Arbeidslivet på Draugen

person av Gunleiv Hadland, Norsk Oljemuseum
Draugen-plattformen står for seg selv ute i Norskehavet, uten andre faste plattformer i nær tilknytning. De som har hatt sitt arbeid på Draugen har vært samlet på et begrenset areal.
— Gassmåling ifm 2012 BBC på Draugen. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum
arbeidslivet på draugen,
Arbeid pågår på Draugen. Foto: Jan Soppeland/Norsk Oljemuseum

Mange av Draugen-arbeiderne har jobbet på plattformen i mange år og har opparbeidet seg grundig kjennskap til plattformen, og fått nære relasjoner til sine kollegaer. Normal drift av plattformen ble ved produksjonsstart angitt å kunne utføres av 43 personer per skift. Disse utfører ulike arbeidsoppgaver, som å styre prosessen, drive vedlikehold, sørge for mat og renhold eller ta seg av medisinske forhold og ivareta sikkerhet. De fleste er ansatt i Norske Shell eller i forpleiningsselskap. I perioder utføres større vedlikehold eller ombygginger på plattformen. Da kan arbeidsstokken økes betraktelig.

Arbeid i turnus

arbeidslivet på draugen,
Vedlikeholdsarbeid på Draugen. Foto: Jan Soppeland/Norsk Oljemuseum

Ansatte på Draugen arbeider to uker i strekk, for deretter å ha fire uker avspasering. De arbeider 12 timers skift, enten på dag eller natt. Antall arbeidstimer i løpet av ett år tilsvarer en industriarbeiders årsverk på land. Skiftene går i hovedsak fra sju om morgenen til sju på kvelden, eller motsatt på natt. Arbeidet planlegges slik at det i størst mulig grad utføres på dagtid.

 

For å få turnusen til å gå opp, trengs det tre skift hvor hvert skift går to uker hver. Siden nye folk skal overta ansvaret og oppgavene hver andre uke, er loggføring og dokumentasjon av utført arbeid, uregelmessigheter og planer helt sentralt. Når en ny person kommer på jobb, må vedkommende vite hva som har skjedd de fire ukene siden sist han eller hun var der. For å videreføre informasjon til neste skift er det blitt brukt tid på loggføring og rapportering om arbeidet. I løpet av de første driftsårene kunne dette skje i form av loggbøker ført på plattformen. Etter hvert har loggføringen blitt databasert, og tilgjengelig også for landorganisasjonen. Etter som kommunikasjonslinjene for radiosamband og dataoverføring til land har fått høyere kapasitet, har landorganisasjonen kunnet hjelpe til i større grad for å sikre kontinuitet i arbeidet ved overgangen til nytt skift på plattformen. Landorganisasjonen har tilgang til samme datasystemer som brukes offshore, og følger arbeidet på plattformen blant annet ved videokonferanser. Landorganisasjonen kan dermed overlappe og assistere i overføring av informasjon ved skiftbytte på plattformen.

arbeidslivet på draugen,
Skiftbytte på Draugen. Foto: Jan Soppeland/Norsk Oljemuseum
arbeidslivet på draugen, fritid,
Fritidsfiske kan gi storfangst. Sykepleier, Vidar Hoem, har fått langer på kroken. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum

I arbeidsperiodene på plattformen er man del av et fellesskap der man hele døgnet er på arbeidsplassen. Draugen-plattformen er et 24 timers samfunn, det vil si at arbeiderne befinner seg på plattformen også de timene i døgnet de har fri. Tiden går for det meste med til å få i seg mat og nok søvn. Men litt tid til å snakke med arbeidskollegaer eller lese aviser er det også. På Draugen er det lagt til rette for en rekke fritidsaktiviteter. Et velferdsstyre bestående av ildsjeler på Draugen, valgt av de ansatte ordner med filmvisninger, golfspill i golfsimulator, dataspill, sang og musikk, kunst og håndverk og fisking.[REMOVE]Fotnote: A/S Norske Shell (2005) Shell Drift Draugen, brosjyre. Gymsalen er det velferdstilbudet som er mest benyttet på Draugen.

arbeidslivet på draugen,
Sportslig fritidssyssel på Draugen. Foto: Jan Soppeland/Norsk Oljemuseum

Ved reiser til Draugen er det tillatt å ha med egen mobiltelefon. Den kan bare brukes innen boligkvarteret, men har likevel gjort de enklere å holde kontakt med familie og kjente på fastlandet. Et eget trådløst nettverk som dekker boligkvarteret er installert.[REMOVE]Fotnote: http://www.draugen.in/velferdsnett/ Tidligere var ikke mobiltelefoner tillatt på verken Draugen eller andre installasjoner offshore. Begrunnelsen for restriksjoner var at telefonen kunne påvirke helikopteret eller at batteriene kunne eksplodere og dermed fungere som antennelseskilde. Kontroll på informasjonsflyt var også et vektig argument. Ved en hendelse var selskapene redde for hvilken informasjon eller desinformasjon som kunne sendes til land og skape usikkerhet og unødig frykt.
Det er fortsatt ikke lov å ta med telefonene ut i produksjonsområdene, nettopp på grunn av frykt for eksplosjonsfare i tilknytning til batteriene og mulige forstyrrelser av elektronikk.[REMOVE]Fotnote: Teknisk Ukeblad 7 November 2013, Derfor må mobilene bo på hotell,.  https://www.tu.no/artikler/derfor-ma-mobilene-bo-pa-hotell/233850.

Kontrollrom med overvåkning og styring

Dekket design og innhold,
Kontroll- og overvåkningssystemene er lokalisert i det sentrale hovedkontrollrommet. Foto: Shadé Barka Martins/Norsk Oljemuseum

Kontrollrommet fungerer som plattformens hjerne og nervesenter, og er tilrettelagt for å overvåke, styre og regulere hele produksjonsprosessen ved hjelp av et omfattende datasystem. På kontrollrommet overvåkes hele prosessen og sikkerheten på plattformen. Det innbefatter kontinuerlig overvåkning av det driftsmessige utstyret, inkludert brann- og gassdeteksjon samt overvåkning av sikkerhetsutstyr som brannpumper og nødstrøm. Det skal til enhver tid være minst to operatører på kontrollrommet. Operatørene skal legge til rette for arbeid som er planlagt i produksjonen, og respondere på meldinger og alarmer fra driftssystemet. De har også ansvar for å overvåke og styre lasting av olje til tankskip.[REMOVE]Fotnote: Draugen HSE Case (2012), A/S Norske Shell E&P s. 45.
Kontrollrommet er tilrettelagt med flere arbeidsstasjoner, og operatørene kan dermed overvåke og arbeide med flere systemer samtidig. I hektiske perioder kan flere enn de to faste operatørene arbeide på kontrollrommet.

På samme måte som handoverprosedyrene er sentrale mellom de ulike «rotasjonsskiftene», er handoveren mellom dag og nattskift viktig. Når nattskiftet skal på, har de møte med dagskiftet før de går av. De går igjennom utført arbeid, planlagt arbeid og arbeidstillatelsene. Slike møter foregår på et møterom i tilknytning til kontrollrommet.

Arbeidstillatelse (AT) er et viktig dokument i arbeidet offshore. AT-systemet skal sikre at alle forhold knyttet til risiko ved en arbeidsoperasjon er tatt hensyn til ved planlegging, forhåndsgodkjenning, forberedelse, gjennomføring og avslutning. Det vil si at alle arbeidsoperasjoner blir koordinert og at varmt arbeid eller avstengte områder eller utstyr er informert om og tatt hensyn til ved utførelse av annen type jobb. Alle arbeidstillatelser skal godkjennes av operasjonslederen eller plattformsjefen.
Det meste av prosessen er automatisert. Det gjelder ikke minst nedstenging. Dersom det måles unormale verdier vil det skje en automatisk nedstenging av hele prosessanlegget. Skulle det skje en slik nedstenging, eller en annen krisesituasjon, er operatørene trent i håndtering av unormale situasjoner. Det er en viktig del av sikkerheten og risikoarbeidet på Draugen.
På plattformen er det installert flere overvåkningskameraer, slik at kontrollromsoperatørene til enhver tid kan følge med på hva som fysisk skjer der ute.

Kontrollrommet er siden produksjonsstart i 1993 blitt bygget om og oppgradert flere ganger. Større dataskjermer og nyere dataprogrammer for styring er installert. Oppgraderingene har skjedd i samarbeid med kontrollromsoperatørene, for å få en best mulig arbeidsflyt.[REMOVE]Fotnote: Raaen, Stine N (2015): Team Situation Awareness in Practice, Master of Science in Cybernetics and Robotics, NTNU. s. 60.

Arbeidslivet på Draugen,
Arbeid på kontrollrommet i forbindelse med oppgraderinger som foregikk i en periode i 2013. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum
Arbeidslivet på Draugen,
Kontrollrommet på Draugen i år 2000. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum

Møterom er knyttet til kontrollrommet. Her er det installert systemer for videokonferanser og samarbeid med landorganisasjonen. Møterommet fungerer også som beredskapsrom.

Landorganisasjonen

arbeidslivet på draugen,
Driftsorganisasjon på Råket i Kristiansund. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum

Driftsorganisasjonen på land er bygget opp for å støtte driften på plattformen, og utfører administrativt arbeid som ikke må utføres på plattformen. Landorganisasjonen har eksperter innen de ulike arbeidsfeltene på plattformen, og ytterligere ekspertise kan hentes inn ved behov. Ekspertene på land kan i møter med plattformorganisasjonen vurdere hvilke tiltak som skal settes inn.
En faktor som ble omtalt særlig i den første fasen etter produksjonsstart, var utfordringer i samarbeid mellom hav og land. Samarbeidsutfordringer kunne være knyttet til tregheter i datasystemer, kommunikasjonslinjer og uhensiktsmessige rapporteringslinjer. En arbeidsmåte for å få bedre samarbeid og forståelse mellom hav og land har vært å arbeide i perioder ved driftskontoret på land.[REMOVE]Fotnote: Samtale med driftstekniker og fungerende HVO Jan Atle Johansen 7. mars 2017 på Draugen- plattformen. Gunleiv Hadland fra oljemuseet.

Dermed har ansatte i landorganisasjonen praktisk erfaring med arbeidssituasjoner på plattformen, og kan derfor utføre planlegging og administrasjon knyttet til arbeidsoppgaver som skal utføres på plattformen.

Siden åpning av operasjonssenter på land i 2007 er det lagt til rette for at produksjonen på plattformen kan overvåkes fra land, og dette gjøres særlig på nattskiftet. I tilfelle spesielle hendelser på plattformen i løpet av nattskiftet, blir nøkkelpersoner fra dagskiftet gitt melding om å gå på vakt inntil situasjonen er avklart.[REMOVE]Fotnote: Draugen organisasjonsendring. Konsekvensvurdering – Produksjonsleder Natt. A/S Norske Shell datert 10. april 2003.

På land er det avdelinger for logistikk, kontrakter og innkjøp, personal, vedlikehold, produksjonsstøtte samt arkiv og dokumentbehandling.[REMOVE]Fotnote: Driftsavdelingen i Kristiansund, i brosjyren Shell Drift Draugen utgitt 2005. Et eksempel på en funksjon som er tatt til land er sentralbord for eksterne telefonhenvendelser til plattformen. Personellplanlegging i forbindelse med sykdom, permisjoner og ekstra aktivitet er også tatt til land.

En del av samarbeidet mellom hav og land har vært simulatoren ved driftskontoret i Kristiansund. Allerede i utbyggingsplaner fra 1987 ble det oppgitt at en prosess-simulator ble planlagt brukt i opplæringen av personell.[REMOVE]Fotnote:  Simulatoren brukt som testverktøy, Draugen magasinet nr. 2 1993 A/S Norske Shell U&P driftsavdelingen. Simulatoren ble bygget opp med styringssystemer som en kopi av kontrollrommet ute på Draugen, og før produksjonsstart ble simulatoren tatt i bruk til testing av prosesstyringen. Alle som var ansatt som driftsoperatører fikk opplæring ved simulatoren, og måtte etter endt opplæring blant annet vise at de kunne stenge ned og starte opp igjen brønnene. Det ble laget en opplæringsplan tilpasset hver enkelt person. I opplæringen knyttet til simulatoren fikk operatørene lov til å gjøre feil, og øve helt til de kunne arbeidsoppgavene. Operatørene fikk først begynne i arbeid på plattformen etter godkjenning av instruktørene knyttet til simulatoren. Det har også blitt arrangert dagskurs hvor operatørene har vært innom simulatoren før utreise, og fått informasjon om oppdateringer siden sist. Ved endringer ute på Draugen ble simulatoren oppdatert, og eventuelt kunne endringer testes før de ble innført ute på plattformen.[REMOVE]Fotnote: Intervju med Nils Gunnar Gundersen, 27. oktober 2016 og 1. november 2017. Gunleiv Hadland fra Norsk Oljemuseum

Opplæringen ved simulatoren har vært en viktig del av opptrening og øvelse av driftsoperatørene, og har blitt videreført i arbeidet ute på plattformen.

[foto]
Gjennomgang av prosessen på plattformen i simulatoren på Råket i Kristiansund. Opplæringsleder Geir Solberg i forgrunnen. Foto: Engvik / Norske Shell / NOM NOMF-02784.046

Vedlikehold og vedlikeholdsstans

arbeidslivet på draugen,
Vedlikeholdsarbeid i prosessanlegget på Draugen. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum

Arbeid med vedlikehold på en plattform som Draugen gjøres mest mulig forebyggende, planlagt for at man skal unngå korrektivt vedlikehold, altså å måtte gjøre reparasjoner etter at en feil har oppstått. Vedlikehold basert på faste tidsintervaller gjøres for blant annet skifte av pakninger, filtre og andre slitedeler.[REMOVE]Fotnote: Pedersen, , Vikse og Tingvold (2017) : Vedlikeholdsanalyse RCM hos Shell. Bacheloroppgave Høgskolen i Molde s. 9.
Dette er på samme måte som en bil, som med jevne mellomrom er inne til service, og der deler skiftes etter et visst antall kjørte kilometer eller en viss tid. For eksempel er det omtrent 150 forskjellige typer sikkerhetsventiler som brukes på Draugen, tilpasset ulik størrelse og trykk. Ventilene skiftes ut ved stans i produksjonen eller ved vedlikeholdskampanjer.[REMOVE]Fotnote: Victoria C. F. Pettersen og Karina L. Sæter (01.07.2014): RFID-merking av sikkerhetsventiler: Forbedring av informasjonsflyt i vedlikeholdsprosesser på Nyhamna Bacheloroppgave Petroleumslogistikk Høgskolen i Molde .

arbeidslivet på draugen,
Brønnhode på Draugen fotografert 09.11.2001. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum

Vedlikeholdsarbeidet på Draugen er organisert etter et inspeksjonsprogram, som spesifiserer inspeksjon av utstyr etter visse tidsintervaller, og dette koordineres i datasystemer for vedlikeholdsstyring. I inspeksjonsprogrammet er det listet opp komponenter der det kan oppstå kritiske feil, og som må få ekstra oppmerksomhet ved vedlikehold. Andre komponenter kan bli vurdert til at de kan være i funksjon til de svikter, og så skiftes ut.

Første versjon av inspeksjonsprogrammet ble satt opp allerede før produksjonsstart i løpet av våren 1993, utarbeidet i samarbeid mellom Møre Engineering, Liaaen og CorrOcean.[REMOVE]Fotnote: Møre Engineering: Fra bygging til drift. Næring på Nordmøre. Tillegg til Tidens krav 12. mai 1993.

Mye av utstyret er kontinuerlig overvåket via et datasystem kalt CMS (Condition Monitoring System). Ved å gå gjennom data fra prosessanlegget er det mulig å oppdage om noe ikke er som det skal, der man uten slik overvåkning ville måttet demontere utstyret for å finne ut om noe er galt. Det settes også opp at systemet kan varsle om høyere temperatur enn vanlig. Slik vedlikeholdsstyring kalles tilstandsbasert vedlikehold. Når systemet gir slike meldinger kan den aktuelle delen av utstyret belastes mindre, inntil delen er skiftet ut.

Operatøren på plattformen rapporterer til fagansvarlig på plattformen, som igjen kontakter ansvarlig på land.[REMOVE]Fotnote: Shell Drift Draugen (2005), brosjyre utgitt av Norske Shell. I fellesskap kan de vurdere hvilke tiltak som settes i verk. Driftsoperatørene på plattformen går jevnlige runder i prosessområdene med vekt på å oppdage om noe er unormalt, og erfarne operatører kan bare ut fra unormale lukter oppdage lekkasjer tidlig.[REMOVE]Fotnote: Werner Frøland, teamkoordinator på Draugen i film laget i forbindelse med Norske Shell 100 år. 1912 -2012 

Arbeidslivet på Draugen,
Utstyr på Draugen merket for årlig kontroll. Foto: Jan Soppeland/Norsk Oljemuseum

Ved å planlegge vedlikeholdsoppgavene har man kunnet konsentrere slikt arbeid til perioder der produksjonen på plattformen har vært nedstengt, slike perioder kalles «vedlikeholdsstans».

Annethvert år, eller ved større prosjekter hvert år, har plattformen blitt stengt helt ned i omtrent 14 dager, blant annet for å komme til med inspeksjon og vedlikehold på steder som er utilgjengelige når plattformen er i drift.[REMOVE]Fotnote:  NRK Møre og Romsdal (Bruker milliarder på produksjons-stans https://www.nrk.no/mr/draugen-stenger-i-19-dager-1.7626438 En egen gruppe i driftsorganisasjonen på land har hatt som oppgave å på forhånd planlegge arbeidsoppgavene i periodene med vedlikeholdsstans. Både utstyr, ekstra mannskap og påkrevd materiell har måttet bli bestilt i god tid før vedlikeholdsstans for å være tilgjengelig til rett tid.[REMOVE]Fotnote: Vedlikeholdsstans krever ett års forberedelse, Shell Drift INFO Draugen og Ormen Lange nr. 5 2006 s. 9.

Arbeidslivet på Draugen,
Vedlikeholdsarbeid på Draugen fotografert i 2008. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum

Tidsperioden med vedlikeholdsstans har gjerne vært lagt til sommerhalvåret, for å få de beste værforholdene i den konsentrerte arbeidsperioden.
Omfanget av vedlikehold øker etter som en plattform blir eldre, og gjennomføringen av vedlikehold tar lengre tid. Over tid oppstår det slitasje, som kan føre til svikt og feil. Hvis slitasjen ikke oppdages, kan det føre til ulykker eller uønsket stans i produksjonen.
Behovet for utskiftning av hele eller deler av utstyr blir etter hvert større og det blir et sterkere fokus på kontinuerlig forbedring og vedlikeholdseffektivitet. Det er inngått kontrakter med Aker Solutions og Aibel om arbeid med vedlikehold og modifikasjoner. Disse bedriftene stiller med ekstra bemanning til slikt arbeid.

 

Forpleining

arbeidslivet på draugen,
Forpleiningsansatte på Draugen sørger for rene håndklær. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum

De ansatte innen forpleining har ansvar for blant annet matlaging og rengjøring. Selv om forpleiningstjenesten har vært innleid fra eksterne firmaer, har de ansatte vært inkludert i den faste organisasjonen på plattformen. De ansatte innen forpleining som har arbeidet med matlaging og rengjøring ble ført opp i organisasjonsoversikter, og tatt med i presentasjoner av de ansatte. Slik ble det forsøkt å gjøre skillet mellom de ansatte i Shell og de ansatte i forpleiningstjenesten minst mulig.[REMOVE]Fotnote: Intervju med Nils Gunnar Gundersen, 27. oktober 2016 og 1. november 2017. Gunleiv Hadland fra Norsk Oljemuseum

De ansatte innen forpleining følte seg fra starten som en integrert del av staben om bord.[REMOVE]Fotnote: Draugen- Min Arbeidsplass. Av Mai Breivik, forpleiningsassistent SSP.OKS’EN nr. 3, 1994 I samarbeid med sykepleieren har de forpleiningsansatte hatt oppgaver innen førstehjelp, beredskap og beredskapsøvelser.[REMOVE]Fotnote: Samtale med sykepleier Carina Løvgren på Draugen-plattformen 7. mars 2017. I en liten organisasjon har de som er til stede på plattformen tilleggsoppgaver, særlig dersom en krisesituasjon skulle oppstå. En gang i året er det øvelse i å opprette nødhospital i messen. Opprettelse av nødhospital skjer i samarbeid med sykepleier, det dimensjoneres for opp til sju skadde personer.

Arbeidslivet på Draugen,
Øvelse på førstehjelp, i samarbeid mellom forpleiningsansatte og sykepleier. Foto: Shadé Barka Martins/Norsk Oljemuseum

Fra offshore til onshore

Driftsorganisasjonen har vært fordelt dels på plattformen, og dels på land. Et utviklingstrekk i arbeidslivet knyttet til Draugen er at arbeidsoppgaver er blitt overført til landorganisasjonen, og den faste bemanningen offshore er blitt redusert gradvis. Tyngre vedlikehold og større prosjektarbeid har blitt lagt til avgrensede tidsrom i løpet av sommerhalvåret der det tas inn ekstra bemanning og eksperter på aktuelle arbeidsfelt.

Foto: Arbeidslivet på Draugen

Foto: Fritid på Draugen

Publisert 11. oktober 2018   •   Oppdatert 18. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *