Etablering av kontor i Kristiansund

Rådmann i Kristiansund, Anton Monge beskrev situasjonen på denne måten i sin åpningstale: «Nå er vi med på fødselen av Draugen-prosjektet, og svangerskapet har vart i 20 år. Draugen har 20 år foran seg, og jeg håper Shell blir enda eldre i Kristiansund». Les mer: Kristiansund blir baseby

etablering av kontor i kristiansund,

Industrikontoret skulle ikke stå for drift, men fungere som et mellomledd mellom Shell og industrien på nordvest-landet. Kontoret var midlertidig fram til den permanente driftsorganisasjonen skulle flytte inn i nybygg på Råket utenfor Kristiansund tre år senere. Kontoret lå i Verkstedveien, ikke langt fra Vestbase, som var hovedforsyningsbasen for leteoperasjoner på Haltenbanken. I nabobygget holdt Hydro til og bare noen kilometer unna var Kristiansund/Kvernberget flyplass.

Stortinget hadde i desember 1988 vedtatt at Draugen-feltet skulle drives fra Kristiansund. I samme by skulle også forsyningsbasen til både Draugen og Heidrun ligge, samt basen for leteboring på Haltenbanken.[REMOVE]Fotnote: Olje- og energidepartementet. (1988). St. prp. nr. 1. Tillegg nr. 2 (1988—89) for budsjetterminen 1989 Utbygging av Draugenfeltet og lokalisering av drifts- og basefunksjoner for feltene Draugen og Heidrun. Oslo: Olje- og energidepartementet Driftskontoret for Heidrun-feltet (Conoco) skulle ligge i Stjørdal. (Se artikkel kampen om lokalisering).

Etter 18 års innsats skulle det altså nå komme driftskontor og arbeidsplasser til Kristiansund. Det var på tide. Byen var preget av landets høyeste arbeidsledighet og krisestemningen rådde. Les mer: Krisebyen Kristiansund

Kartlegge og kvalifisere

etablering av kontor i kristiansund,

Kontorene var ikke store, men de ville dekke behovene fram til et eget bygg for den permanente driftsorganisasjonen var på plass. Den første tiden var de bare to ansatte, sekretæren Marit Tomelthy og industrikoordinator Roy Ødegård. Ødegård hadde som viktigste oppgave å gi informasjon og drive kontaktformidling mot næringslivet, myndighetene, forskningsinstitusjoner og media.[REMOVE]Fotnote: Klikk her for å eShell Internt. (1989). Desember 7. Draugen med postadresse Kristiansund. ndre…

Ødegård hadde erfaring fra Møre og Romsdal fylkeskommune hvor han hadde arbeidet som oljekoordinator i flere år. Da han ble ansatt i Shell i 1987 var det for å starte opp industrikontoret for Draugen i Trondheim. Før Stortinget besluttet lokaliseringen, hadde nemlig ikke Shell våget å satse på Kristiansund og etablerte derfor sitt første industrikontor i Trondheim.[REMOVE]Fotnote: Intervju med Roy Ødegård, Råket Kristiansund 25.8.2016, av Trude Meland

For å kunne oppnå effektiv og lønnsom drift av Draugen var Shell avhengig av en godt utbygd infrastruktur og et nært samarbeid med bedrifter som kunne levere varer og tjenester til konkurransedyktige priser. Prekvalifisering av midtnorsk industri var derfor av høyeste prioritet. Shell drev fra begynnelsen offensiv kartlegging og evaluering av midtnorsk industri for drifts- og vedlikeholdstjenester og Ødegård reiste rundt til aktuelle bedrifter.
Shell og Ødegård holdt flere presentasjoner og seminar omkring Draugen-prosjektet.

Næringslivet i Midt Norge ble invitert til seminar om Draugen utbyggingen. Det ble først arrangert ett seminar i hvert av fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Fylkene var, sammen med NHO og LO med i prosessen med å kartlegge aktuelle bedrifter.

I tidsrommet mai–juni 1990 ble det avholdt seminar seks ulike steder nord for Stad. 831 firma ble forhåndsvurdert, 411 invitert til seminarene og 185 firma deltok.[REMOVE]Fotnote: Shell Internt. (1990). Juni 3. Draugen og Midt-Norge. Etter seminarene viste fortsatt 117 bedrifter interesse for videre samarbeid. I etterkant fulgte arbeidet med å kvalifisere og involvere bedrifter i byggingen, så vel som i de kommende driftsoppgavene.[REMOVE]Fotnote: Norsk Oljerevy. (1991).  nr. 2. Shell evaluerer midt-norske bedrifter for Draugen.

Til seminaret i Møre og Romsdal ble det invitert 70 bedrifter, 48 deltok. Fra Nordmøre var det invitert 21 bedrifter og 16 møtte.

Interessen fra Nordmøre var god. Mange valgte også å oppsøke industrikontoret i Verkstedveien. Ofte var den mest utfordrende oppgaven å forklare interesserte bedrifter at de ikke hadde den riktige kompetansen. Et team fra Shell valgte i mange tilfelle å oppsøke bedriftene for å vurdere om de var kvalifisert for leveranser. Dette var ressurskrevende, men bedriftene var fornøyde.

Shell var her fra før

Allerede mange år før Draugen og oljeutvinning var aktuell på Haltenbanken, ja, allerede lenge før noen tenkte på olje på norsk sokkel eller offshorevirksomhet uansett hvor i verden, var Shell et kjent navn i Kristiansund. I 1921 ble det første agenturet til Norsk-Engelsk Mineralolie Aktieselskab (senere Norske Shell) opprettet. Selskapet bygget tank, kai og et tappeskur på Dale på Nordlandet. I 1923 ble anlegget utvidet med solaroljetank og større kai, og samme år ble en «Benzinstation» åpnet i byen, med tank plassert på Vaagekaien på Kirkelandet.[REMOVE]Fotnote: Hegerberg, H. (2004). Et stille diplomati: Oljebyen Kristiansund 1970-2005. Kristiansund: Kristiansund kommune.: 204.

etablering av kontor i kristiansund

Da Shell flyttet inn det nye driftsbygget Råket, ikke langt fra Dale på Nordlandet, i august 1992 stilte de fem medarbeiderne fra Dale Depot opp for å ønske Shell-kollegaene velkommen.

Råket

etablering av kontor i kristiansund, skilt, råket,

Driftskontoret i Verkstedveien var en midlertidig løsning. Da det ble klart at Shell og Draugen skulle til Kristiansund ønsket kommunene dem hjertelig velkommen. Kommunen stilte byens beste tomt, som lå nydelig til langs ved innfartsveien til Kristiansund til disposisjon, på Råket på Nordlandet.

Det ble lyst ut arkitektkonkurranse og fire arkitektkontor i Møre og Romsdal leverte inn ideutkast til hvordan de mente bygget skulle se ut. Bygget var planlagt til å være 4000 kvadratmeter.[REMOVE]Fotnote: Shell Internt. (1990). November 6. Draugenorganisasjonen på full fart til Kristiansund.

Kosbergs Arkitektkontor A/S i Molde vant arkitektkonkurransen. De hadde tegnet et bygg i futuristisk stil. Det var mange hensyn som skulle tas. Samtidig som det skulle reises et trivelig kontorbygg med mulighet til utvidelse, skulle naturen og miljøet på tomten bevares. Planløsningen skulle gi gode muligheter til uformell kontakt mellom ansatte, utveksling av faglige erfaringer og styrking av sosiale samhørigheten.[REMOVE]Fotnote: Shell Internt. (1990). Desember 7. Shell-bygget i Kristiansund. Første spadestikk ble tatt mars 1991 av ordfører Harald Stokke.

Historisk vind

etablering av kontor i kristiansund, avis, faksimile,

1992 skulle innlede en ny æra i Kristiansund. Nå skulle byen endelig bli Midt-Norges «oljehovedstad». Det nye driftskontoret til Shell skulle åpnes og arbeidsplassene skulle strømme på. Men året begynte på verst tenkelige måte. Første nyttårsdag 1992 raste den sterkeste orkanen Meteorologisk Institutt hadde observert siden målingene startet i 1867.[REMOVE]Fotnote: Meteorologisk Institutt. (2016, 28. desember). 25 år siden den historiske nyttårsorkanen. Hentet fra  https://www.met.no/nyhetsarkiv/25-ar-siden-den-historiske-nyttarsorkanen, (Lastet ned 9.1.2018). Orkanen fikk ikke navn. Meteorologisk institutt begynte ikke å navngi ekstremvær før i 1995. Uværet som traff Nord-Vestlandet kostet et menneskeliv og er det dyreste i Norge målt i tapte verdier. Mellom 50 000 og 60 000 bygninger ble ødelagt. Det var også betydelige skader på infrastruktur, kulturminner, havbruksanlegg og ikke minst på skog. Mangel på elektrisitet ga betydelig driftstap i næringslivet, og kriselignende provisoriske energiløsninger var i bruk enkelte steder i lang tid.[REMOVE]Fotnote: Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap. (2012). Nasjonalt risikobilde 2012: 20. Hentet fra https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/rapporter/nrb_2012.pdf (Lastet ned 9.1.2018).

Nyttårsorkanen innledet ikke bare året da Shell for alvor skulle etablere seg på Nordmøre, men også 250 års jubileet for Kristiansund som by. I Kristiansund medførte uværet strømbrudd i fem døgn og sviktende telefonforbindelser bidro til en kaotisk situasjon. Kristiansund ble erklært katastrofeområde og hele krisehåndteringsapparatet ble mobilisert.

For Shell sin del hadde selskapet fortsatt ved inngangen til 1992 sine kontorer i Verkstedveien. Da orkanen feide inn over Mørekysten fløy store deler av taket av kontoret i Verkstedveien 11 og kommunikasjon var mer eller mindre lammet. Til tross for advarsler mot å bevege seg ute, klarte noen å ta seg fram til kontoret og dekke over det meste med plast. Samtidig steg vannet inne i bygget og andre januar forverret forholdene seg. Dokumenter og inventar måtte flyttes snarest mulig. Først over til midlertidig opphold på Vestbase, og senere til et nedlagt meieri i Kristiansund sentrum. Allerede dagen etter flyttingen var kontoret igjen operativt. I mars var det mulig å flytte tilbake i Verkstedveien.[REMOVE]Fotnote: Shell Internt. (1992). Januar/februar 2. 250-års jubileum innledet med orkan.

Omtrent samtidig som situasjonen var tilbake til det normale ble det holdt kranselag for det nye Shell-bygget. 5. mars 1992 var taket på administrasjonsbygget tett, og begivenheten ble feiret som seg hør og bør.[REMOVE]Fotnote: Shell Internt. (1992). April 3. Shellbygget under tak.

I løpet av året ble stadig flere ansatt og i juni 1992, to måneder før det nye Shell-bygget skulle åpne, måtte selskapet leie nye kontorer i Verkstedveien med plass til 100 personer. Shell hadde behov for flere kontorplasser enn nybygget ville romme. Dette gjaldt i første rekke offshore-ansatte som måtte ha kontorplass før de startet jobben i havet og innleide konsulenter og personer på korttidsengasjement. Ved produksjonsstart i 1993 skulle alle ansatte få plass i nybygget.

Alles øyne er rettet mot Shell

Kommunens politikere var lykkelige for Shells ankomst til byen. Det ble verdsatt at det ville tilføre byen er rekke personer med høy kompetanse og solid erfaring som ville bli en ressurs for både byen og regionen.

Men helt uten kontroverser ble det ikke.

etablering av kontor i kristiansund, avis, faksimile,

Ansvarlig redaktør i Tiden Krav, Jan Erik Larsen advarte i «Åpent brev til leserne» mot privilegerte grupper som kom flyttende utenfra og tok styringen med det meste og det viktigste. Han fryktet at Shell-kulturen skulle leve sitt eget liv i byen. Selv om han var overbevist om at Shell-ledelsen styrte unna alt som smakte av særfordeler, skulle det ikke mye til av spesialbehandling før et lokalsamfunn ville reagere. Han trakk fram at det allerede ble mumlet om særfordeling av barnehageplasser og boligtomter og han var sikker på at lønnsnivået ville bli gjenstand for diskusjon.

Han konkluderte med at det var riktig av Kristiansund å legge til rette for industrietablering, men det måtte gjøres uten å legge seg «skinnflate» eller krype for de store industrigigantene. Men det krevdes åpenhet. Kristiansunderne var riktignok ganske åpne og tolerante for nye mennesker og kulturer, men «Aksel Sandemoses Jantelov lever i beste velgående også her».[REMOVE]Fotnote: Tidens Krav. (1992, 21. mars). Den nye stammen.

Shell hadde sagt de ville være med å finansiere en ny barnehage på Løkkemyra, like ved kontorbygget til Shell i Verkstedveien. Men barnehageplassene de Shellansatte kunne disponere skulle ikke låses til Fosna barnehage som den ble kalt, men bruke plasser i barnehager som lå opp til de enkeltes barns bomiljø. Shell hadde signalisert at de trengte 42 barnehageplasser. Det la et økonomisk grunnlag for at kommunen ikke bare kunne bygge, men til og med forsere byggingen av Fosna barnehage, slik at den kunne stå klar høsten 1992. Det var forutsatt at kommunen ikke skulle ha noen nettoutgifter verken med etablering eller drift av den nye Fosna Barnehage, men byggingen var avhengig av salg av 40 til 45 plasser til Shell.

En måned etter vedtaket om bygging, kunne rådmannen fortelle at hele grunnlaget for byggingen av barnehagen var forandret. Underveis i prosessen hadde Shell nedjustert sitt behov til maksimalt 30 plasser, hvorav inntil 15 skulle være forbeholdt barn under tre år. Med 25 til 30 var grunnlaget for barnehage til selvkost var dermed falt bort.[REMOVE]Fotnote: Tidens Krav. (1992, 3. juni). Subsidierer Shell med 40.000. Fosna barnehage ble likevel bygget, men situasjonen skapte en del harme blant byens befolkning og politikerne.

I tillegg ble det inngått en avtale om at Shell kjøpte ca 50 prosent av alle plasser kommunen kunne tilby barn mellom 0 og 3 år. Byens egne innbyggere ville dermed få vansker med å få plass til ungene før de var fylt fire år.[REMOVE]Fotnote: Solberg, S. (1992, 7. juli). Barnehager. Tidens Krav. Flere politikere hadde store betenkeligheter med at et selskap i byen skulle kunne dirigere så mye.

Den andre saken var tildeling av byens «beste tomter». Formannskapet i byen hadde benyttet muligheten de hadde til å reservere nødvendige tomter for nøkkelpersonell i ny industri. I følge ordfører Harald Stokke var tilrettelegging av tomter for innflyttere svært viktig oppgave for kommunen. Det var viktig at toppsjefen bodde i kommunen, da han hadde en fordelaktig lønn som ville generere store skatteinntekter. Shells hadde ønsket en tomt til bygging av en representativ bolig for sin toppsjef i Draugen-organisasjonen. Formannskapet reservere fem tomter i et pent og attraktivt eneboligstrøk. To av tomtene ble satt av til toppsjefens nye hus.[REMOVE]Fotnote: Tidens Krav. (1992, 24. mars).  SV spør om Shell-tomt.

Hele lokalsamfunnets øyne var rettet mot Shell. Det var selskapet klar over og oppfordret de ansatte til å ta aktiv del samfunnslivet. Det var viktig at de ikke bare dyrket en egen «Shell-kultur». Selskapet opprettet i forbindelse med flytting og oppstart av driftskontoret et eget magasin EPO Express – Flytteavis for driftsavdelingen Draugen. I første utgave påpekte driftsdirektør Terje Olsen på lederplass at alles øyne var rettet mot dem og at overalt hvor Shell opererte skulle de være en positiv miljøfaktor, så også i Kristiansund. Selskapets egen aktivitetsklubb skulle i størst mulig grad integreres i de sports- og fritidstilbudene som eksisterte i byen, samtidig som det skulle skapes et sosialt nettverk internt i selskapet.[REMOVE]Fotnote: Epo Express. (1992). Mai.

Ellers var det, kanskje litt overraskende, lite diskusjon rundt Shell sin ankomst til byen. Da A/S Norsk Shell i august 1992 flyttet inn på Råket, og ikke minst et år senere, i oktober 1993 da Draugen begynte å produsere, var byens befolkning i hovedsak stolte innbyggere av oljebyen Kristiansund.

Film: Einar Knudsen, om etablering av kontor i Kristiansund.

Foto: Bygging av Shellkontoret på Råket

Foto: Driftsorganisasjonen på Råket

Les mer om bygging av Råket og den store flytteprosessen.