Brudd i rør til Nordre vanninjeksjonsramme

person Kristin Øye Gjerde, Norsk Oljemuseum
13. januar 2000 skjedde det igjen – det oppsto brudd på en 10 tommers fleksibel vanninjeksjonsledning som førte vann til Nordre vanninjeksjonsramme (NWIT).
— Illustrasjon: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

I 1995 var det vannrøret til søndre vanninjeksjonsledning som var rammet. Årsaken var den samme som sist – produksjonsfeil i røret og kollaps på grunn av kraftig lokalt trykk. Men denne gangen ble hendelsen vurdert å kunne få alvorlige konsekvenser.

Etter at bruddet hadde oppstått, ble det sendt ned en ROV for å dokumentere omfanget av skaden. Bildene viste at vanninjeksjonsledningen fra Draugen til NWIT hadde røket i J-røret ut fra Draugen. Ved hjelp av røntgen ble det påvist at bruddet hadde skjedd nær endekoblingen. Cirka 180 meter rør var presset ut av J-røret, mens enden og 50–70 meter fortsatt sto igjen inni. Røret var samlet i en kraftig floke i en avstand av bare 30 meter fra utløpet. Store mengder grus og sandsekker var flyttet og røret lå delvis mellom andre rørledninger og kontrollkabler. Det var ikke tegne til synlige skader på disse.

Det var risikofylt å rydde opp etter det kraftige bruddet. I et nærliggende J-rør gikk gassinjeksjonsstigerøret. Dersom en åpnet J-røret der vanninjeksjonsledningen NWIT gikk ville gass-stigerøret miste sin barriere mot plattformen. Siden Draugen-skaftet ikke var designet for å tåle fullt innvendig eksplosjonstrykk var dette en risiko å ta. Det ble derfor ansett som tryggere å steindumpe restene av det ødelagte røret, og ta i bruk et nytt J-rør som det var mange av på Draugen. Ulempene med å føre røret inn på en ny plass ble ansett som minimale.

Oljedirektoratet fryktet at hendelsen kunne få stor betydning for reservoartrykk og hvor høy oljeproduksjonen fra Draugen ville bli når injeksjonsvannet ble borte. Bare to uker etter uhellet viste det seg at brønn A4 og A5 hadde jevnt trykkfall. Med en antatt nedetid på to måneder var det forventet en reduksjon i trykket på 16–18 bar. Farene ved redusert trykk i reservoaret var at det ville bli mer sand i produksjonen og vanngjennomslag i brønnene på et tidligere tidspunkt enn forventet. I verste fall kunne Draugen risikere å gå av platå mye tidligere som følge av denne hendelsen.[REMOVE]Fotnote: Oljedirektoratet, Divisjon for sikkerhet og arbeidsmiljø, Seksjon for marin teknologi, Teknisk komite Draugen, 01.02.2000.

Produsenten av de fleksible vanninjeksjonsrørene, Coflexip, hadde til tross for rørbruddene tro på produktet sitt. I 2000 produserte selskapet fortsatt samme type rør som de som var blitt levert i 1991. Coflexip utelukket ikke at det kunne være fabrikasjonsfeil påført under produksjon som kunne være årsak, og bedyret at produksjonsmetodene de senere år var blitt sterkt forbedret. Shell hadde ikke brukt rørene «feil» ble det understreket.

Rører mellom Draugen og NWIT var lagt i fem lengder på 1200 meter hver med «greylock» koblinger mellom. Bare rørlengden nærmest Draugen ble skiftet ut og koblet den til de resterende fire. Da var det praktisk at Shell hadde en 1200 meter rørbit lagret på Vestbase i Kristiansund. Kostnaden for reparasjon av røret ble anslått til 120–170 millioner kroner.

For at ikke hendelsen skulle gjenta seg ble Shell bedt av Oljedirektoratet å komme opp med et program for utskifting av rørene på sikt.[REMOVE]Fotnote: Oljedirektoratet, Divisjon for sikkerhet og arbeidsmiljø, Seksjon for marin teknologi, Teknisk komite Draugen, 01.02.2000.

Samtidig med at vannrøret til NWIT ble ødelagt hadde Shell høy prioritet på Draugen Gasseksport. Prosjektet med å koble gass produsert på Draugen til Åsgard eksportrøret pågikk samtidig som reparasjonen måtte foretas. Muligheten for å dra nytte av fartøy og utstyr som ble brukt i den ene operasjonen også til den andre ble undersøkt. Reparasjon av MWIT hadde første prioritet våren 2000, men samtidig skulle prosjektplanen for gasseksportrørledningen overholdes.

 

Publisert 31. juli 2018   •   Oppdatert 18. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Brudd i vanninjeksjonsrør

person Kristin Øye Gjerde, Norsk Oljemuseum
I juni 1995 ble det oppdaget at et rør som lå på 230 meters dyp på havbunnen mellom Draugen-plattformen og vanninjeksjonsbrønnen i sør (SWIT) var røket tvers av. Shell visste ikke hvordan bruddet hadde oppstått.
— En overtrålbar beskyttelse struktur var planlagt over satellitt brønnene. Figur 5.3.2 fra Draugen field, Plan for development and operation, 1987.
© Norsk Oljemuseum

Feilen ble oppdaget ved at vannet rant unna uten å gi noe trykk i vanninjeksjonsbrønnen. Det ble tilsatt farge på vannet i røret, noe som resulterte i at det fargede vannet kom opp til havoverflaten før det nådde brønnen.

Der var to vanninjeksjonsbrønner ved Draugen – en i sør og en i nord. Brønnene lå i ytterkanten av reservoaret, og en av årsakene til at det ble pumpet vann inn i brønnen var at de skulle «presse» oljen inn mot oljebrønnen. Etter bruddet ble bare vanninjeksjonsbrønnen i nord brukt. Hvordan avbruddet av vanninjeksjon for en periode virket på reservoaret, visste en ikke sikkert.[REMOVE]Fotnote: Tidens Krav, «Brudd i vannrør ved plattformen», 17.07.1995.

Det ble satt ned et team for å finne årsaken til bruddet der leverandøren av rørene, Coflexip, også var med. Rørledningen ble fabrikkert og installert i perioden 1992–94. Den var bygget opp i fem hovedlag: plastliner innerst, ringspenningslag, dobbel strekkarmering og et ytre lag. Det var i tillegg friksjonsbelegg mellom armeringene. Ledningen hadde ikke et ytre lag som skulle hindre kollaps fra ytre trykk.

Undersøkelsesteamet fant ut at skaden skyldtes en fabrikasjonsfeil på indre plastliner som over tid hadde gjort at vann under høyt trykk trengte inn i bakenforliggende armering. Disse lagene var ikke beregnet på å tåle direkte vanntrykk og ble deformert når det oppsto kraftige trykkrefter lokalt i røret.[REMOVE]Fotnote: Oljedirektoratet, Divisjon for sikkerhet og arbeidsmiljø, Seksjon for marin teknologi, Teknisk komite Draugen, 01.02.2000.

Reparasjonsarbeidet ble utført slik at vanninjeksjonen i SWIT var klar til å kjøre med full kapasitet fra begynnelsen av september. Reparasjonsarbeidet kostet om lag 53 millioner kroner.[REMOVE]Fotnote: Oljedirektoratet. Styringskomitemøte i PL 093, Draugen, 03.07.1995. 

Lokalavisen Tidens Krav spurte om det var fare for at noe lignende kunne skje med oljerørene ved Draugen. Shell mente at det var lite sannsynlig. Rørene som ble brukt var godkjent og klarert for oljeproduksjon, og sikkerhetskravet for å bli klarert var strenge. I januar 2000 skjedde det likevel igjen.[REMOVE]Fotnote: Tidens Krav, «Brudd i vannrør ved plattformen», 17.07.1995.

Publisert 31. juli 2018   •   Oppdatert 18. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Millenniumfeiring

person Per Sælevik, Norske Shell
På millenniums kvelden ble det laget et forrykende show som det sannsynligvis ikke fantes maken til på sokkelen.
— Stillbilde fra millenniumsfeiringen på Draugen. Videoopptak: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

En helaften underholdning «Fra dino til dollar», med Britt Endresen og Kåre Igesund i spissen for arrangementet. Det var stil over gymsalen denne kvelden, fint pyntet bord, og en egen velkomst komite som var «stivpyntet» og tok mot gjestene. Det ble øvet på flere turer med sanger sketsjer, kostymer og kulisser.

Eget orkester med kapellmester Werner Frøland som også spilte gitar og sang. Bjørn Tunghaug på orgel og Kjell Leren på bass. Her er litt av det som ble fremført:

Tone: Fra Greese

Er du med, er du velkommen
Til Draugen Dinosaurus Show
Siste dag, siste natten
Vi kaster innpå alt vi har

Det er tusenårs fest, …..                     Uhu uhu
Tusenårsfest                                           Uhu uhu
Det er tusenårs fest, …..                     Uhu uhu

Vi er samlet denne kvelden
For å more oss og se
Bli med oss inn i det nye
millennium og le

Det er tusenårs fest, …..                     Uhu uhu
Tusenårsfest                                          Uhu uhu
Det er tusenårs fest, …..                    Uhu uhu

For vår velstand og vår fortid,
er mange millioner år,
Og vi høster, langt der nede
fra juratidens beste kår

Juratiden har brakt…                          Uhu uhu
Både velstand og makt……              Uhu uhu
Juratiden har brakt…                          Uhu uhu

Drikkevanns vise

Det var til tider mer arbeid og hysteri med drikkevannet enn det var med resten av prosessen, da kom denne visa som også ble fremført på millenniumskvelden

Eg er klorminister her ombord, eg klorer drikkevann,
Eg klorer opp eg klorer ned eg gjør så godt eg kan,
Men det klages over kimtall, over humus og på lukt,
Men hvorfor så bekymret det er allerede brukt.

Eg trene og eg trene, men blir tyngre dag for dag,
Det er tungmetall I kroppen som lagres lag for lag,
For kloren flyter fritt omkring og løser opp metall,
Tar knekken på bakterier og gjør det som den skal.

Men plutselig en dag så kommer budskapet ombord,
Det er pest i vente, kolera er funnet her som spor….
Det holder neppe spec’en for til bruk i toalett.
Og alle krefter settes inn for hvem som skal ha rett.

Det er fylkeslegen, helserådet, Vestbase, og skip,
Det er næringsmiddeltilsynet, og vannverket på Grip.
Og til slutt så har vi sykepleier, laborant og Glas,
Det er tydelig at drikkevannet vår er blitt til stas

Men hvorfor så bekymret det finns vann på alle bord,
Det er blankt og fint og lukter ei, er tappet her i nord.
Nei drikk “Imsdal eller Olden” eller kanskje ta en øl,
Det er “bankers” her om bord drikk aldri det du bunkret sjøl.

 

Publisert 31. juli 2018   •   Oppdatert 3. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

A4, verdens beste offshore brønn

person Per Sælevik, Norske Shell
Det var knyttet stor spenning til da brønn A4 skulle testes for kapasitet. Casing var øket og reservoir folkene hadde stor tro på at dette kunne bli en av Nordsjøens beste produsenter.
— Brønn A4 på Draugen. Foto: Shadé Barka Martins/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Brønnen ble startet opp ganske forsiktig, David Loughman (direktør i Norske Shell på den tiden) var kommet ombord for å overvære test forsøket som det var stor prestisje til.

Produksjonen ble stengt ned, bare A4 skulle produsere for å kunne måle produsert mengde. Choken åpnes gradvis og brønnen begynner å «sparke» ifra. Da «ramp-up» perioden er over og choken fullt åpen stiger spenningen.

På «Well headen» rister og skaker juletre og produksjons linjer, gjennomstrømningen er enorm. Etter en stabiliserings periode blir brønnen målt til å produsere 76.000 bbl/d, verdens beste offshore produsent, en stor milepæl i Draugens historie.

Publisert 30. juli 2018   •   Oppdatert 12. september 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Jul på Draugen

person Per Sælevik, Norske Shell
Draugen har alltid vært en arbeidsplass hvor humor har vært en vesentlig del av arbeidsmiljøet og et viktig bidrag til trivselen om bord.
— Juletre i messa på Draugen i 2006. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Hver jul på Draugen har det vært tradisjon å ta ut en kone eller samboer som overraskelse for en person som er ute i julen, forteller Per Sælevik. Det er en ganske vanskelig operasjon å «smugle» vedkommende om bord så det ikke blir oppdaget.

Et år var det fruen til Gunnar Sembsmoen som ble «smuglet» om bord. Gunnar viste ingen ting og tradisjonen tro skulle dette avdekkes ved kaffepausen på lille julaften. Fru Sembsmoen var plassert oppi en stor pappeske som var satt på ei tralle og trillet inn i dagligstuen, godt teipet igjen.

Så er det trekning på den heldige vinner som får oppgaven med å åpne pakken. Hele plattformen var samlet og stemningen stor. Oppi hatten det skulle trekkes fra var det 20 lapper, alle med Gunnar Sembsmoen på…..

«Og den heldige vinner er Gunnar Sembsmoen» roper plattformsjefen. Gunnar går frem til pappesken, og før noen klarer å stoppe han tar han opp Leatherman kniven, kjører den gjennom pappen og spretter opp esken…… Det går et gisp gjennom forsamlingen.

Så spretter fru Sembsmoen opp, uskadd, Gunnar blir helt slått ut før han kan gi kona en god velkomstklem til stor applaus fra salen.

Det har også blitt laget sanger til enkelte anledninger. Til julen 2004 laget Per Sælevik denne sangen:

Det er julekveld på Draugen, stakkars oss som lider her.
For vi lengter hjem til barna og til de som vi har kjær.
Det er usselt stelt med maten den er kald og lite god,
Det er knekkebrød og brunost som har myglet fra i fjor.

For i hjemmet sitter alle slurper i seg vin og øl.
Det er lutefisk og ribbe, pinnekjøtt og rødvins søl.
Vi må holde oss til kjeksen, siste båt kom alt for sent,
det var storm i 14 dager, og i frysa var det rent.

På lugaren er det ensomt, kaldt og ikke er det lys,
Vi har ikke mere diesel, og velferden må forbys,
Klokken syv så stenges vannet, ingen dusj og toalett
Vi må lure oss på dekket for å lire av en skvett.

Sulten, utmattet og skjelven går så alle hver til sitt,
under dyna skjelver kroppen, som et lite mareritt
Så til slutt tar sulten over ut til livbåten jeg går,
Det er siste håp å finne mat før døden til meg når.

Ut på dekket så jeg lusker, det er kuling i fra nord,
For der ute i min livbåt finnes kjeks og den er god,
Skjelven åpner jeg en pakke, sulten som en voksen gutt,
til min sorg så må jeg lese den på dato har gått ut.

Men da ser jeg langt der ute, en lanterne som er tent,
Det er syltelabb og hummer for om bord er intet glemt,
Så kan saus og drikke flyte, fisk og kjøtt med konjakk smak,
Det ble jul for oss her ute, endelig i ro og mak.

jul på draugen,
Det er alltid stas når julenissen kommer på besøk. Jul på Draugen i 2003. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum

 

Publisert 30. juli 2018   •   Oppdatert 3. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Juletre A5, ferdigstilling

person Per Sælevik, Norske Shell
Boring av A5 var ferdig og juletreet skulle settes på plass. For å gjøre det, satte de en drillpipe ned på toppen av juletreet hvor kroneventilen står og gjengene passer.
— Brønnhodene på Draugen er lokalisert på værdekket. Foto: Shadé Barka Martins/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Det blåste storm denne dagen, så rigg og plattform beveget seg kraftig. I det kranføreren løfter juletreet opp fra «well head» begynte juletreet å pendle. Drillpipen fungere som pendel og bevegelsen ble større og større. Å sette det ned ville ødelegge treet og han så ingen andre muligheter enn å heve løftet til opp til boredekket for det var i ferd med å knuse alt på sin vei, med stor risiko for å slå bort i brønner som var i drift. Pendelens bevegelse var nok 4-5 meter hver vei.

Så uten forvarsel tok en av roughneckene sats og hoppet ut på juletreet idet det for forbi. Han klamret seg til drill pipen med en hånd og ropte at de måtte kaste tau ut til han. Panikken var stor på boredekket, etter hvert fikk de kastet tau ut – som han kastet tilbake med en hånd til andre siden.

Omsider fikk de wire ut og begynte å bremse pendelvirkningen. Juletreet ble senket ned og roughnecken kunne klatre ned uskadd fra «husketuren».[REMOVE]Fotnote: Historier nedskrevet av Per Sælevik, 2016.

 

Publisert 30. juli 2018   •   Oppdatert 3. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Mating av dekket på Draugen

person Per Sælevik, Norske Shell
Tidlig på vårparten i 1993 skulle den mest kritiske delen av Draugen-prosjektet utføres. «Mating» på fagspråket, eller sammenkobling av betongstrukturen (GBSen - Gravity Base Structure) og dekket. GBS’en lå ute i Vatsfjorden ferdig støpt med sine 270 meter og dekket lå ved kai inne i Vats.
— Presisjonsarbeid. Dekket kobles sammen med betongunderstellet. Foto: Dag Magne Søyland/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Noen måneder før sammenkoblingen skulle skje, hadde understellet til Sleipner-plattformen havarert  i Gandsfjorden utenfor Stavanger. Betongen hadde ikke motstått trykket da den ble senket ned og kollapset. Diskusjonen gikk høylytt om Draugen ville tåle trykket når den skulle senkes ned.

mating av dekket, forsidebilde, historie,
Ikke mye av det høye betongunderstellet er synlig når dekket skal settes over. Foto: Dag Magne Søyland/Norsk Oljemuseum

Det var en enorm spenning da betongunderstellet ble senket nedover for at dekket, som var plassert på lekterne, skulle flyte over. Bare fire meter av betongstrukturen var over vann da lekterne med dekket kastet loss og beveget seg sakte over understellet.

Da utpumpingen startet, og GBS’en reiste seg sakte opp fra Vatsfjorden, og dekket begynte å løfte seg fra lekterene var det en enorm lettelse. Sammenkoblingen var et faktum. Det ble feiring, GBS’en hadde motstått kreftene fra dypet.

Veritas var ombord og utføre stabilitetstest. Plattformen ble hevet til dekket var 70 meter over havet, og hele plattformen krenget noen grader. Det var ikke helt fritt for at det var litt skummelt med høyden når plattformen krenget.

Publisert 30. juli 2018   •   Oppdatert 17. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Navnet Draugen

person Kristin Øye Gjerde, Norsk Oljemuseum
I Shell systemet ble det utlyst en navnekonkurranse før åpningen av feltet – og det var Draugen som vant.
— Lisa Kristin Haugen, 7 år, fra Ålesund ble vinner av tegnekonkurransen. Hun overrakte selv tegningen til olje- og energiminister Eivind Reiten ved en seremoni i Jåttåvågen.
© Norsk Oljemuseum

Ikke alle var like glad for dette. Selve ordet draug som er hentet fra det norrøne ordet draugr, kunne opprinnelig bety gjenferdet til en hvilken som helst avdød.

I sagn som forekommer langs kysten av Norge var draugen også en dauding, enten han bodde i haugen (på norrønt kalt haugbúi) eller dro ut for å hjemsøke de levende. Havdraugen kunne varsle dødsfall eller ulykker.

I seinere folketro ble det vanlig å begrense skikkelsen til et gjenferd av en død fisker som hadde drevet på havet, og som ikke var begravet i kristen jord. Det ble sagt at han bar skinnhyre, men hadde en tangvase til hode, seilte i en halv båt med spjærede seil og varslet død for dem som så ham eller endog ville trekke dem ned. Han utstøtte et isnende skrik når han viste seg. De fleste som opplevde møtet med Draugen døde, men det finnes også en historie fra Nord-Norge om en nordlending som beseiret Draugen.[REMOVE]Fotnote: Wikipedia

 

Skoleelever i Møre og Romsdal ble i 1991 invitert til en tegnekonkurranse for å illustrere Draugen plattformen. Mer enn 3000 tegninger ble levert inn. Lisa Kristin Haugen, 7 år, fra Ålesund gikk av med seieren. Hun overrakte selv tegningen til olje- og energiminister Eivind Reiten ved en seremoni i Hinnavågen.

 

Publisert 30. juli 2018   •   Oppdatert 13. september 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Kraftig økning av produksjonskapasiteten

person Kristin Øye Gjerde, Norsk Oljemuseum
29. juni 1995 begynte Draugen-feltet å produsere langt mer enn tidligere. Det var langt fra tilfeldig. Produksjonsøkningen skyldtes at en ny produksjonsbrønn var boret og koblet på prosessanlegget på plattformen. Det var også boret en ny brønn for reinjisering av vann som ble satt i drift.
— Draugen i regnbue. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Mens påkoblingsarbeidet pågikk, var produksjonen på Draugen nedstengt i halvannen uke.

Fra en daglig produksjon på ca. 100 000 fat per døgn økte produksjonen til 138 000 fat per døgn. Dette var i tråd med Stortingets vedtak 12. juni, hvor det ble satt et nytt produksjonstak for Draugen på gjennomsnittlig 143 000 fat per døgn.[REMOVE]Fotnote: Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om utbygging og drift av Njordfunnet, fastsettelse av statlig eierandel for feltene Draugen og Brage samt orientering om NORSOK-arbeidet. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/1994-1995/inns-199495-197/ For operatøren Shell var dette selvsagt en gledelig nyhet, men med en beisk bismak. Selv med en så kraftig økning i produksjonen, kunne ikke Norske Shell regne med mer penger i kassen. Riset bak speilet som staten med olje og energiminister Jens Stoltenberg (A) i spissen, benyttet seg av var bestemmelsen om glideskala.

Det kan forklares nærmere: Av produksjonen på 100 000 fat hadde Shell rettigheter tilsvarende 21 000 fat per døgn fram til juni 1995. På grunn av glideskalaen, som overførte eierrettigheter til staten når produksjonen ble økt ut over 100 000 fat, satt Shell fortsatt igjen med ca. 21 000 fat. Staten overtok nemlig deler av Norske Shells, Statoils og BPs eierrettighetene på feltet.

Staten hadde i utgangspunktet hjemmel for å overta ti prosentpoeng av eierrettighetene. Men prinsippet om glideskala var på begynnelsen av 1990-årene svært omdiskutert.[REMOVE]Fotnote: Norsk Oljerevy Nr. 8, 1992, «Sannsynlig at glideskala faller, men: Ny type statsdeltagelse viktigste prinsipp-reform».  Etter forhandlinger med oljeselskapene som argumenterte med at dette ville gjøre det ulønnsomt for dem å øke produksjonen, ble overtakelsen redusert til åtte prosent. Det innebar at Shell gikk fra 21 prosent til 16,2 prosent, mens British Petroleum mistet 3,2 prosent og satt igjen med 10,8 prosent eierandel i feltet. Statoil, inkludert statens andel (SDØE), økte fra 65 til 73 prosent eierandel i feltet.

Som internasjonalt selskap på norsk sokkel måtte Shell være diplomatisk i sine uttalelser. «Jeg vil si at vi er glad for at vi har fått en løsning. Den kan vi leve med», uttalte driftsdirektør Knut Engebretsen i juni 1995. Shell var likevel langt fra fornøyd. For å få til den store produksjonsøkningen hadde selskapene investert mellom 300 og 340 millioner kroner på Draugen. To tredjedeler ble brukt på å bore ny oljebrønn samt en brønn for reinjisering av vann.

For at investeringen og produksjonsøkningen ikke skulle føre til svekket avkastning, måtte Shell redusere driftskostnadene med ca. 20 prosent. Sparetiltakene var allerede i gang, slik at driftskostnadene i 1995 var ca. 600 millioner kroner. De skulle reduseres ytterligere til 500 millioner kroner i 1996. Noen ytterligere økning i produksjonsvolumet på Draugen var Shell derfor ikke interessert i i den nærmeste fremtid. Det ville kreve så store tilleggsinvesteringer at det ikke ville være lønnsomt.

Mens Shell og Draugen måtte slite med bestemmelsene om glideskala bestemte myndighetene samtidig at ordningen med glideskala ble fjernet fra alle fremtidige feltutbygginger. Det gjorde gjennomføringen av prinsippet på Draugen ekstra tung å svelge for Shell.[REMOVE]Fotnote: Bergens Tidende. 29.06.1995, «Kraftig økning på Draugen».

 

Publisert 4. juli 2018   •   Oppdatert 2. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Bondevik høyt oppe på Draugen

person Kristin Øye Gjerde, Norsk Oljemuseum
Med stor iver og et bredt smil styrte stortingspolitikeren Kjell Magne Bondevik hovedkrana på Draugen-plattformen på Haltenbanken. Det var midt i valgkampen i 2001 og Bondeviks første tur til en plattform på Haltenbanken.
— Kjell Magne Bondevik blir tatt i mot på Draugen. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Bondevik var da KrFs statsministerkandidat: «Det var jo bare å røre på en liten spake så lystret krana. Jeg skulle gjerne klart å flytte velgermassene like lett som jeg manøvrerte denne krana. Det hadde vært saker det», sa Bondevik etter en gjesteopptreden som kranfører med mulighet til å løfte 45 tonn.[REMOVE]Fotnote: NTBtekst. 07.08.2001, «Bondevik høyt oppe på Draugen». Bondevik var Molde-patriot og han var svært interessert i utstyret om bord som var produsert av Molde Kran.

Bondevik høyt oppe på Draugen,
Guttedrømmen gikk i oppfyllelse da han fikk kjøre kran på Draugen. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum

«Guttedrømmen gikk i oppfyllelse. Å sitte så høyt, kjenne suget i magen, og styre ei så stor kran så enkelt var veldig gøy», sa Bondevik til pressen etterpå. Men det var ikke bare Bondevik som syntes det var gøy. Roald Lekve, som var kranføreren som viste Bondevik hvordan han skulle låre og hive med kranen hadde også et poeng: «Nå har du fått prøve den høyeste stillingen her om bord, da er det rett og rimelig at jeg får prøve din stilling når du blir statsminister!»[REMOVE]Fotnote: Historier fra Draugen av Per Sælevik, 2017.

Foranledningen til besøket var en invitasjon fra NHO og Norske Shell til de tre øverste kandidatene på Kristelig Folkepartis stortingsliste i Møre og Romsdal, Kjell Magne Bondevik, May-Helen Molvær Grimstad og Modulf Aukan. Fra NHO deltok blant andre administrerende direktør Finn Bergesen jr.

I løpet av de om lag seks timene som Bondevik og hans følge var på Draugenfeltet fikk de omvisning på plattformen, de ble behørig orientert om Shells virksomhet av ledelsen i selskapet, og Bondevik fikk møte de ansatte til et allmøte. De ansatte hadde hatt formøte og blitt enige om at pensjon og arbeidstidsordninger var tema. Gunnar Sembsmoen skulle på vegne av de ansatte ombord fremføre spørsmålet. Han fortalte at det er et tøft liv å jobbe i Nordsjøen, både fysisk og psykisk, og Bondevik ble spurt om han ville bidra til at det blir en lavere pensjonsalder for dem som jobber på norsk sokkel. Men Bondevik ville ikke støtte en generelt lavere pensjonsalder i og med at det var mangel på arbeidskraft i Norge. «Men det finnes jo spesialbestemmelser som gjør at man kan senke aldersgrensen for enkelte yrkesgrupper. Det kan jo være et alternativ, men da må det ligge tilstrekkelig materiale som viser at mange plattformansatte må gå av før nådd pensjonsalder på grunn av slitasje», sa Bondevik.[REMOVE]Fotnote: NTBtekst. 07.08.2001, «Bondevik høyt oppe på Draugen».

De ansatte var vel ikke helt fornøyd med svaret. Sembsmoen kvitterte med å karakterisere sunnmøringen: «Du vet når du ser en sunnmøring bakfra er det to store buler på baklommene, den ene er salmeboka og den andre er pengeboka, og pengeboka er alltid størst…» Det ble dørgende stille i salen. Bondevik som sto opp ved kaffemaskinen kikket stivt i gulvet før stemningen tok seg opp igjen.[REMOVE]Fotnote: Historier fra Draugen av Per Sælevik, 2017. Bondevik var jo heller ikke fra Sunnmøre, men fra Romsdal – så han trengte ikke å ta det til seg.

Bondevik høyt oppe på Draugen,
Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum

Publisert 4. juli 2018   •   Oppdatert 6. september 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk