Kontraktstildelinger i 1989/90

person Finn Harald Sandberg, Norsk Oljemuseum
Året 1989 ble en travel periode for kontraktsforhandlinger og -inngåelser.
— I løpet av halvannet år tegnet A/S Norske Shell kontrakter for mer enn 4,5 milliarder kroner. Anbudspapirer til alle kontraktene kom rennende inn. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

I januar ble det kjent at A/S Norske Shell ville tildele kontrakter til en verdi av omtrent 35 milliarder kroner (det tilsvarer ca 65 milliarder i 2018) samlet for Draugen og første fase av Troll-feltet. Kontraktene som gjaldt for Draugen utgjorde nesten en tredel av dette beløpet.[REMOVE]Fotnote: Dagens Næringsliv. (1989. 27. januar). Shell-kontrakter til 35 milliarder kroner.

Shell skulle være ansvarlig for Troll-utbyggingen som utgjorde det meste av de totale kontraktene omfattet   det som var verdens største gassfelt til havs. Det skulle også bygges ut med et stort betongunderstell. Totalt ville hele plattformen måle 472 meter ved utslep i 1995, noe som fremdeles er verdens høyeste bygning som er flyttet av mennesker. Mindre enn et halvt år etter at produksjonen ble satt i gang overtok Statoil overta som  driftsansvarlig for plattformen i henhold til betingelsene i konsesjonsavtalen.

Prosjektering av dekket

15. mars ble det klart at Kværner Engineering hadde fått i oppdrag å detaljprosjektere dekket til Draugen-plattformen. Kontrakten lød på 500 millioner kroner. Kontrakten innebar at omtrent 450 personer ville bli opptatt med å prosjektere dekket med utrustning, boligkvarter og boreanlegg i tillegg skulle selskapet også stå ansvarlig for å planlegge testing og oppstart av plattformen når den var kommet på plass utenfor Helgelandskysten.

Betongunderstellet

Kontraktstildelinger i 1989/90
Betongunderstellet til Draugen i Yrkjesfjorden. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum

Det var et sterkt ønske fra Shell at det også skulle kunne bli en konkurranse om byggingen av betongunderstellet. Norwegian Contactors hadde nesten etablert seg som monopolleverandør av Condeeps og Shell var redd for at dette skulle bety høyere pris enn om det var flere som konkurrerte om oppdragene. Selskapet hadde derfor invitert Peconor-gruppen til å gi anbud. Etter at Peconor hadde gjort en god jobb med å bygge beskyttelsesmuren til Ekofisk-tanken mente Shell at de kunne være en likeverdig konkurrent for NC.[REMOVE]Fotnote: Donoclift, P. (Phillips Petroleum Co. Norway), Gijzel, T.G. (Peconor Ekofisk/VSO), Hjelde, H.G. (Peconor Ekofisk/AVECO) &VeldkampJ.R.  (Peconor Ekofisk/VSO. (1990). Transport and Installation of Protective Barrier Ekofisk 2/4 Tank. Paper presentert på OTC-6472–MS.

31. august kunngjorde A/S Norske Shell at kontrakten for bygging ble gitt til Norwegian Contractors med en kontraktsum på 1,7 milliarder kroner. Administrerende NC-direktør Gregers Kure sa seg «utrolig glad» for kontrakten, som ville danne en viktig basis for NCs videre aktiviteter og for utvikling av nye konsepter. NC hadde i periode før tildelingen måttet redusere antall ansatte fra 1500 til rundt 700, men nå kunne både arbeidsstyrken, miljøet og den tekniske kompetansen ivaretas.[REMOVE]Fotnote: NTB. (1989. 31. August). Norwegian Contractors vant konkurransen om Draugen-plattformen.

Dekkskontrakten

Listen over hvilke verft som ble invitert til å komme med anbud for å bygge det 18 000 tonn tunge dekket til Draugen -plattformen ble kunngjort 28. juli. Tre norske verft sto på listen – ingen utenlandske verft ble tatt med. Anbudsfristen var satt til midten av november og tildeling skulle skje tidlig i 1990.

Shell hadde i sine lisensbetingelser forpliktet seg til å involvere midt-norsk industri i størst mulig grad og hadde lagt inn i anbudsdokumentene at vinnerverftet måtte informere mulige underleverandører i Midt-Norge om sine eventuelle behov på et tidlig tidspunkt i prosessen.[REMOVE]Fotnote: NTB. (1989. 28. juli). Ren norsk konkurranse om bygging av Draugen-dekket.

Kontraktstildelinger i 1989/90
Draugen-dekket på Rosenberg Verft i Stavanger. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum

Fredag 26. januar ble det kjent at det var Kværner Rosenberg i Stavanger som stakk av med vinnerloddet. Kontraktsummen lød på 1, 1 milliarder kroner og representerte den største offshorekontrakten for norsk verkstedindustri i 1990.

Stavangers ordfører Tore Nordtun karakteriserte denne fredagen som «en fantastisk dag for Rosenberg, for regionen og for det lokale næringslivet i byen».[REMOVE]Fotnote:  Stavanger Aftenblad. (1990. 26. januar). Rosenberg bygger Draugen-dekket.

Syv måneder senere ble det klart Kværner Engineering (KE) fikk kontrakten for ingeniørtjenestene i forbindelse med oppfølgingen av byggingen av dekksanlegget. Kontraktsummen var på 150 millioner kroner. Det ble lagt opp til et nært samarbeid mellom de to Kværnerbedriftene. KE hadde fått ansvaret for å levere tegninger, materialer og utstyr til byggingen av dekket.[REMOVE]Fotnote: Dagens Næringsliv. (1990. 28. august). Ny kontrakt til Kværner.

Utstyrskontrakter

I tillegg til to store byggekontraktene gjorde Shell mange viktige kontrakter om innkjøp av viktige komponenter.

Blant de aller første var avtalen om leveranse av hovedgeneratorene for elektrisitetsproduksjon. Kontrakten som ble bekjentgjort i august, lød på 220 millioner kroner og generatorene skulle leveres til installasjon i Stavanger i begynnelsen av 1991.[REMOVE]Fotnote: NTB. (1989. 28. juni). Kværner leverer generatorer til Draugen-plattformen.

boreriggen på draugen fjernes, forsidebilde, kontraktstildeling,
Boremodulen til Draugenplattformen er konstruert og bygget av Hitec Dreco. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum

Utover høsten og vinteren ble følgende større og mindre kontrakter inngått:

  • 25. august 1989.
    Dekkskraner levert av Stålprodukter A/S i Molde. Verdi 30 millioner kroner
  • 31. august.
    Trykktanker levert av Orkdal Offshore/Orkla Engineering. Verdi 1,5 millioner kroner
  • 1. november.
    Utstyr for prosesskontroll og sikkerhetssystemer levert av EB Industri og Offshore. Verdi 50 millioner kroner
  • 4. desember.
    Livbåter levert av Harding Safety A/S, Ølve i Hardanger. Verdi 25-30 millioner kroner
  • 6. desember.
    Bygging og utrustning av boremodul levert av Hitec-Dreco, Stavanger. Verdi 165 millioner kroner
  • 13. januar 1990.
    Branndører levert av Rapp Bomek A/S i Bodø. Verdi 150-200 millioner kroner
  • 23. februar 1990.
    Frakt og spedisjon i forbindelse med utbyggingen levert av Vestbase i Kristiansund. Verdi 50 millioner kroner
  • 29. mars 1990.
    Aktuatorstyrte ventiler levert av ScanArmatur i Stavanger. Verdi 20 millioner kroner
  • 31. mai 1990.
    Telekommunikasjonsutstyr levert av EB Industri og Offshore. Verdi i overkant av 47 millioner kroner

I tillegg til utstyr som skulle brukes om bord på plattformen skulle Draugen også benytte seg av separate undersjøiske anlegg for å få opp oljen fra feltet. Dette utstyret ble det Kongsberg Offshore som skulle levere. Kontrakten ble gjort kjent 2. juni 1990 og kontraktsummen hadde en verdi på 480 millioner kroner.[REMOVE]Fotnote: NTB. (1990. 2. juli). Draugen-kontrakt til Kongsberg.

På Draugen-feltet skulle man også være først ute i verden med å ta i bruk en såkalt flerfase pumpestasjon. Systemet som gikk under betegnelsen SMUBS (Shell Multiphase Underwater Booster Station) skulle pumpe en ubehandlet blanding av olje, gass og vann (og sand som fulgte med) fra produksjonsbrønnen til plattformen 6 kilometer unna. Avtalen presiserte at utstyret skulle være klar for testing hos Kongsberg Offshore i god tid før utplassering på feltet. Selve byggingen hadde en pris i underkant av 16 millioner, men utstyret var utviklet gjennom et tre års forskningsprosjekt til en verdi av 30 millioner kroner.

I løpet av halvannet år hadde dermed A/S Norske Shell tegnet kontrakter for mer 4,5 milliarder kroner.

Publisert 24. august 2018   •   Oppdatert 5. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk