Koraller i Norskehavet og ved Draugen
Korallrevene som finnes der er i grunne farvann med klart sjøvann og gode lysforhold – perfekt å observere med dykking eller snorkling. Det mange ikke vet er at det også finnes korallrev utenfor norskekysten, men da i kaldere sjøvann på strømrike steder på 100–500 meters dyp.
Også disse korallrevene kan være fargerike og vakre og fungerer som sentere for marint artsmangfold, men de er langt mer utilgjengelige å observere. Det må gjerne spesialutstyr på en fjernstyrt undervannsfarkost til for å få bilder og film av dem. Det er derfor først i de senere år vi har fått mer detaljert kunnskap om disse korallforekomstene.
Korallrev er bygd opp av kalkskjeletter fra koralldyr og kalkalger. Inne i cellene til koralldyrene lever fotosyntetiserende, encellede alger. Fotosyntesen krever lys, og det er derfor korallene bare finnes i klart vann. I havet utenfor der store elver, slik som Amazonas, renner ut vil det ikke dannes korallrev på grunn av alt partikkelmateriale i vannet som skyldes erosjon av jorden på land.[REMOVE]Fotnote: Støp-Bowitz, C & Karlsen, R. (2018). Korallrev. Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/korallrev
De norske korallrevene er bygd opp av kaldvannskorallen Lophelia pertusa. De vokser langs det meste av kysten, med unntak av Sørlandet, Sogn og Fjordane og den nordligste delen av Finnmark. Sannsynligvis er det havstrømmene og miljøforholdene som gjør at det ikke finnes korallrev i disse områdene. Det er særlig strømmen av atlanterhavsvann som er viktig for hvor korallene vokser. Av alle registrerte forekomster av Lophelia globalt, utgjør de norske 30 prosent. Norge regnes derfor som et kjerneområde for denne arten.
Alle korallrev i Norge har nå et generelt vern som gjør det forbudt å ødelegge dem. Da det i 1990-årene ble kjent at noen av de norske revene var skadet av fisking som skjer gjennom bunntråling, ble det innført stopp i trålfisket i de mest utsatte sonene vinteren 1999.[REMOVE]Fotnote: Støp-Bowitz, C & Karlsen, R. (2018). Korallrev. Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/korallrev De siste årene er det kartlagt flere nye rev, og Havforskningsinstituttet vurderte at det trengtes særskilt vern.[REMOVE]Fotnote: Fosså, Jan Helge, F., Kutti, Tina, K., Buhl-Mortensen, Pål, B., & Skjoldal, Hein Rune, S. (2015). Vurdering av norske korallrev. Havforskningsinstituttet. Fiskeridepartementet har siden iverksatt slikt vern.
Korallrev i Midt-Norge
Havområdene utenfor Midt-Norge er regionen med flest og størst tetthet av rev. Der er oppdaget store korallbakker som man antar er omkring 7000 år gamle. Noen rev vokser langs sokkelkanten, men andre finnes også på selve sokkelen og fjordene.
Sularyggen er spesiell ved at utallige smårev er vokst sammen og danner sammenhengende rev av en unik størrelse.
Sularevet er av verdens største kaldtvannskorallhauger på dypt vann. Revet ligger på 280–300 meters dyp, er 13 kilometer langt, opptil 35 meter høyt og 700 meter bredt. Revkomplekset vokser på langstrakte høye rygger.
Et revkompleks består av hundrevis eller tusenvis av korallhauger som kan stå så tett at de vokser sammen til store sammenhengende enheter.
Strømmen der korallrevene vokser kan variere og komme fra flere retninger noe som gir gode vekstforhold i alle retninger. Ingen av korallrevene er helt like i form og størrelse. Flere vokseformer er registrert fra dråpeformede til langstrakte rev. Det finnes også mer eller mindre sirkulære rev som står alene med levende kolonier på toppen og en sone med korallgrus på havbunnen rundt.
Generelt trives korallrevene på steder som er litt høyere enn havbunnen omkring, for eksempel på rygger, kantene av fiskebanker, på toppen av pløyemerker etter isfjell og på fjordterskler. Arten Lophelia pertusa trives også langs bratte fjellvegger i fjordene.
Uer og brosme fisket på 300 meters dyp fra Heidrun plattformen. Foto: Asgeir AlvestadPå de dyptliggende revene er det et mangfoldig liv av andre dyreformer. Korallrevene ser ut til å være et foretrukket habitat for fisker som uer, lusuer og brosme. Også hågjel og havmus kan opptre hyppigere nær korallrev enn over annen havbunn. Revene er videre viktige i omsetningen av karbon og spiller dermed en betydningsfull rolle for både dyr og økosystem i et større område enn selve revets fysiske utstrekning.[REMOVE]Fotnote: Fosså, Jan Helge, F., Kutti, Tina, K., Buhl-Mortensen, Pål, B., & Skjoldal, Hein Rune, S. (2015). Vurdering av norske korallrev. Havforskningsinstituttet.
Haltenbanken og Draugen
Et av de mest spesielle Lophelia-revene finnes et par kilometer øst for Draugen feltet. De ble oppdaget da Statoil utførte en detaljert kartlegging av havbunnen i dette området i 1994 i forbindelse med rørledningstraseen for Haltenpipe. De oppsiktsvekkende resultatene førte til at Havforskningsinstituttet, i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse, senere gjorde en nøyaktig kartlegging med multistråle-ekkolodd.[REMOVE]Fotnote: Carstens, H. (2014. 4. juli). Trålefisket har ødelagt korallrev. GEO365.no. Hentet fra http://www.geo365.no/olje-og-gass/tralfisket-har-odelagt-korallrev/
Kartleggingene har ført til at rørledningstraseer er blitt endret, og at ankere fra flytende plattformer har måttet finne seg andre plasser.[REMOVE]Fotnote: Carstens, H. (2014. 4. juli). Trålefisket har ødelagt korallrev. GEO365.no. Hentet fra http://www.geo365.no/olje-og-gass/tralfisket-har-odelagt-korallrev/ Haltenpipe fikk en ny trase forbi Husmus-reservoaret som er en del av Draugenområdet.
Koraller i Norskehavet og ved Draugen,Shell gjennomførte i løpet av høsten 2011 en studie av truet marin fauna på Draugen-feltet. I noen kilometers avstand fra Draugen ligger det som kalles Haltenpipe-revene, som er typiske eksempler på et revkompleks. De er 5–30 meter høye og opptil 50 meter på tvers. Undersøkelsen indikerte at det finnes noen korallstrukturer i områdene rundt Draugen i nærheten av eksisterende rørledninger, samt G3-brønnen.
Det Norske Veritas analyserte innsamlet video- og bildematerialet i 2012 og konkluderte da med at der ikke var noen rødlistede svamparter eller svamphabitattyper. Rødlistede koraller ble likevel observert i enkelte områder.
I Husmus-området, hvor brønnen for vanninjeksjon på Draugen befinner seg, finnes det ikke gode kart som viser topografien i sjøbunnen, unntatt noen data fra kartlegging i forbindelse med Haltenpipe. Disse viser at det er noen spredte rev i området. Havforskningsinstituttet har utført noe visuell inspeksjon i området og har funnet indikasjoner på et rev som ligger ca. en kilometer rett syd for brønn A58. Dette er også motstrøms utslippspunktet for kontrollkabelen og produksjonsrøret.[REMOVE]Fotnote: http://docplayer.no/9567021-Shellexploration-production.html
Langs Haltenpipe-traseen består sjøbunnen av myk leire. Sjøbunnen er jevn med en dybde på 290 meter. Der er tallrike 100 meter vide og 10 meter dype fordypninger i sjøbunnen. Noen kilometer nord for rørledningen forandrer terrenget seg til et landskap preget av rygger samtidig som vanndybden minker til 280 meter. Lophelia-revene på sjøbunnen i nærheten av Husmus befinner seg på toppen og sidene av noen av disse merkelige ryggene. Bare to av revene er dokumentert visuelt. Seismiske undersøkelser tyder på at det ligger nedkjølt naturgass under sjøbunnen ved disse ryggene. Gasshydratene oppløses i det de når toppen av ryggen. Korallrev vokser også på steder der denne prosessen pågår.[REMOVE]Fotnote: Hovland, M. (2008). Deep-water coral reefs. Unique biodiversity hot-spots. Chichester, UK. Springer/Praxis Publishing Ltd. Hentet fra https://books.google.no/books?id=CIc7w6SuhY8C&pg=PA62&lpg=PA62&dq=Husmus+Draugen&source=bl&ots=Y6dSY38Nl9&sig=0XFXcwUZ7ieRlRMP06zJdKiewHw&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj9hJD_vejMAhUMDSwKHaKUAPEQ6AEILzAD#v=onepage&q=Husmus%20Draugen&f=false
Om dette fenomenet har noe spesielt å si for den marine biologien i området, er det enda for tidlig å si noe sikkert om.
Tallrike Acesta excavata blant Lophelia pertusa på Haltenpiperevkolonien. Foto: Statoil ASA, Norge (2005)
En Paragorgia arborea koloni og Lophelia pertusa blant knuste koraller på Haltenpiperevkolonien. Foto: Statoil ASA , Norge (2005).