Nødlanding mens brønn A5 synker

person av Trude Meland, Norsk Oljemuseum
Fredag 13.desember 2002 var en dag da beredskapen på Haltenbanken fikk prøvd seg. Dagen startet med et branntilløp på en av de andre installasjonene i Norskehavet.
— Faksimile fra Tidens Krav. (2002, 18. desember)
© Norsk Oljemuseum

Alle tilgjengelige ressurser ble mobilisert, slik det skal før man har full oversikt over situasjonen. Branntilløpet ble heldigvis raskt avklart, og like etterpå ble områdeberedskapen dirigert mot Draugen, der alarmen hadde gått. Et drønn hadde gått gjennom hele Draugen-plattformen da en av brønnene plutselig hadde begynt å sige, og en sjelden beslutning ble tatt om at alt ikke-essensielt personell skulle evakueres fra plattformen.  Helikopterevakueringen av personell var i gang da et annet helikopter som var på vei til Heidrun fikk problemer og måtte foreta en sikkerhetslanding på Draugen. Dermed ble helidekket på Draugen blokkert for videre evakuering med helikopter.

18 personer var på vei fra Kvernberget til Heidrun-plattformen da varsellysene begynte å blinke i cockpit. Pilotene fikk indikasjon på at temperaturen i halegirboksen var for høy. Helikopteret var av typen Super Puma MKII. Landingen på Draugen forgikk uten dramatikk og Statoil, som var operatør for Heidrun og ansvarlige for passasjerene, ville ikke bruke begrepet nødlanding, men heller en sikkerhetslanding.[REMOVE]Fotnote: Tidens Krav. (2002, 18. desember). Trippeltrøbbel på Haltenbanken.Men en ekstraordinær helikopterlanding var altså ikke det eneste Draugen-mannskapet hadde å slite med denne dagen. Fire dager tidligere startet problemene med en brønn . Og ikke en hvilken som helst brønn – det var Draugens beste! Situasjonen var så uoversiktlig at hele oljeproduksjonen måtte stenges ned.

Problemene startet under et planlagt brønnarbeid. Brønnen begynte å sige. Foringsrørene seig til sammen 44 centimeter. Men brønnen raste ikke sammen.

Tor Bjerkestrand var plattformsjef på Draugen denne dagen, og han forteller at dette var en ganske travel dag på jobb. Ikke minst ble det ekstra svett da det viste seg at helikopteret som sikkerhetslandet på Draugen midt i brønnhendelsen viste seg å ha et TV-team fra NRK om bord. De var på vei til Heidrun for å lage julereportasje, men i stedet ble de med i tellingen over personer som skulle evakueres fra Draugen på grunn av brønnhendelsen. Det hører med til historien at alt annet ordinært arbeid på Draugen ble stanset denne dagen, og det ble ikke delt ut arbeidstillatelser til andre oppgaver enn det som hadde med hendelsen å gjøre. NRK-teamet fikk dermed ikke filme,  og ingen hadde heller tid til å prioritere å stille til intervju med NRK ombord.

Helikopteret ble senere på dagen fløyet tilbake til Kristiansund uten passasjerer. Passasjerene som hadde blitt satt av på Draugen ble hentet av et annet helikopter senere på ettermiddagen og nådde destinasjonen noen timer senere enn planlagt.

Ingen forsto først hva eller hvorfor brønnen hadde rørt på seg. Brønnen ble stengt ned og Shell gikk i tenkeboksen. Shell-konsernet internasjonalt ble kontaktet, men ingen hadde vært borti en slik hendelse med en brønn før. Ingen, heller ikke i servicenæringen, hadde erfaring med en brønn som seig ned uten å rase sammen og derfor hadde de heller ingen løsning på problemet med det samme. Det viste seg at korrosjon nede i brønnen var årsak til hendelsen.

Etter hvert kom produksjonen fra de resterende brønnene i gang igjen, og Shell forsøkte å kompensere produksjonstapet med å øke produksjonen fra andre brønner på feltet.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad. (2003, 8. januar). Ingen forstår seg på Draugen-brønn.

Produksjonsstansen sammenfalt med den høyeste oljeprisen på to år. Oljeprisen var en konsekvens av en kritisk situasjon i Irak og den arabiske gulfen og uroligheter i Venezuela med streiker og demonstrasjoner. Norske Shell og rettighetshaverne så likevel ikke produksjonsstanden som tap av penger. Produksjonen ville bli tatt igjen senere. Men uten å vite til hvilken pris.

Det viste seg at oljeprisen fortsatte å stige. Med unntak av et lite dropp i mai påfølgende år. Problembrønnen ble senere reparert og kom i produksjon igjen. Selv om beredskap og samarbeid mellom operatørene fungerte som det skulle, ble dette likevel en dag som beredskapsapparatet på Haltenbanken sent glemmer.

Publisert 25. mai 2018   •   Oppdatert 18. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *