Det var stor uenighet om oppgjøret for byggingen av plattformdekket ved Kværner Rosenberg. Saken lot seg ikke løse ved forhandlinger mellom partene og saken måtte avgjøres ved voldgift.

Moss Rosenberg Verft i Stavanger fikk i begynnelsen av 1990 oppdraget med å sette sammen det store puslespillet som dekket på Draugen plattformen representerte. Det er designet som et integrert dekk som betyr at komponenter og utstyrspakker monteres på plass ved byggestedet.

Når det skulle utvikles boremoduler til Draugen la Norske Shell stor vekt på sikkerhet og arbeidsmiljø.

I forbindelse med planleggingen av en plattform for produksjon av olje på Draugenfeltet ble Bernt Bekke i 1988 ansatt som arkitekt for boligområdet. I tillegg til å planlegge gode og trivelige boforhold var det viktig å binde sammen arbeids- og oppholdsområdene på en sikker og effektiv måte.

Subsea-installasjonene på Draugen-feltet ble utviklet av undervannsavdelingen på Kongsberg Våpenfabrikk ved hjelp av FoU-samarbeid med Shell.

Vi har alle sett bilder av fargerike korallrev i tropiske farvann, med fisker og dyreliv i alle slags farger og fasonger.

Draugen-feltet ligger i blokk 6407/9 som ble tildelt i forbindelse med åttende konsesjonsrunde som ble utlyst høsten 1983. I mars året etter ble produksjonslisens gitt til Statoil, Shell og BP med Shell som operatør.

Dekket på Draugen-plattformen er utformet som et integrert dekk. Det betyr en kompakt løsning uten bruk av moduler.

I den femte tildelingsrunden som ble gjennomført i 1979 ble det for første gang utlyst blokker nord for 62. breddegrad og i 1984 (åttende runde) ble det for første gang utlyst blokker langs hele den norske kysten fra sør i Nordsjøen til Barentshavet i nord samtidig.

Året 1989 ble en travel periode for kontraktsforhandlinger og -inngåelser.

Draugen plattformen er bygget med ett sirkulært bein i betong og en nesten kvadratisk dekkskonstruksjon i stål. Ett plattform bein der det både skulle skje boring etter og transport av olje bød på mange sikkerhetsmessige utfordringer. Overgangen fra en sirkulær form til en kvadratisk form var også en stor utfordring.

Byggingen eller støpingen av betongdelen til Draugen skulle by på flere utfordringer enn det prosjektorganisasjonen hadde sett for seg.

Fra midten av 1980 årene bygget Norwegian Contractors opp et meget aktivt betongteknologisk miljø i Norge. Det mest synlige resultat av NCs satsing innen material, produkt- og produksjonsutvikling, er det skjeve tårn i Hinnavågen – bedre kjent som Skråtårnet.

Sammenkoplingen av dekk og bærestruktur og plassering på Draugenfeltet ble ikke helt uten utfordringer.

Da Norge ble oljenasjon i slutten av 1960-årene var det få som ventet at norske entreprenørbedrifter skulle bli blant de største leverandørene til den kommende utbyggingen i Nordsjøen.

23. august 1991 gikk betongunderstellet til Sleipner A plattformen til bunns i Gandsfjorden under prøvenedsenkning.