Det skjeve tårn i Stavanger

person Finn Harald Sandberg, Norsk Oljemuseum
Fra midten av 1980 årene bygget Norwegian Contractors opp et meget aktivt betongteknologisk miljø i Norge. Det mest synlige resultat av NCs satsing innen material, produkt- og produksjonsutvikling, er det skjeve tårn i Hinnavågen – bedre kjent som Skråtårnet.
— 50 meter høyt og en helningsvinkel på 16 grader: dette er det skjeve tårnet i Stavanger. Foto: Norsk Fly og Flyfoto A/S/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Forsøket som ble gjennomført i februar 1984 hadde til hensikt å bevise at det var mulig å glidestøpe store skråstilte konstruksjoner med variabel diameter. I tillegg ønsket man å utvikle et nytt system for en konisk skråglid og utprøve dette i praksis i stor målestokk.

Da tårnet stod ferdig hadde det en høyde på 50 meter med en ytre diameter som varierte mellom 16 og 23 meter og en helningsvinkel på 16 grader. (Det skjeve tårn i Pisa heller ‘bare’ 4 grader). Veggtykkelsen varierte fra 75 til 100 centimeter. De øverste åtte meterne er bygget i lettbetong.

det skjeve tårn i stavanger, bygging, betongunderstell,
Foto: Eivind Wolff/Norsk Oljemuseum

Draugen hadde også en utfordrende geometri. Diameteren på skaftet varierte fra 44.50 m ved foten til 15 m ved vannlinjen og deretter kontinuerlig glid til en firkant på 25 x 25 m. Veggtykkelsen på skaftet varierte fra 160 til 70 cm.  Dette var krevende glidestøp som helt klart var basert på all NCs tidligere erfaring. Skråtårnet bidro med en økt trygghet for at man kunne glidestøpe med store variasjoner i helning, dimensjoner og geometri. Dette var helt i ytterkant av ‘state of the art’.

Tårnet ble etter pålegg fra Stavanger kommune planlagt som en midlertidig konstruksjon og utstyrt med kanaler for dynamitt, slik at det kunne jevnes med jorden etter bruk.

Men i NC så man muligheter. Flere ideer ble lansert, og to ble faktisk gjennomført. Det innvendige store tomrommet ble brukt til et sementlager i mange år. Lageret hadde en kapasitet på 9000 tonn med sement.

det skjeve tårn i stavanger, konferansesal,
Konferansesal med plass til 100 personer. Foto: Norsk Fly og Flyfoto A/S/Norsk Oljemuseum

På toppen av tårnet ble bygget en konferansesal med plass til 100 personer og med en utkikksplattform som gikk rundt hele bygget med en fantastisk utsikt til det vakre fjordlandskapet rundt Stavanger. Konferanserommet ble flittig brukt av NC fram til firmaet la ned virksomheten i Hinnavågen i 1994, senere er det også blitt benyttet til både til faglige arrangement og festlige anledninger.

I oktober 2007 ble tårnet åpnet for allmennheten. Som en liten kuriositet kan nevnes at Hinna menighet fikk leie det av Stavanger kommune i en periode. Det ble holdt en lang rekke gudstjenester oppe i Skråtårnet. Menigheten valgte imidlertid våren 2010 å si opp leieavtalen med kommunen. Leieforholdet ble avsluttet i september samme år.

det skjeve tårn i stavanger,
Utsiktsplattformen går rundt hele bygget og gir fantastisk utsikt. Foto: Norsk Fly og Flyfoto A/S/Norsk Oljemuseum

Stavanger kommune har lagt bort pålegget om fjerning av tårnet og tvert imot innlemmet det som en del av de byggverk som er vernet og står på en liste sammen med 57 andre bygg i byen som har fått et eget byhistorisk skilt.

Publisert 14. mai 2018   •   Oppdatert 4. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *