NC, Condeep og personene bak

person Finn Harald Sandberg, Norsk Oljemuseum
Da Norge ble oljenasjon i slutten av 1960-årene var det få som ventet at norske entreprenørbedrifter skulle bli blant de største leverandørene til den kommende utbyggingen i Nordsjøen.
— Støpearbeidene er så vidt i gang i byggedokken i Jåttåvågen ved Stavanger, der Draugen skal bygges. Representanter fra byggherren setter arbeidet i gang ved å slippe ut den første betongen av betongtobben. Foto: Norwegian Contractors/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum
om å jobbe på glid, parkering, jåttåvågen,
Det var mange som deltok i den gigantiske glidestøpen som fant sted i Jåttåvågen. Her står bilene parkert på rekke på rad. Foto: Norwegian Contractors/Norsk Oljemuseum

Condeep

Utviklingen av Condeep var et resultat av mange personers innsats. Her vil vi nevne tre som har betydd spesielt mye for resultatet.

Overingeniør Olav Mo utviklet ideen til Condeep-løsningen og betydde mye for den videre tekniske bearbeidingen. Han søkte senere patent på Condeep-plattformen.

Direktør Helge Molland hadde ansvaret for å utvikle det samarbeidet med andre selskaper og aktivt bearbeide markedet som var nødvendig for at et slikt pionerprosjekt skulle lykkes. Med sin entusiasme og gode argumentasjon gjorde han en stor innsats i denne krevende perioden.

Dr. techn. Olav Olsen, som var landets ledende ekspert på skallkonstruksjoner, ble engasjert helt fra begynnelsen av. Han utarbeidet den endelige løsningen som ble brukt for Beryl A, og hadde stor betydning for de løsninger som kom senere. Olav Olsen fikk den internasjonale utmerkelsen Gustave Magnels gullmedalje for designet av Draugen-plattformen i 1991 (se egen artikkel).

Plattformer med Condeep-design

Men med dannelsen av Norwegian Contractors (NC) i 1973, som et samarbeid mellom A/S Høyer-Ellefsen, Ingeniør F. Selmer A/S og Ingeniør Thor Furuholmen A/S skulle det vise seg at Norge hadde egne ressurser som kunne løse de nye store utfordringene.

Spesielt ble dette tydelig gjennom en helt uvanlig nyskapning- Condeep-plattformene (Condeep = Concrete Deepwater Structure). Disse plattformene introduserte spennbetong som byggemateriale som forente en rekke tekniske fordeler med kort byggetid og rimelige levetidskostander og dermed store besparelser for oljeselskapene.

Norwegian Contractors

Utviklingen av NC kan deles i tre perioder. Den første perioden startet i 1973 med kontrakten på den første Condeepen som ble levert til Mobils Beryl A i engelsk sektor av Nordsjøen.

De første fem årene var en typisk pionertid der fokuset var leveranser og mindre tid til videreutvikling. Denne perioden ble avsluttet med leveringen av Statfjord A og Frigg-plattformen TCP-2 (begge levert i løpet av 1977).

Den neste perioden omfattet årene 1978 til 1988 og inneholder byggingen av seks Condeep-plattformer – alle til lisenser der norske selskaper var operatør. Det var i denne perioden at myndighetene innførte krav om at også betongplattformene måtte kunne fjernes fra feltene etter at produksjonen var avsluttet. Derfor måtte alle Condeep etter 1980 designes for dette kravet.

Den siste perioden startet i 1988 med byggestarten på den første Sleipner-plattformen og ble avsluttet med leveransen av Troll-plattformen i 1995. Det er i denne perioden NC gjør et teknologisk sjumilssteg med flere nye plattformløsninger samtidig, både flytende og bunnfaste. Spesielt var havdyp ned mot 300 meter en utfordring, her ble Draugen et viktig produkt.

I april 1991 gikk Sleipner-plattformen til bunns i Gandsfjorden. Havariet fikk konsekvenser for hele NC og ga flere utfordringer for plattformene Draugen, Troll og Heidrun (se egen artikkel).

Byggearbeidet

Men det skulle jo også folk til for å bygge disse enorme konstruksjonene. Her er noen eksempler:

Det er mange som har tjent sine første oljepenger og finansiert studier ved hjelp av lange sommerdager på og ved Gandsfjorden. Noen har også sett på det å få oppleve livet rundt plattformene og byggingen av dem som livets store utfordring. En av dem er svensken Gunnar Gramnes som sommeren 1986 ville prøve oljeeventyret.

Han forteller:

«Vi var 1200. Vi kom fra Kamerun, Angola, Tsjekkoslovakia, Canada, Polen, Vest-Tyskland, England og naturligvis fra Finland, Danmark Norge og Sverige. Gamle erfarne bygningsarbeider som får de jobbene de vil ha. Unge som har flyktet fra arbeidsledigheten hjemme. Studenter fra universitetene og noen forventningsfulle eventyrere.»

Det fantes nesten like mange begrunnelser som sjeler. Men vi hadde alle to felles motiv. Vi skulle tjene penger og vi skulle delta i verdens hittil største glidestøp.

Selv hørte jeg til eventyrerne. I alle fall føltes det slik da jeg gikk om bord i toget på Stockholms sentralstasjon for å tilbringe 17 timer på reise til Stavanger.

om å jobbe på glid, parkering, jåttåvågen,
Betongunderstellet til Draugen begynner å ta form ute i fjorden. Foto: Norwegian Contractors/Norsk Oljemuseum

Jeg jobbet som støper og gudene skal vite at jeg fikk gjort noe. Den gamle funksjonærkroppen fikk et skikkelig sjokk av det første skiftet med åtte timers vedvarende sleping på ei trillebår med 150 kilo betong. Rundt og rundt på et stillas inne i celle E4. Når jeg fikk anledning til å ta meg en hvil etter fire timers intensiv jobbing hadde jeg vondt overalt og jeg var overbevist om at EVENTYRET skulle ta lutt etter bare et eneste skift.

Stemningen i celle E4 var på topp gjennom hele sommeren. Jeg hadde flaks, jobbet bare sammen med nordmenn. Og jeg glemmer aldri mine åtte cellekamerater og det samhold som utviklet seg mens vi slet med eller mot en stadig stigende glideform, ubarmhjertig i sitt faste tempo på 53 centimeter per skift.

om å jobbe på glid, jåttåvågen,
Arbeiderne på toppen av glidestøpen blir små i forhold til de store betongcellene. Foto: Norwegian Contractors/Norsk Oljemuseum

Jeg klarte å gjennomføre mine tolv ordinære skift og til og med ett ekstra og reiste hjem fra Stavanger betydelig sterkere og med bedre selvtillit enn noensinne og i dag er jeg stolt når jeg forteller til mine nysgjerrige kollegaer om døgnene på gliden. Stolt over å klart den store kraftprøven, stolt er det gode kameratskapet, stolt over kunnskapen om andre yrkesutøveres hverdag langt fra min egen virkelighet. Og stolt over å ha vært med på den fantastiske konstruksjonen en oljeplattform er.»[REMOVE]Fotnote: Steen, &., & Norwegian Contractors. (1993). På dypt vann : Norwegian Contractors 1973-1993. Oslo: [Norwegian Contractors]. (Forkortet og oversatt av artikkelforfatter)

Å jobbe på gliden har også inspirert til å skrive dikt slik som Erling Thu gjorde allerede på midten av 1970-tallet:

Bauta

Condeep med dei tre skafta
peikande mot himlen
ser så ferdig ut,
så traust og gamal
som frå evig tid.

Han er ikkje gamal,
eg var sjølv med
då han vart skapt.
Jernbindar var eg,
andre støypte.

Fort gjekk det ikkje, åtti centimeter på åtte timar
ja, hundre når ein sveitta mykje.
No står han der,
lik ein bauta
som alltid har vore.

Gløymt er slitet,
gløymt er sveitten,
gløymt er verken
– i veike kontorarmar.

Condeep står der,
støypt i slit og sveitte
i samspel
mellom folk, jern og betong.

Ein bauta
som snart skal senkjast
i havet.

Fra Thu, E. (1976). Condeep : Kvardagsdikt. Oslo: Ansgar.

NC i Vats. (1992-5).
NC i Vats. (1992-4). 
NC i Vats. (1992-3).

Publisert 14. mai 2018   •   Oppdatert 4. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *