Reservoaret

reservoaret, illustrasjon,

Feltet ble funnet allerede ved den første boringen i feltet som ble plugget forlatt seks måneder etter tildelingen. Feltet strekker seg i nord – nord vestlig retning og er ca 21 km langt og 6 km bredt. Reservoaret ligger ca 1600 m under overflaten og har en typisk tykkelse på 40 til 50 meter.

Oljen i reservoaret finnes i det som kalles Rogn og Garn formasjonene som stammer fra yngre og midlere Juraperioden.[REMOVE]Fotnote: A/S Norske Shell (September 1987) Plan for Development and Operation (PUD)Tidlig i modningsfaen – i juli 1986, (før innsending av Plan for Utbygging og Drift – PUD) ble det antatt at det fantes 1,1 milliarder fat med olje i feltet (STOIIP). Utvinningsgraden på det tidspunktet ble beregnet til mellom 30 og 40 prosent.[REMOVE]Fotnote: Notat datert 14 Juli 1986 fra J van der Burgh, Shell EP.

Før innsending av PUD ble det i alt boret 6 brønner for å bestemme feltets størrelse og utbredelse.

Geologi

Før et oljefelt kan utvinnes, har det en lang historie bak seg. Geologene må aller først forvisse seg om at tre grunnleggende vilkår er til stede:

1. Avsetning av porøs sandstein der det kan finnes olje – reservoaret
2. En bergart som kan levere olje – kildebergart
3. En tett bergart som ligger over reservoaret og som hindrer oljen fra å lekke ut – takbergarten.

På Draugen-feltet er det Rogn-formasjonen som utgjør det viktigste sandsteinsreservoaret, mens takbergarten og kildebergarten er den samme – leirsteinsformasjonen som kalles Spekk.

Rogn-formasjonen ble dannet oppå den nedre delen av Spekk-leiren for 150 millioner år siden, i en periode som kalles sen-Jura. Europa og Amerika/Grønland hadde på den tiden fremdeles ikke drevet langt bort fra hverandre. Havdybden var fra noen få meter til 20 meter, en stor forskjell fra dagens 250 meter!

De eneste større dyrene som gikk og svømte rundt i området som skulle bli Draugen-feltet var dinosaurer og andre krypdyr. Ingen beinrester av disse dyrene er blitt funnet, men noen borekjerner fra feltet har vist spor av trær.

Sandkornene som oljen er lagret mellom, er på størrelse med kornene i bordsalt og opp til en liten ert. De fleste sandkornene er på størrelsene med eggene i torskerogn – derav navnet på formasjonen.

reservoaret, illustrasjon,

Etter hvert som havet steg ble det avsatt ytterligere Spekk-leire over sanden og denne leiren la seg etter hvert som et teppe over Rogn-formasjonen og gjorde det umulig for væske å trenge gjennom. I Draugen-området har denne leirformasjonen fått navnet Spekk. Leiren har et høyt innhold av organisk materiale som plante- og dyrerester (mikroskopiske dyr – ikke dinosaurer!) som gjør at den er svart. Leiren er faktisk også litt radioaktiv. Under de rette forutsetningene kan disse organiske avsetningene gi opphav til olje.

Før oljen kunne komme ut av leirskiferen måtte den varmes opp ganske mye. Ved at Spekk-formasjonen ble begravd under et berglag på 2000 til 3000 meter eller mer ble temperaturen fra jordas naturlige varme høy nok til å koke ut oljen.

Området der vi finner olje på Draugen-feltet i dag har imidlertid aldri vært dypere enn omtrent 1600 meter under havbunnen, og derfor har det aldri vært varmt nok til å danne seg olje der.

Lengre vest i feltet ligger imidlertid bergartene mye dypere og antagelig er det dette området oljen kommer fra. Oljen har vandret under forseglingen som utgjøres av Spekk-formasjonen til de stedene som ligger nærmest overflaten. Drivkraften bak denne prosessen er tyngdekraften: oljen flyter oppå vann, og vil bevege seg oppover til den støter på en flate den ikke kan trenge gjennom.[REMOVE]Fotnote: Knipsheer. J. H. (1994). Geologien på Draugenfeltet. EPO info. nr. 3 s. 11.

Nabofeltene Njord og Heidrun er også dannet fra den samme kildebergarten.