Sikkerhet offshore fram til 1990

person Av Gunleiv Hadland, Norsk Oljemuseum
Oppstartsfasen av oljevirksomhet på norsk sokkel fra 1965 til slutten av 1970-årene blir i ettertid beskrevet som preget av en amerikansk oljearbeiderkultur som var fagforeningsfientlig og som forlangte sterk disiplin av underordnede.
— Roughnecks (boredekksarbeidere) på Transocean. Foto: Ukjent/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

I tillegg arbeidet det tilnærmet bare menn offshore, og det utviklet seg en «cowboy-kultur» der man tok sjanser og det ble en del ulykker. Effektivitet og produktivitet sto i høysetet, og sikkerhetstiltak ble til dels oppfattet som noe kostnadskrevende. [REMOVE]Fotnote: Smith-Solbakken, Marie (1997). Oljearbeiderkulturen: historien om cowboyer og rebeller, Trondheim s. 72.

Sikkerhet offshore fram til 1990,
Effektivitet og produktivitet sto i høysetet, og sikkerhetstiltak ble til dels oppfattet som noe kostnadskrevende. Foto: Harry Nor-Hansen/Norsk Oljemuseum

Oljevirksomheten var dominert av yngre arbeidstakere, og det var et stort innslag av utenlandsk arbeidskraft. Virksomheten skjedde under til dels røffe klimaforhold, og avstanden til land var større enn ved tidligere offshore-virksomhet.

Etter hvert skjedde det flere alvorlige ulykker, og sikkerhetsarbeidet ble satt mer i system. Hvordan utviklet sikkerhetstenkningen seg da cowboy- kulturen møtte norske tradisjoner og et strengere sikkerhetsregime? Hvordan bygde planleggingen av Draugen på tidligere erfaringer?

Arbeidsmiljøloven

Ett tiltak for å regulere arbeidsmiljøet offshore var å innføre arbeidsmiljølovens bestemmelser. I forkant av innføringen av arbeidsmiljøloven i 1977 var det diskusjon om den skulle gjøres gjeldende for oljevirksomheten.

Særlig det store antallet utenlandske firmaer og arbeidstakere, tildels med kortvarige oppdrag, gjorde det vanskelig å få et ensartet mønster og føre tilfredstillende kontroll..[REMOVE]Fotnote: Oljedirektoratets årsberetning 1977, s. 50.

En bakgrunn for innføring av arbeidsmiljøloven offshore var en brann på Ekofisk Alpha 1. november 1975. Rett i etterkant av ulykken påla Industridepartementet operatør Phillips Petroleum å opprette en verneombudstjeneste for Ekofisk. Videre ble det nedsatt et verne- og miljøutvalg som var forløperen til arbeidsmiljøutvalget.. [REMOVE]Fotnote: Store Norske leksikon: Alfa plattform ulykken https://snl.no/Alfa-plattform-ulykken
Fra 1. juli 1977 ble midlertidige forskrifter med utgangspunkt i arbeidsmiljøloven med visse unntak gjort gjeldende på de faste installasjonene på norsk sokkel. Først i 1992 ble loven gjort gjeldende på flytende innretninger.

Oljedirektoratet ble utpekt som ansvarlig og utøvende kontrollorgan.[REMOVE]Fotnote: Oljedirektoratets årsberetning 1977, s. 50. Trepartssamarbeid var bærebjelken i arbeidsmiljøloven. Arbeidstakerne skulle ha medbestemmelse og en rett til å bli hørt. Slik medbestemmelse var ikke vanlig i amerikansk arbeidsliv, der flere oljeselskap hadde bakgrunn. Arbeidsmiljøloven møtte stor motstand, til tider var det et tøft møte mellom amerikansk og norsk arbeidskultur. I oljeindustrien var det noe frykt for at loven skulle føre til fordyrelse og forsinkelse i utbyggingsprosjekter. .[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad, 4. april 1978, “Arbeidsmiljøloven fryktes i Nordsjøen. Uviss innvirkning på den videre Statfjord-utbyggingen”.

Sikkerhet offshore fram til 1990,
Gravert hjelm i amerikansk stil. Mange amerikanere kom med slike personlige hjelmer til Norge i starten av oljevirksomheten. Det var en slags stolthet og et uoffisielt hierarki i forhold til hvor avansert graveringen på hjelmen var. Noen var gravert for hånd, mens andre var stanset ut maskinelt. Etterhvert ble hjelmer av aluminium forbudt grunnet gnistfare og mulighet for elektrisk ledende materiale. Foto: Shadé Barka Martins/Norsk Oljemuseum

En hovedmålsetning med loven var at arbeidsmiljøproblemer i størst mulig omfang skulle løses lokalt av arbeidstakere og arbeidsgivere i fellesskap. Et sentralt aspekt var at teknologien skulle tilpasses mennesket. I arbeidsmiljøloven ble det satt krav til utforming av en arbeidsplass. Det ble blant annet stilt krav til fysiske arbeidsforhold som belysning, ventilasjon, støyforurensning samt bruk av verneutstyr. Ansattes medbestemmelse skulle ivaretas ved at verneombud og arbeidsmiljøutvalg ble gjort obligatorisk. Bedriftsledelsen ble pålagt å samarbeide med et verneombud, som skulle velges av de ansatte.
Et verneombud kunne etter egen vurdering stanse en arbeidsoperasjon, dersom den vurdert til å kunne forårsake ulykker.
Den enkelte arbeidstaker skulle samtidig medvirke til et sunt og godt arbeidsmiljø, og ha fokus på å hindre ulykker og helseskader.
Arbeidstakeren skulle bruke påbudt verneutstyr. Hovedansvaret for sikkerheten ble likevel entydig lagt hos arbeidsgiveren. [REMOVE]Fotnote: Ryggvik, Helge (2007): “Sikker atferd i et historisk perspektiv”, i Tinmannsvik (red): Robust arbeidspraksis. Hvorfor skjer det ikke flere ulykker på sokkelen?, Trondheim.

Myndighetene fører tilsyn med oppfølging av arbeidsmiljøforhold, og ved avvik kan det gis pålegg til operatørselskapet.

Bravo-utblåsningen og sikkerhet på sokkelen

Sikkerhet offshore fram til 1990,
Utblåsningen på Ekofisk 2/4 B. Supply- og redningsfartøyet "Seaway Falcon" spyler vann over plattformen. Foto: ConocoPhillips/Norsk Oljemuseum

Etter den ukontrollerte utblåsningen på Ekofisk 2/4 B i april 1977, mest kjent som «Bravo-utblåsningen», ble det klart at sikkerheten offshore ikke var god nok, og at risikonivået var for høyt. I 1978 igangsatte myndighetene et omfattende forskningsprogram kalt «Sikkerhet på sokkelen» (SPS). SPS fokuserte på sikkerhet for mennesker, men kartla også risikofaktorer knyttet til miljø og materielle verdier. Det ble fokusert på sikkerhetsstyring, definert som bevisste tiltak for å øke sannsynligheten for at en unngår skader og skadevoldende hendelser. Sentralt i forskningen sto begrensning av branner og eksplosjoner. [REMOVE]Fotnote: Kårstad og Wulff (1983). Sikkerhet på sokkelen, Oslo: 94.

Oljedirektoratet utviklet i etterkant av Bravo- utblåsningen og innføringen av Arbeidsmiljøloven internkontrollprinsippet med oljeselskapene som målgruppe. Internkontroll, eller i starten kalt «egenkontroll», vil si at operatørselskapene får ansvar for sikkerhetskontroll og oppfølging av arbeid med sikkerhet, i stedet for direkte inspeksjon av personale fra tilsynsmyndighetene.

Granskningskommisjonen etter Bravo-utblåsningen konkluderte med at ulykken skyldtes menneskelige feil, som igjen hadde sine røtter i svake administrative systemer, instrukser og rutiner.[REMOVE]Fotnote: Moe, Johannes (1999). På tidens skanser, Trondheim: 184.

En rekke utredninger om risiko for utblåsning og konsekvenser av en eventuell utblåsning ble gjennomført.[REMOVE]Fotnote: NOU 1979:8. Risko for utblåsning på norsk kontinentalsokkel.Olje fra en utblåsning ville potensielt kunne skade naturmiljøet inkludert fiskerier.

 

(kart)

Norsk sokkel ved utgangen av 1977. Grensen for oljeboring gikk ved 62 grader nord, omtrent ved Stad nord i Sogn og Fjordane. Kart utarbeidet av Oljedirektoratet

Kielland-ulykken og internkontroll

Sikkerhet offshore fram til 1990,
Alexander L. Kielland plattformen i Gandsfjorden under snuoperasjonen. Foto: Stavanger Aftenblad/Norsk Oljemuseum

Kielland-ulykken i 1980 har hatt stor betydning for sikkerhetstenkning innen petroleumsvirksomhet. Det er den verste arbeidsulykken i norsk historie, med 123 omkomne. Granskningen etter ulykken påpekte mangelfull opplæring og øvelser med henblikk på sikkerhet, og mangel på livredningsutstyr.
En av de store endringene i etterkant av ulykken var at internkontroll ble satt i system. En rask teknologisk utvikling gjorde det vanskelig for myndighetene å holde regelverket relevant og oppdatert. [REMOVE]Fotnote: NOU 1987:10.  Internkontroll i en samlet strategi for arbeidsmiljø og sikkerhet: 39.

Arbeidet resulterte i retningslinjer av 1981 om rettighetshavers internkontroll i petroleumsvirksomheten. [REMOVE]Fotnote: http://www.ptil.no/hms-styring-og-ledelse/tilsynsordningen-fra-detaljstyring-til-malstyring-article6681-824.html. De ansvarlige selskapene ble pålagt en plikt til forsvarlig drift i samsvar med regelverkskravene. .[REMOVE]Fotnote: Ryggvik, Helge (2007): “Sikker atferd i et historisk perspektiv”, i Tinmannsvik (red): Robust arbeidspraksis. Hvorfor skjer det ikke flere ulykker på sokkelen?, Trondheim.

(foto)

Piper Alpha plattformen i brann 6. juli 1988. Brann ombord en offshore plattform er en skrekkvisjon innen sikkerhetsarbeid. Foto: BBC

 

Piper Alpha og planlegging av Draugen

En annen stor ulykke fikk direkte konsekvens for sikkerhetstenkningen knyttet til Draugen.
I 1988 eksploderte den britiske plattformen Piper Alpha, og 167 personer, to tredjedeler av de som var til stede på plattformen omkom.
Den direkte årsaken til ulykken var at en pumpe ble fjernet for vedlikehold, men ved en misforståelse ble pumpen likevel forsøkt startet. Konsekvensen var en gasslekkasje med påfølgende antennelse og eksplosjon.[REMOVE]Fotnote: https://www.norskoljeoggass.no/no/Hydrokarbonlekkasjer/Hvorfor-er-det-viktig-a-unnga-HC-lekkasjer/Piper-Alpha/.
Det var meldt inn til kontrollrommet på en arbeidstillatelse at pumpen ikke måtte startes, men denne meldingen kom ikke videre til rett instans.

Piper Alpha var ved produksjonsstart i 1976 konstruert for oljeproduksjon, og brannveggene ble beregnet for å beskytte mot varmen fra en oljebrann, men ikke for å tåle trykket som oppstår i en gasseksplosjon. I 1980 ble det installert en modul for gass, med gasskompresjon rett ved kontrollrommet. Ulykken ga ekstra fokus på innskjerping av krav til sikkerhetsprosedyrer knyttet til olje- og gassvirksomhet, så vel som utforming av en plattform.[REMOVE]Fotnote: http://www.ptil.no/artikler-i-sikkerhet-status-og-signaler-2012-2013/piper-alpha-marerittet-article9136-1094.html.
Granskningskommisjonen avdekket et mer komplekst årsaksbilde, med flere feil og mangler både med det tekniske utstyret, med rapporteringsrutiner samt dårlig kommunikasjon mellom de ansvarlige. En hovedkonklusjon var manglende styring og koordinering. I årene forut for ulykken var det dårlig oppfølging og kontroll på arbeidstillatelsene. Granskningsrapporten kom med en lang rekke anbefalinger, blant annet om at alle operatører måtte utarbeide et «safety case» dokument..[REMOVE]Fotnote: http://www.oceanstaroec.com/fame/2005/hse.htm

Et «safety case» er et strukturert dokument som dokumenterer sikkerhetsutfordringer, og ansvarliggjør operatørselskapets ledelse.

Shell UK fulgte granskningen etter Piper Alpha tett, og utbyggingsorganisasjonen for Draugen fikk tilgang til oppdatert informasjon, og så på hvordan erfaringene kunne brukes i Draugen-prosjektet. Det ble utarbeidet et omfattende «safety case» for Draugen, bygget blant annet på anbefalingene etter Piper Alpha, samt praksis i Shells organisasjon internasjonalt. [REMOVE]Fotnote: Intervju med Mahdi Hasan, 11. august 2017.

Flere selskaper utarbeidet et «HSE Case». HSE er forkortelse for Health (Helse), Safety (Sikkerhet) og Environment (Miljø) tilsvarende norsk forkortelse er HMS.
Utfordringer knyttet til helse, sikkerhet og miljø listes opp, og det klargjøres hvilke tiltak som er gjort og hvilke prosedyrer som gjelder.
Det analyseres blant annet hvilke deler av prosessen som kan føre til forurensning, og hvor stor sjanse det er for at uhell skjer.[REMOVE]Fotnote: “Environmental Risk Assessment of a Leakage based Injection Water Discharge from Draugen on the Norwegian Continental Shelf”, SPE/EPA/DOE Exploration and Production Environmental Conference, 2001.

Det listes også opp stillingstyper, og hvilket ansvar stillingsinnehaverne har.

Et HSE Case ble også utarbeidet for Draugen. Dokumentet «Draugen HSE Case» bygger på en struktur utarbeidet av Shell internasjonalt. Shell har en strategi for global standardisering. De samme styrende dokumenter, retningslinjer og kontrollregime skal gjelde uansett hvor i verden virksomheten pågår.[REMOVE]Fotnote: Hoem, Anders (2014), How does the Shell global HSSE control framework align with the Norwegian HSE regulations in light of general principles of risk, risk management, asset integrity and process safety? Master’s thesis in risk management, University of Stavanger. 
«Shell Safety Case» har blitt brukt i flere land. Draugen HSE Case har i tillegg til risikokartlegging for større og mindre ulykker med arbeidsmiljøfaktorer slik som ergonomi, psykososialt miljø og eksponering for kjemikalier og støy.[REMOVE]Fotnote: Glas and Kjær (1996), “Draugen HSE Case – Occupational Health Risk Management”. International Conference on Health, Safety and the Environment. Draugen HSE case blir oppdatert hvert femte år.[REMOVE]Fotnote: Draugen HSE Case, datert 30. april 2012 s. 15.

Les mer i artikkelen: Draugen og sikkerhet.

Publisert 3. oktober 2018   •   Oppdatert 9. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *