 Det tilsvarer bortimot en femtedel av all olje og gass som er funnet på norsk kontinentalsokkel.

Publisert 24. august 2018   •   Oppdatert 5. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk