Mating av dekket på Draugen

person Per Sælevik, Norske Shell
Tidlig på vårparten i 1993 skulle den mest kritiske delen av Draugen-prosjektet utføres. «Mating» på fagspråket, eller sammenkobling av betongstrukturen (GBSen - Gravity Base Structure) og dekket. GBS’en lå ute i Vatsfjorden ferdig støpt med sine 270 meter og dekket lå ved kai inne i Vats.
— Presisjonsarbeid. Dekket kobles sammen med betongunderstellet. Foto: Dag Magne Søyland/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Noen måneder før sammenkoblingen skulle skje, hadde understellet til Sleipner-plattformen havarert  i Gandsfjorden utenfor Stavanger. Betongen hadde ikke motstått trykket da den ble senket ned og kollapset. Diskusjonen gikk høylytt om Draugen ville tåle trykket når den skulle senkes ned.

mating av dekket, forsidebilde, historie,
Ikke mye av det høye betongunderstellet er synlig når dekket skal settes over. Foto: Dag Magne Søyland/Norsk Oljemuseum

Det var en enorm spenning da betongunderstellet ble senket nedover for at dekket, som var plassert på lekterne, skulle flyte over. Bare fire meter av betongstrukturen var over vann da lekterne med dekket kastet loss og beveget seg sakte over understellet.

Da utpumpingen startet, og GBS’en reiste seg sakte opp fra Vatsfjorden, og dekket begynte å løfte seg fra lekterene var det en enorm lettelse. Sammenkoblingen var et faktum. Det ble feiring, GBS’en hadde motstått kreftene fra dypet.

Veritas var ombord og utføre stabilitetstest. Plattformen ble hevet til dekket var 70 meter over havet, og hele plattformen krenget noen grader. Det var ikke helt fritt for at det var litt skummelt med høyden når plattformen krenget.

Publisert 30. juli 2018   •   Oppdatert 17. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *