Drift av Draugen

person av Gunleiv Hadland, Norsk Oljemuseum
Driftsorganisasjonen til Draugen skulle ligge i Kristiansund, det ble bestemt av Stortinget allerede i 1988. Men det tar tid å bygge opp en helt ny organisasjon og arbeidet startet i 1989 på Shells kontorer i Risavika utenfor Stavanger. Planleggingen skjedde hele tiden med tanke på at organisasjonen skulle flyttes nordover.
— Shell-bygget på Råket ble tatt i bruk i 1992. Da flyttet også driftsorganisasjonen for Draugen-feltet inn i bygget. Foto: Heine Schjølberg/A/S Norske Shell
© Norsk Oljemuseum
den store flyttesjauen, flyttelass
Driftsorganisasjonen for Draugen på flyttefot fra Risavika i Stavanger til Råket i Kristiansund. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum

I løpet av sommeren 1992 ble de ansatte og tilhørende utstyr flyttet til Kristiansund. Mandag 10. august startet driftsorganisasjonen opp arbeidet i det nye kontorbygget på Råket.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad, 8. august 1992, “Mandag bor de i Kristiansund. 200 ansatte i Shell flytter nordover denne helgen”.

Dermed kunne arbeidet i driftsorganisasjonen starte for fullt, fram mot produksjonsstart på plattformen høsten 1993. (les mer i Den store flyttesjauen).

drift av draugen,
Pakistanske Zia Janjua hadde bare så vidt sett Kristiansund. Han var en av de vel 30 internasjonale Shellansatte som flyttet til Kristiansund for å jobbe med Draugen.

Ved oppbyggingen av organisasjonen var utfordringen å finne en balanse mellom lokalt og internasjonalt ansatte, samt innleide medarbeidere. En målsetting var å rekruttere mest mulig personale fra Midt-Norge, men ytterligere kompetanse måtte hentes inn.

Norske Shell kunne som del av det verdensomspennende konsortiet Royal Dutch/Shell, bygge på kompetanse og erfaring fra den internasjonale organisasjonen. Flere internasjonale ansatte ble hentet til Norge og Draugen, som såkalte «expatriates». Deres erfaring og kunnskap var viktig i oppstartsfasen, men over tid ble de utenlandske «expats» erstattet med lokalt ansatte. Norske Shell hadde også en driftsorganisasjon for Shell-raffineriet i Risavika, og derfra ble det rekruttert medarbeidere til Draugen-organisasjonen.

Minimumsbemanning

En driftsorganisasjon for en plattform er fordelt mellom kontor- og støttefunksjoner på land og plattformorganisasjonen offshore. For Draugen sin del ble det tidlig besluttet at mest mulig arbeid skulle utføres på land. Offshorebemanningen skulle holdes på et minimumsnivå.

Om bord på plattformen ble det planlagt en bemanning på 43 personer per skift, med tre skift ble dette totalt 129 personer i plattformorganisasjonen. Disse skulle utføre normal drift av plattformen, og ta seg av begrensede vedlikeholdsoppgaver. Dette var en betydelig reduksjon av bemanning sammenlignet med tilsvarende installasjoner på norsk sokkel.

drift av draugen
Arbeid i prosessanlegget. Foto: Shadé Barka Martins/Norsk Oljemuseum

Norske Shell var ikke operatør for andre felt i produksjon på norsk sokkel, og det var derfor lettere å tenke nytt i organiseringen av driften. En så lav bemanning ville kreve at organisasjonen leide inn tjenester til alt arbeid utenom vanlig drift. Catering, boring, planlagt vedlikehold og ombygginger skulle settes ut til underleverandører.[REMOVE]Fotnote: Telefonsamtale med Gunnar Ervik, 26. april 2017. Gunleiv Hadland fra oljemuseet.

I et foredrag holdt på Haltenbankkonferansen i mars 1992 la driftsdirektør Terje Olsen fram driftsfilosofien for Draugen.[REMOVE]Fotnote: Drift av Draugen og bruk av lokale og regionale leverandører. Av Terje Olsen driftsdirektør A/S Norske Shell U&P. Haltenbankenkonferansen 24.- 25. mars 1992. Sikkerhet og miljø sto i hovedfokus. En del av sikkerhetstanken var nettopp å ha færrest mulig personer stasjonert offshore. Arbeidsoppgavene offshore skulle reduseres gjennom stor grad av automatisering, bevisst materialvalg, god tilgjengelighet, og fokus på tilstandskontroll. Det vanlige på andre installasjoner var å demontere utstyr og sende det til land for å se om det var slitasje. Norske Shell la opp til en annen form for tilstandskontroll. Det skulle installeres måleutstyr for vibrasjoner og utstyret skulle jevnlig undersøkes. I stedet for å sende utstyret til land, skulle målingene sendes til spesialister på land for analyse. Disse ville, sammen med personell offshore, sette opp prioriteringer for vedlikehold.[REMOVE]Fotnote: Ajour (1991, 2. mai). Nr. 2. Vedlikehold med lav bemanning. Sikkerheten er ivaretatt

Kun reparasjoner som måtte gjøres på plattformen skulle gjennomføres der. Utstyr som ikke var viktig for sikkerheten, skulle fraktes til land for vedlikehold. I stedet for eksempelvis å demontere en pumpe og gjennomføre vedlikehold på verkstedet på plattformen, var planen å ta ut hele pumpen og erstatte den med en ny. Vedlikehold eller reparasjon skulle i størst mulig grad gjøres hos underleverandører på land. Norske Shell hadde ikke egne ansatte til slike jobber, men ønsket å benytte underleverandører i Midt-Norge. Det måtte derfor planlegges reserveutstyr på plattformen.[REMOVE]Fotnote: Ajour (1991, 2. mai). Nr. 2. Vedlikehold med lav bemanning. Sikkerheten er ivaretatt.

En viktig forutsetning for å kunne redusere antall offshorearbeidere var utviklingen av informasjonsteknologi og rask datakommunikasjon. Administrasjonsbygget på Råket ble koblet til telenettet med fiberkabel, som det første bygget i Kristiansund. I løpet av juli 1992 ble administrasjonsbygget tilknyttet Shells internasjonale datanettverk, og fra sommeren 1993 fikk Draugen også slik tilknytning via satellittsamband.[REMOVE]Fotnote:  Avansert datakommunikasjon: «Hjertet i nybygget», EPO Express juni 1992.

drift av draugen,
Utstyrsrom for telekomunikasjon. Foto: Shadé Barka Martins/Norsk Oljemuseum

Overføringskapasiteten for datakommunikasjon via satellitt var begrenset, og gjorde at forbindelsen mellom hav og land ble opplevd som ustabil og tidkrevende. Et databasert system for vedlikeholdsstyring ble kjøpt inn i 1991, men datamaskinens svartid ute på plattformen kunne den første tiden bli opplevd som lang og upålitelig.[REMOVE]Fotnote: MMS-system for vedlikeholdsstyring, EPO info nr. 2 1994. s. 12.
Datakommunikasjon med plattformen har fra 1995 gått via radiolinje. I midten av mai 1995 ble radiolinken på Draugen-plattformen satt i drift, og dermed ble det langt større kapasitet både på data- og telefonlinjer mellom land og plattformen. Utstyret for Norsat B ble tatt ned i løpet av høsten 1995.[REMOVE]Fotnote: Radiolink på Draugen. EPO info nr. 3 1995, s. 14.

Systemet for vedlikeholdsstyring var en del av datasystemer som skulle støtte opp om driften. Digitaliseringen var kommet langt på dette tidspunkt og så godt som alle tekniske tegninger og seismiske kart fantes i digital form. Ved endringer kunne tegningene oppdateres i datasystemene.[REMOVE]Fotnote: 110 mill. kr. i IT-satsing, Ajour – Shell informasjon for ansatte i lete- og utvinningsavdelingen. nr. 2 mai 1991. s. 9.

Ved å ha minimumsbemanning ble det lagt et større ansvar på hver enkelt ansatt. I 1995 ble dette omtalt slik i et Shell internblad: «Blir en person syk har vi ingen i reserve, og vi er da avhengig av at en kollega fra et annet skift stiller på jobb. Presset mot den enkelte om å stå ekstra har økt, og det er viktig at dette blir planlagt så godt og så tidlig som mulig.»[REMOVE]Fotnote: Draugen-plattformen: Bedret kommunikasjon, EPO info nr. 3 1995 s. 8.

Mye folk de første årene

I perioden 1993 til 1995 var det mange flere folk på Draugen enn minimumsbemanningen. Det skyldtes prosjekter i etterkant av produksjonsstart. I løpet av 1995 ble konstruksjonsarbeid og boring avsluttet, og bemanningen på plattformen kom ned mot målet på 43 personer.[REMOVE]Fotnote: Vedlikeholdskampanjer gir økt kostnadseffektivitet, EPO info nr. 2 1995 s. 7.

I løpet av de første årene etter produksjonsstart ble flere produksjonsbrønner ferdigstilt. Produksjonskapasiteten ble oppgradert i løpet av 1995, og for å optimalisere produksjonen ble deler av prosessutstyret skiftet ut. Hoveddelen av arbeidet ble gjort i løpet av 10 dager i juni med nedstengt produksjon.[REMOVE]Fotnote: Oppgraderingen på Draugen: Suksess i første fase. EPO Info nr. 4 1995.
I februar 1996 ble boring avsluttet på Draugen, med den femte produksjonsbrønnen. Boreavdelingen i Norske Shell hadde siden 1992 vært stasjonert i Kristiansund og blitt en integrert del av Draugen driftsorganisasjon.[REMOVE]Fotnote: Boreavdelingen til Kristiansund. Vi gleder oss til 1992. Ajour – Shell informasjon for ansatte i lete- og utvinningsavdelingen. nr. 2 mai 1991.

Etter avsluttet boring på Draugen ble sju ansatte i boreavdelingen flyttet til Stavanger for å samarbeide med leteavdelingen der. Disse var for det meste internasjonalt ansatte, og vant til å flytte på kort varsel.[REMOVE]Fotnote: Shells boreprogram avsluttet på Draugen, Tidens krav 7. februar 1996.

Endringsprosesser innen drift

I løpet av 1996 ble det etablert en gruppe som skisserte muligheter for forbedringer av driften av Draugen. Rapporten «Operations 2000» identifiserte forbedringspotensialet innen en rekke områder. Kostnader kunne reduseres samtidig som produksjonen kunne økes. Basert på rapporten ble det satt måltall på reduksjon av kostnader og produksjonsøkning som skulle oppnås innen år 2000. Innen utløpet av 1997 var de fleste av målsetningene allerede oppnådd. Produksjonsøkningen var større enn planlagt, og det var en jevn reduksjon i driftskostnader. I tillegg bidro høy oljepris til at Norske Shell i 1997 fikk det beste økonomiske resultatet noensinne.[REMOVE]Fotnote: Prosjektoppgave verdiskapning innen Draugen driftsorganisasjon, BIs Management program 1998.

Men oljeprisen er sjelden stabil, og allerede året etter sank den og driftsresultatene ble dårligere. Den nye organisasjonen, NSEP 2000 (Norske Shell Exploration & Production), som var på plass fra 1. juni 1999, fikk nye utfordringer å hanskes med. Oljeprisen var falt til et bunnivå på 10 dollar per fat.[REMOVE]Fotnote: NSEP2000 og ny strategisk retning. Shell UP juli 1999.

Ytre faktorer som oljepris slo direkte inn på driftsresultatene og bidro, sammen med kostnadsoverskridelser, til at selskapet vurderte resultatet som ikke-akseptabelt.[REMOVE]Fotnote: Konsultasjonsgruppen – NSEP 2000: Sammen om felles fremtid, Shell UP mai 1999Nye omorganiseringsprosesser ble satt i gang.

Først ut var «Draugen – Shaping up for the future». Endringsprosessen, som ble gjennomført i perioden 2002 til 2004, utgjorde en omlegging av Draugen driftsorganisasjon. Målet var å redusere driftskostnadene, primært ved å overføre flere arbeidsoppgaver og personell til land.

draugen og fagforeninger, drift av draugen
Carina Løvgren er en av sykepleierne på Draugen. Radiokommunikasjon ved helikoptertrafikk, i tillegg til værobservasjoner, ligger også under ansvarsområdet til sykepleieren. Foto: Shadé Barka Martins/Norsk Oljemuseum

Den første funksjonen som flyttet var sentralbordet. Etter flyttingen var det personer på Råket som booket helikopter for personer som skulle til eller fra Draugen. Også stillingen som radiooperatør ble fjernet fra Draugen og sykepleieren fikk ansvar for radiokommunikasjon.

Endringsprosessen ble etter hvert samordnet med en større omorganisering innen Shell i Europa, «Shell E&P Europe», som innebar at alle enheter innen utforskning og produksjon (Exploration and Production) i Europa skulle organisert under en felles struktur. Målet var å skape samordningseffekter og bruk av beste praksis.[REMOVE]Fotnote: http://www.ptil.no/nyheter/tilsyn-styring-av-hms-i-norske-shell-article1057-702.html (Les mer i Shells historie). I forbindelse med omorganiseringen ble «x-border asset» opprettet innen Shell E&P Europe. Samordningsorganet skulle bidra til deling av erfaringer og oppfylle strategier på tvers av landegrensene mellom Norge og Storbritannia. I 2006 besto x-border asset av driftsenhetene: Draugen på norsk sektor og Goldeneye på britisk sektor, samt Mossmorran gassterminal og St. Fergus gassterminal i Skottland. Brent-feltene var en stund med, men ble skilt ut som egen enhet.[REMOVE]Fotnote: «no borders in x-border» Shell Drift Draugen og Ormen Lange nr. 6, 2006 s. 4-5. Mot slutten av 2007 gikk også Ormen Lange inn i x-border.

I Draugen-organisasjonen ble det i perioden satt fokus på å bli «Centre of Expertice» innen Shell, et slags ekspertisesenter for produksjon, vedlikehold og kommunikasjon. Ansatte i Draugen- organisasjonen fikk nye rapporteringslinjer til Shells kontorer både i Haag og i Aberdeen. Flere ansatte fikk større ansvar i og med internasjonal rapportering. Jobben for mange ble dermed mer internasjonal og det åpnet seg større muligheter til å jobbe i andre land i perioder. Men omorganiseringen førte også til at rapporteringslinjene ble lengre, og at i perioder kunne det gå lang tid mellom møter med personen man rapporterte til.

Ormen Lange og nye driftsformer

I 1997 ble det gjort funn av gass omtrent 120 km nordvest for Kristiansund, med Norsk Hydro som operatør, mens Shell var en av rettighetshaverne.[REMOVE]Fotnote: Alle mot alle på Ormen Lange, Stavanger Aftenblad 10. april 1999.Funnet ble kalt «Ormen Lange». Norsk Hydro ble utbyggingsoperatør for Ormen Lange, men det ble i 1999 klart at Norske Shell skulle overta som operatør fra produksjonsstart. Ormen Lange startet produksjonen i september 2007, og fra 1. desember 2007 overtok Norske Shell som driftsoperatør. Shell fikk ansvar for driftsforberedelsene for undervanns- og landinstallasjonene og koordinerte boring av produksjonsbrønnene.[REMOVE]Fotnote:  St. prp. nr. 41 (2003-2004): Utbygging og drift av Ormen Lange og anlegg og drift av Langeled m.v. s. 7.

drift av draugen,
Ormen Lange, operasjonssenter. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum

Ormen Lange ble besluttet utbygd med fjernstyrte undervannsinstallasjoner, knyttet til et prosessanlegg på Nyhamna utenfor Molde. Produksjonen av gass og kondensat blir ført i to rørledninger til land, som ubehandlet flerfasestrømning med prosessering i landanlegget. Med havdyp på inntil 1 100 meter og med 120 km avstand til land, måtte det gjøres teknologiutvikling og tilpasninger av utstyr. Det måtte også utvikles nye driftsformer, og Ormen Lange ble et viktig prosjekt for utvikling av fjernstyrt drift fra land. Driftsteamet med ansvar for landanlegget ble stasjonert på Nyhamna, mens driftsledelse og teknisk støtte for anlegget skjedde fra Råket i Kristiansund.[REMOVE]Fotnote: Pettersen og Sæter: RFID-merking av sikkerhetsventiler: Forbedring av informasjonsflyt i vedlikeholdsprosesser på Nyhamna, Bacheloroppgave i petroleumslogistikk, Molde 2014. https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/225823/bachelor_pettersen.pdf?sequence=1

På samme måte som før oppstart av Draugen ble det organisert opplæring for operatørene i simulator, med en kopi av kontrollromsfunksjoner for Ormen Lange. Simulatoren ble satt opp vegg i vegg med kontrollrommet i administrasjonsbygget på Nyhamna.[REMOVE]Fotnote: Simulatortrening gir trygghet, Shell drift info Draugen og Ormen Lange nr. 1. 2007 s. 11.

Integrerte operasjoner og e-drift

arbeidslivet på draugen, drift av draugen
Driftsorganisasjon på Råket i Kristiansund. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum

Råket operasjonssenter i Kristiansund åpnet 31. januar 2007, med tilrettelegging for integrerte operasjoner eller e-drift med oppfølging og mulig styring fra land. Operasjonssenteret ble åpnet for å støtte drift av både Draugen og Ormen Lange.[REMOVE]Fotnote: Råket Operasjonssenter åpnet dørene. Shell Drift Draugen og Ormen Lange nr. 1, 2007 s. 14.

Operasjonssenteret i Kristiansund ble ved åpningen regnet som Shell- gruppens mest moderne, og det ble koblet til et samarbeidsnettverk for Shell i Europa.[REMOVE]Fotnote: Aarset and Moe: IT Security and Architecture for Integrated Operations: Examples from deliveries to Ormen Lange and Draugen. Intelligent Energy Conference and Exhibition, 25-27 February 2008, Amsterdam, The Netherlands. Eksperter på relevante fagområder kunne nå følge opp og kommentere arbeid offshore fra operasjonssenteret. Behovet for tilstedeværelse på Draugen ble redusert. I prinsippet ble det mulig å styre Draugen-plattformen utelukkende fra land. Men per 2018 er denne muligheten ikke tatt i bruk.[REMOVE]Fotnote: Telefonsamtale med Gunnar Ervik 26. april 2017, Gunleiv Hadland fra oljemuseetTeamet for driftsstøtte på land inkluderte erfarne produksjonsoperatører fra plattformen. Teamkoordinator for drift på land roterte med den samme stillingen offshore. Teamet på land kunne i større grad enn før følge opp ved skiftavløsning offshore. Det ble også lagt til rette for videooverføring med høy kvalitet, som muliggjorde tett oppfølging og jevnlige møter i form av videokonferanser mellom offshore og land.[REMOVE]Fotnote: Bjerkestrand, Tor: Integrated Operations Presentasjon Draugen MCM 13 November  2007.

Fra offshore til onshore

Flytting av arbeidsoppgaver fra sokkelen til land er ikke unikt for Draugen og Shell. Etter at det er lagt et nettverk av fiberoptiske kabler, som muliggjør rask datakommunikasjon og samhandling mellom plattformer og land, er dette en utvikling en finner på de fleste plattformer på norsk sokkel.[REMOVE]Fotnote:  Paulsen, Gard: Informasjon over Nordsjøen: Telekommunikasjoner på norsk sokkel, Handelshøyskolen BI forskningsrapport nr. 3 2005. Det er imidlertid ikke lagt fiberkabel helt inn til Draugen, kommunikasjonen foregår via radiolinje.

Den reelle bemanningen på plattformen varierer avhengig av om det pågår ombygging, eller om det er større arbeid med vedlikehold. Det er et fellestrekk at den faste driftsorganisasjonen offshore gjøres minst mulig. Større vedlikeholdskampanjer og ombygginger gjøres i avgrensede prosjekter der det leies inn ekstra bemanning etter behov.

Driftsorganisasjon både til havs og til lands

Driftsorganisasjonen for Draugen var den første i Kristiansund. Draugen var også det første feltet på norsk sokkel som Shell var operatør for. Dermed måtte mye av organisasjonen bygges opp fra grunnen av. Det kom etter hvert flere driftsorganisasjoner i området, og Shell fikk ansvaret som driftsoperatør for Ormen Lange. Erfaring fra drift av Draugen ble videreført i organisasjonen for drift av Ormen Lange.

Et fokus for drift av Draugen har helt fra starten vært å ha en minst mulig organisasjon på plattformen, og å utføre mest mulig arbeidsoppgaver på land.

vestbase,
Forsyning, fra Vestbase til Draugen. Foto: Shadé Barka Martins/Norsk Oljemuseum

 

Publisert 10. oktober 2018   •   Oppdatert 18. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *