Kranen knakk

person av Trude Meland, Norsk Oljemuseum
En del av en kran knakk, og en testbag på 15 tonn falt i havet under testing på Draugen-plattformen.
— Kranløft på Draugen. Foto: Shadé Barka Martins/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Kranen på sørsiden av Draugen var blitt påmontert en forlengelse av kranbommen, slik at den skulle kunne nå områder den tidligere ikke hadde nådd. Under testing med overvekt på kranbommen, knakk utvidelsesdelen av, og falt i havet sammen med testbag og vaier.

Den eneste personskaden i hendelsen var en kranfører som i etterkant av uhellet klagde over nakkesmerter. Selve plattformen ble ikke skadet, siden innretningen falt i sjøen, 25 meter ut fra plattformen.

Det kunne ha gått verre dersom omstendighetene hadde vært annerledes, viste en granskingsrapport som Shell selv utredet.

Da kranvaieren røk, rullet den tilbake til et område på plattformen som ikke var avstengt. Alvorlige skader kunne oppstått dersom noen hadde gått forbi i det området.

Etter hendelsen ble alt mannskapet på Draugen gjort rede for og det ble rekvirert et helikopter som skulle se etter eventuell oljelekkasje. Det ble brukt undervannskameraer for å finne krandelen og samtidig sjekke om det hadde oppstått skader på undervannsutstyr.

Krandelen som falt av ble hentet opp fra sjøen fire dager senere. Den ble inspisert og det viste seg at den var feil designet. Bøyemomentet ble flyttet til feil område av kranbommen.

Hendelsen fikk ikke innvirkning på den normale produksjonen.[REMOVE]Fotnote: Sysla. (2013, 29. april). Kranbom på syv meter knakk.

Kran- og løft er et område det hvor historisk sett har skjedd mange alvorlige hendelser og der potensialet for skade er stort. Hendelsen på Draugen ble ikke gransket av Petroleumstilsynet. Selv om det hadde vært altfor mange hendelser knyttet til fallende gjenstander på plattformer på norsk sokkel ønsket ikke Ptil gå inn med egen granskning.

De gransket kun det de definerte som de aller mest alvorlige hendelsene. I stedet var det operatørselskapet som selv gjennomførte granskning for så å rapportere funnene til Petroleumstilsynet.[REMOVE]Fotnote: Tidens Krav. (2013, 4. oktober). Designfeil førte til Draugen-uhell.

Publisert 25. mai 2018   •   Oppdatert 18. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Shell søker om utslipp fra Draugen

person av Trude Meland, Norsk Oljemuseum
«Svart» smøreolje som rant ut fra Draugen fikk Miljødirektoratet til å reagere. Utslippet av smøreoljen var på 930 kilogram og utgjorde i 2012 nesten halvparten av utslippene av de mest miljøfarlige kjemikaliene på norsk sokkel. Utslippet i 2013 var noe lavere.
— Sjøvannspumpedekk. Foto: Shadé Barka Martins/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Det var under et tilsyn på Draugen Miljødirektoratet oppdaget utslippet, som var ulovlig fordi det ikke var søkt om utslippstillatelse for et kjent forbruk av dette kjemikaliet.

Oljen som rant ut var så miljøfarlig at den tilhørte gruppen svarte kjemikalier. Kjemikalier i svart kategori er stoffer som er lite nedbrytbare og medfører stor fare for bioakkumulering eller fare for at giftstoffene blir samlet opp i en organisme eller er svært akutt giftige. Selv om kun en liten bestanddel av kjemikaliet er i kategorien «svart kjemikalie» vil en slik tilsetting kategorisere hele produktet som «svart»

I utgangspunktet er det ikke er lov å slippe ut kjemikalier i svart kategori. Det kan gis tillatelse til bruk og utslipp dersom det er nødvendig av sikkerhetsmessige og tekniske grunner. Shell hadde ikke en slik tillatelse, og utslippet ble derfor regnet som ulovlig.

Grunnen til at Shell brukte denne smøreolje som har navnet Shell Turbo T32, var at det i betongskaftet sto en sjøvannspumpe som ifølge Shell blant annet var viktig for integriteten til skaftet. Shell mente de hadde dokumentert behovet for pumpen gjennom intern risikovurdering. En lekkasje i pumpen førte til utslippet. Utslippet hadde pågått helt siden pumpen ble installert i 2008. For å stoppe lekkasjen til sjøen måtte derfor pumpen skiftes ut eller stoppes. Siden pumpen var sentral for stabiliseringen av plattformen var det ikke aktuelt å skru den av.

At forbruket og utslippet av smøreoljen var så høyt i 2012 skyldes en teknisk feil i kjøleren på pumpen. Denne feilen ble rettet opp.

Shell satt i gang et arbeidet for å få skifte ut pumpen, men mente det ikke var mulig før i 2016 – fire år etter lekkasjen ble oppdaget. Produksjonen på Draugen kunne ikke fortsette i perioden fram til 2016 uten bruk av smøreoljen. De sendte derfor en søknad om midlertidig tillatelse til utslipp av smøreolje til Miljøverndirektoratet etter forurensningsloven.[REMOVE]Fotnote: Miljødirektoratet. (2013, 12. juli). Refser Shell for ulovlig utslipp på Draugen. Hentet fra  http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2013/Juli-2013/Refser-Shell-for-ulovlig-utslipp-pa-Draugen/, 9. november 2017 Søknaden ble datert 19. juli 2013.

Miljødirektoratet behandlet søknaden og fattet vedtak om tillatelse til midlertidig utslipp av smøreoljen Shell Turbo T32. Miljødirektoratet vektla at sikkerheten på Draugen ville bli svekket dersom Shell ikke fikk tillatelsen, og da måtte i så fall produksjonen på Draugen stenges ned. Tillatelsen ble gitt fram til utgangen av 2014, men Miljødirektoratet fremhevet i sitt tillatelsesbrev at de ville følge opp prosjektet om installasjon av ny pumpe uten utslipp til sjø.[REMOVE]Fotnote: Brev fra Miljødirektoratet til A/S Norske Shell av 6. februar 2014, ref: Mdir1323.

I en miljøvurdering som Shell fikk laget om utslippet kom det fram at hovedkomponenten ikke var giftig for vannlevende organismer og at den hadde en bionedbrytbarhet over 20 prosent, men den hadde et potensial for bioakkumulering. Rapporten konkluderte med at produktet burde klassifiseres i rød kategori selv om det fantes komponenter i svart kategori.

Miljødirektoratet la til grunn at sikkerheten på installasjonen ville kunne svekkes, og installasjonen risikerte nedstengning dersom midlertidig tillatelse ikke ble gitt. Dette ville gi store økonomiske tap. Direktoratet mente at utslippet av smøreoljen ikke ville ha for store miljøkonsekvenser for livet i havet.

Miljøorganisasjonen Greenpeace var ikke fornøyd med den midlertidige tillatelsen til utslipp: «Dersom utstyret lekker må lekkasjen stanses umiddelbart og oljen samles opp. Manglende vedlikehold og mangel på barrierer for utslipp til sjø kan ikke kompenseres ved tillatelser. Alt annet er lovbrudd og bør straffes deretter»[REMOVE]Fotnote: Miljødirektoratet. (2013). Høringsuttalelse fra Greenpeace: utslipp av smøreolje i svart kategori på Draugen (2013/181). Hentet fra http://www.miljodirektoratet.no/no/Horinger/Soker-om-midlertidig-tillatelse-til-utslipp-av-smoreolje-i-svart-kategori-pa-Draugen-2013181/Greenpeace-utslipp-av-smoreolje-i-svart-kategori-pa-Draugen-2013181/, 9.november 2017.

Norges Fiskarlag sendte også svar på høringen fra Miljøverndirektoratet. De tilrådde at det ble satt krav til at utslippene fra svart kategori ikke burde forekomme og at Shell måtte finne en annen løsning.

I et vedtak fra 16. mars 2015 fikk Shell tillatelse til normal drift av pumpen frem til nytt system var på plass. 

Publisert 25. mai 2018   •   Oppdatert 4. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Det er ikke lett med sommertid

person av Trude Meland, Norsk Oljemuseum
Det er mange som ikke klarer å tilpasse seg overgang fra vinter- til sommertid. Så heller ikke kontrollsystemet på Draugen.
— Kontrollrommet på Draugen. Foto: Shadé Barka Martins/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

I 2012 da klokken skulle stilles en time fram gikk alarmen, produksjonen ble stengt ned og mannskapet måtte gå i livbåtene. Nedstengingen skjedde automatisk da det oppsto dataproblemer i forbindelse med overgangen til sommertid. Det var aldri noe fare for mannskapet, mønstringen til livbåter var ren rutine ved slike hendelser.

Produksjonen var oppe igjen senere samme dag.[REMOVE]Fotnote: Tidens Krav. (2012, 27. mars). Draugen stanset av sommertid.

Sommertid ble innført i Norge første gang i 1916. Deretter i periodene 1943 til 1945 og 1959 til 1965. I 1980 ble det igjen innført sommertid. Siden 1996 har sommertid vært fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Ordningen ble opprinnelig innført for å spare strøm. I dag er det for å få kunne benytte seg mest mulig av dagslyset.

Publisert 25. mai 2018   •   Oppdatert 3. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Brønnhendelsen på Draugen

person av Trude Meland, Norsk Oljemuseum
I forbindelse med en kabeloperasjon på Draugen oppsto en uønsket situasjon. Det begynte med at en gassløftventil skulle skiftes ut. Det var i utgangspunktet en udramatisk hendelse. Norske Shell ønsket å oppgradere gasslaftventilen med en ny type ventil. Problemet var at gassløftventilen satt et stykke ned i brønnen og for å kunne få den opp møtte først en brønnsikringsventil som satt lengre oppe i brønnen trekkes ut.
— Lite hefte om faregjenkjenning, utgitt av Shell.
© Norsk Oljemuseum

Idet denne brønnsikkerhetsventilen ble trukket gjennom ventiltreet som sto oppe på plattformen, satte den seg fast. En brønnsikringsventil sitter i brønnen som en sikring eller barriere mot en utblåsning. Alle brønner skal ha flere slike barrierer. Men konsekvensen av at brønnsikringsventilen sto fast, var det nå bare en barriere igjen for å sikre brønnen. Det var en arbeidsventil som kunne opereres manuelt. Resten av sikringene i ventiltreet ble blokkert av brønnsikringsventilen.

Norske Shell, Ptil og Seawall, som var operatør for kabeloperasjoen, samarbeidet om å finne en løsning på den nå alvorlige situasjonen.[REMOVE]Fotnote: Petroleumstilsynet. (2011, 25. mai). Granskningsrapport, Bortfall av brønnbarrierer i forbindelse med kabeloperasjon på Draugen innretningen. (Aktivitetsnummer 005093016, 25. mars 2011). Hentet fra http://www.ptil.no/getfile.php/1314059/Tilsyn%20p%C3%A5%20nettet/Granskinger/2010_1367_Granskningsrapport%20etter%20hendelse%20p%C3%A5%20Draugen%20og%20varsel%20om%20p%C3%A5legg.pdf Løsningen ble å presse brønnsikringsventilen tilbake i brønnen. Så ble to mekaniske plugger satt ned i brønnen over brønnsikringsventilen.[REMOVE]Fotnote: Petroleumstilsynet. (2011, 23. mai). Pålegg til Shell etter brønnhendelse på Draugen. Hentet fra http://www.ptil.no/barrierer/palegg-til-shell-etter-bronnhendelse-pa-draugen-article7872-828.html Etter fire dagers intens arbeid, var brønnen sikret.

Norske Shell hadde umiddelbart etter hendelsen varslet Petroleumstilsynet (Ptil). Ptil vurdert den som så alvorlig at de bestemte seg for å igangsette granskning. Tilsynet konkluderte med at siden brønnen på et tidspunkt bare hadde en gjenværende barriere mot oljestrømmen hadde hendelsen storulykkepotensiale.

Tilsynet påpekte også at det under arbeidet med brønnoperasjonen hadde vært stor fare for fallende gjenstander i forbindelse med opprigging og at et eventuelt kabelbrudd kunne føre til at verktøystrengen falt ukontrollert innvendig i brønnen.

I granskningsrapporten kom det fram at Shell på flere punkt hadde brutt regelverket, blant annet gjennom mangelfull styring, risikovurdering og brønnkontroll.

At Norske Shell og Seawell ikke hadde stanset produksjonen fra resten av brønnene etter at brønnventilen satt seg fast, mente Ptil var et grovt brudd på sikkerheten. Selskapene burde ha stengt ned produksjonen på Draugen. Et eventuelt kabelbrudd kunne ha ødelagt den siste barrieren til brønnen, den manuelle arbeidsventilen. Da ville det ikke vært noen sperrer igjen som kunne holde oljestrømmen tilbake. Resultatet ville da vært en utblåsning.

Petroleumstilsynet ga A/S Norsk Shell varsel om pålegg etter granskningen av brønnhendelsen. Et varsel om pålegg er noen Ptil gir før et eventuelt pålegg Et varsel om pålegg er ikke en sanksjon, men en del av saksbehandling hvor Ptil ber selskapet gå igjennom og kommentere granskningen. Varselet kan ses på som et første steg før det fattes et enkeltvedtak.

Et pålegg derimot, er et enkeltvedtak bestemt ut fra regelverket og er juridisk bindende for mottakeren. I mai 2011 kom pålegget som innebar tre punkter som Shell måtte følges opp innen 1. juli samme år.

Det første var at selskapet både måtte vurdere og etterprøve egne kriterier for å videreføre brønnintervensjon i en brønn hvor barrierene ikke fungerte som de skulle, samtidig med at produksjonen fra de andre brønnene fortsatte.

Det andre var å vurdere egne kriterier for å iverksette interne undersøkelser eller granskning av alvorlige hendelser med bortfall av barrierer i brønnområdet på plattformen.

Det siste elementet var at Shell måtte vurdere egne kriterier for forsvarlig brønnkontroll og behov for risikoreduserende tiltak ved gjennomføring av brønnintervensjon.

Publisert 25. mai 2018   •   Oppdatert 18. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Is stanset produksjonen

person av Trude Meland, Norsk Oljemuseum
Sterk vind og minusgrader gjorde sitt for å stenge ned produksjonen på Draugen-feltet. Vind på 40 knop i kombinasjon med syv minusgrader ble for mye.
— Storm på Draugen-feltet. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Samme kveld som produksjonen stanset, gikk alarmen og alle om bord ble sendt i livbåtene. Unntaket var de med beredskapsoppgaver på plattformen. Årsaken til alarmen var at utstyr i brannskapet på helikopterdekket hadde frosset. Ingen av de 79 om bord ble sendt i land.

Dette var andre gang Draugen ble stengt ned på grunn av kulde. Forrige gang var en usedvanlig kald januar i 2001.[REMOVE]Fotnote: NTB. (2010, 23. februar). Is stanser produksjonen på Draugen.

Publisert 25. mai 2018   •   Oppdatert 18. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Mob-båt kantret

person av Trude Meland, Norsk Oljemuseum
Ingen kom til skade da fire personer havnet i sjøen etter at en mob-båt kantret ved Draugen-plattformen.
— En mob-båt blir senket ned fra plattformen i forbindelse med en øvelse i 2011. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Alle fire ble raskt tatt opp av vannet.[REMOVE]Fotnote: Sunnmørsposten. (2008, 10. april). Uhell på Draugen. Ironisk nok står mob for mann-over-bord. Det er en liten, hurtiggående redningsbåt. De fire som havnet i vannet hørte til om bord i standbyfartøyet «Ocean Sky» som lå ved Draugen. Det var godt vær og tilnærmet flatt hav da uhellet skjedde. De fire ble plukket opp av en annen mob-båt fra tankbåten «Tordis Knudtsen». Alle fire hadde overlevingsdrakt og var i god behold og uten fysiske skader etter hendelsen.

Publisert 25. mai 2018   •   Oppdatert 18. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Utslipp fra lasteslange

person av Trude Meland, Norsk Oljemuseum
I forbindelse med lasting av olje fra Draugen til tankfartøyet Navion Scandia oppsto et brudd i lasteslangen. Dette førte til at mellom tre og ti kubikkmeter olje rant ut på havet.
— Bøyelasteren Marie Knutsen laster olje fra lastebøyen på Draugen. Foto: Harald M. Valderhaug/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Dette ble regnet som et lite utslipp, men Ptil så likevel alvorlig på hendelsen og gransket den. Det var den andre hendelsen under oljelasting fra lastebøye på kort tid. Like før jul året før oppsto et brudd i lasteslangen på Statfjord-feltet som medførte et utslipp på om lag 4000 kubikkmeter. Disse to sakene måtte ses i sammenheng, mente Ptil. I tillegg hadde Shell hatt flere situasjoner med utslipp.[REMOVE]Fotnote: Adresseavisen. (2007, 14. desember). Måtte stenge Draugen.

Nå viste det seg at utslippet på Draugen skyltes at et sikkerhetsledd i lastesystemet hadde oppført seg akkurat som den skulle. Det hadde oppstått overtrykk i slangen og sikkerhetsleddet hadde blitt utløst. Oljesølet besto av oljen som på det aktuelle tidspunktet lå i slangen, ble sluppet ut for å lette trykket. Hvorfor overtrykket hadde oppstått, måtte selskapet derimot se nærmere på.[REMOVE]Fotnote: NTB. (2008, 10. januar). Vil ha driftsstans i Nordsjøen etter nytt oljeutslipp.

Petroleumstilsynet (Ptil) ga A/S Norske Shell likevel pålegg om å identifisere og gjennomføre nødvendige forbedringer i selskapets styring av lasteoperasjoner. Shell måtte også vurdere om det var andre forhold som burde forbedres.

Også Teekay Shipping Norway AS som var ansvarlige for Navion Scandia fikk pålegg etter oljeutslippene på både Draugen og Statfjord.[REMOVE]Fotnote: Petroleumstilsynet. (2008, 29. april).  A/S Norske Shell får pålegg etter gransking av oljeutslipp på Draugen. Hentet fra http://www.ptil.no/nyheter/a-s-norske-shell-far-palegg-etter-gransking-av-oljeutslipp-pa-draugen-article4477-702.html

Det var allerede planer om å skifte lastebøyen. Levetiden på Draugen var utvidet og det var derfor nødvendig å investere i nytt utstyr.

Les mer artikkel om lastebøyens historie

Publisert 25. mai 2018   •   Oppdatert 18. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Måtte stenge produksjonen

person av Trude Meland, Norsk Oljemuseum
Stuplivbåtene på Draugen skapte problemer. Det viste seg at takkonstruksjonen på livbåtene ikke ville tåle belastningen av fritt fall fra plattformdekket til havoverflaten som de var konstruert for.
— Nye livbåter er på plass på Draugen. Foto: Shadé Barka Martins/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Da Petroleumstilsynet (Ptil) ble gjort oppmerksom på problemene ga de Norsk Shell pålegg om å stenge ned produksjonen. Statoil fikk samme beskjed og måtte stenge ned produksjonen på Snorre A.

Begge selskapene hadde sendt inn søknad om å fortsette produksjonen med en minimumsbemanning. Ptil mottok også søknad om unntak fra regelverket for seks andre innretninger på norsk sokkel som har denne bestemte typen livbåter. Det gjaldt Statoil-innretningene Troll A og Heidrun, Hydro-innretningene Oseberg C, Brage, Troll B og Njord A.

Bare Draugen og Snorre A fikk avslag på søknaden. Til tross for avslagene valgte begge selskapene å fortsette produksjonen.

Beslutningen overrasket Ptil. Avslaget burde, ifølge Ptil medført at produksjonen ble stengt umiddelbart.

Grunnen til at de seks andre plattformene som hadde installert samme type livbåter, fikk dispensasjon var at disse livbåtene også kunne låres manuelt. I tillegg ble det satt krav til eget standbyfartøy, økt tilgjengelighet for helikopter, utvidet radardekning og planer for nedstengning av produksjon ved dårlige værforhold.[REMOVE]Fotnote: Petroleumstilsynet. (2006, 13. oktober). Ptil pålegger stans på Snorre A og Draugen. Hentet fra http://www.ptil.no/nyheter/ptil-palegger-stans-pa-snorre-a-og-draugen-article2906-702.html

I unntakssøknadene for Draugen og Snorre A var låring av livbåter ikke beskrevet som alternativ. Ptils vurdering var at kompenserende tiltak for evakuering av personell for Draugen og Snorre A. Innretningene ikke var tilstrekkelige til å oppnå et forsvarlig HMS-nivå. Det var grunnlaget for at Ptil avslo søknadene på disse innretningene, mens de seks andre fikk dispensasjon.

På Draugen var det ikke annet å gjøre enn å stenge ned produksjonen og sende folk i land. 38 personer ble igjen mens livbåtene ble forsterket i overbygget for å tåle drop til havoverflaten.

Shell var ikke fornøyd med pålegget fra Ptil om å iverksette stopp. Tilsynet hadde i utgangspunktet godkjent livbåtene, mens det var industrien selv som hadde tatt initiativ til å forbedre dem.[REMOVE]Fotnote: Adresseavisen. (2006, 14. oktober). Måtte stenge Draugen.

Produksjonen på Draugen kunne starte opp igjen bare et knapt døgn senere. Da kom dispensasjonen fra Ptil. Shell hadde sendt et nytt skriv til Ptil hvor kompenserende tiltak ble beskrevet. De skulle blant annet få på plass nye utløsermekanismer for manuell låring av livbåtene. I tillegg skulle det gjennomføres intensiv trening i låring av livbåtene til sjø. Unntaket fra regelverket gjaldt til fram til 1. desember. Da måtte livbåtene være utbedret.

På Snorre A fortsatte driftsstansen.[REMOVE]Fotnote: NTB. (2006, 16. oktober). Shell har gjenopptatt produksjonen på Draugen.

Publisert 25. mai 2018   •   Oppdatert 18. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Helikopter truffet av lyn

person av Trude Meland, Norsk Oljemuseum
Det er ikke ofte det skjer, men 15. mars 2005 ble et helikopter med 18 personer om bord truffet av lynet. Helikopteret var på vei fra Kristiansund til Åsgard B-plattformen da det måtte nødlande på Draugen. Ingen personer kom til skade.
— Super Puma på helidekk. Foto: A/S Norske Shell/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Helikopteret, av typen Super Puma, kjørte igjennom snøbyger da alle om bord plutselig hørte et kraftig smell. Pilotene antok det var et lynnedslag og valgte av sikkerhetsmessige årsaket å lande helikopteret raskest mulig. Draugen-plattformen var nærmeste sikre grunn og pilotene valgte å foreta en sikkerhetslanding der til tross for at det ikke kom opp feilmeldinger eller alarmer på helikopterets instrumenter.

Da helikopteret ble inspisert ble det funnet sotmerker på et av rotorbladene.[REMOVE]Fotnote: Adresseavisen. (2005, 16. mars). Helikopter truffet av lyn. Pilotene hadde mest sannsynlig rett. Smellet passasjeren hørte var et lynnedslag.

Helikopteret som måtte nødlande blokkerte helikopterdekket på Draugen. Det medførte den komplikasjonen at det ikke var mulig å få ned et nytt helikopter til å frakte de havaristene videre til Åsgard.

Hvordan endte denne historien?

I en rapport fra 2010 utarbeidet på vegne av Norske Shell, sammen med en rekke andre oljeselskap samt Luftfartstilsynet, konkluderer SINTEF med at tre av 13 helikopterulykker i Nordsjøen mellom 1999 og 2009, var relatert til lynnedslag. Elleve av de tretten helikopterulykkene skjedde på britisk side, bare to av dem på norsk. Ingen av ulykkene knyttet til lynnedslag skjedde på norsk side av grensen og ingen medførte omkomne. Nødlandingen på Draugen i 2005 er ikke med i denne studien som bare gjaldt Nordsjøen.

SINTEF mente at helikopterflyging alltid vil være utsatt for denne type risiko. Det var ikke utviklet en tilfredsstillende måte å detektere lyn på før det eventuelt slår ned i helikopteret. Det var likevel blitt betydelig tryggere å fly i denne perioden siden nyere helikopterteknologi gjorde at skadeomfanget av lynnedslag ville være mindre i 2009 enn ti år tidligere.

I perioden 1999 til 2009 forekom det ingen ulykker med lynnedslag på norsk sektor, men det ble i gjennomsnitt rapportert om to til tre hendelser med lyn hvert år.[REMOVE]Fotnote: Herrera, I., Håbrekke, S., Kråkenes, Hokstad, P.R. og Forseth, U. (2010). SINTEF rapport. Helikoptersikkerhetsstudie 3 (HSS-3), Trondheim 22. mars 2010. Hentet fra https://www.sintef.no/globalassets/upload/konsern/media/helikoptersikkerhetsstudie-3-hss-3-hovedrapport1.pdf

Publisert 25. mai 2018   •   Oppdatert 18. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Lekkasje på Draugen

person av Trude Meland, Norsk Oljemuseum
Produksjonen ble igjen stengt ned etter det ble oppdaget en lekkasje på Draugen-plattformen.
— Gassrør på Draugen. Foto: Shadé Barka Martins/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Det var en mindre lekkasje i et kondensatrør, men av hensyn til sikkerheten ble produksjonen stengt. Ingen av de 70 personene som oppholdt seg på plattformen ble evakuert.

Draugenproduksjonen hadde de siste årene vært stengt ned flere ganger på grunn av lekkasje.

Det ble funnet korrosjon i røret i forbindelse med lekkasjen.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad. (2005, 9. mars). Produksjonen på Draugen stanset. Når produksjonen først var stengt ned ble alle kondensatrørene i det aktuelle området sjekket, og det viste seg at det var mer rust enn forventet.

For å utbedre de omfattende rustskadene forble produksjonen stengt i over en uke.

Publisert 25. mai 2018   •   Oppdatert 18. oktober 2018
© Norsk Oljemuseum
close Lukk